Mindre tekster

Dhammapada

Vers om læren

1. Dobbeltvers

Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Som hjulet følger oksens fot
vil smerten alltid følge den
som taler og handler med onde tanker.

Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Så trofast som hans egen skygge
vil lykken alltid følge den
som taler og handler med gode tanker.

«Han hånte meg og slo meg,
beseiret meg og plyndret meg.»
Hos de som går og tenker slik
tar hatet aldri slutt.

«Han hånte meg og slo meg,
beseiret meg og plyndret meg.»
Hos de som ikke tenker slik
dør hatet stille bort.

For aldri kan vel dette skje:
at hat tar slutt av mere hat.
Av vennlighet tar hatet slutt,
det er en evig lov.

Men mange andre kan ikke innse
at vi gjør best i å beherske oss.
De som forstår det, derimot,
gjør slutt på kiv og strid.

Den som lever for nytelser,
som ikke har sansene under kontroll,
som fråtser i mat og er sløv og lat -
ham velter Mara like lett
som vinden et råttent tre.

Men den som ikke er nytelsessyk,
som lever med sansene vel kontrollert,
som spiser med måte, har tillit og kraft -
mot ham makter Mara slett ikke mer
enn vindpust mot klippemassiv.

Den som vil bære den gule kappe
men ikke er fri for feil,
usannferdig og tøylesløs -
han er ikke kappen verdig.

Men den som er uten feil,
som er vel befestet i god moral,
sannferdig og måteholden -
han er verdig den gule kappe.

De som tar usant for sant
og sannhet som usannhet ser,
de finner ikke det sanne,
men setter seg dårlige mål.

Men de som ser sannhet som sant
og usant som usannhet ser,
de finner fram til det sanne,
og setter seg fullkomne mål.

Som regnet trenger inn i
et dårlig tekket hus,
slik gjennomtrenger lidenskapen
et uutviklet sinn.

Som regnet ikke trenger inn i
et riktig tekket hus,
slik gjennomtrenger ikke lidenskapen
et velutviklet sinn.

Han sørger her og han sørger siden -
den som gjør ondt sørger dobbelt.
Han sørger og gremmes når han ser
hvor skitne hans gjerninger er.

Han gleder seg her og han gleder seg siden -
den som gjør godt han gleder seg dobbelt.
Han er glad og lykkelig når han ser
hvor rene hans gjerninger er.

Han lider her og han lider siden,
den som gjør ondt lider dobbelt.
«Ondt har jeg gjort!» - slik lider han,
og enda verre blir lidelsen
når han kommer i ulykkelige kår.

Han fryder seg her og han fryder seg siden,
den som gjør godt han fryder seg dobbelt.
«Godt har jeg gjort!» - slik fryder han seg,
og enda større blir fryden
når han kommer i lykkelige kår.

Hvis noen flittig kan sitere skriften,
men selv er slapp og ikke gjør deretter, -
han er som gjeteren som teller andres kveg,
selv har han ingen del i fellesskapet.

Selv om en annen lite kjenner skriften,
men lever i rettferdighet og etter læren,
har overvunnet dårskap, hat og lidenskap,
med fullendt visdom og med sinnet fritt,
og ikke binder seg til noe som helst -
han har i sannhet del i fellesskapet.

2. Årvåkenhet

Årvåkenhet er veien til det som ikke dør,
men slapphet er dødens vei.
Den som er årvåken dør ikke,
mens den slappe er alt som død.

De vise som til bunns har lært
årvåkenheten å kjenne,
de gleder seg ved årvåkenhet
og frydes i de edles sfære.

De vise som stadig mediterer,
som flittig og besluttsomt holder ut,
nibbana finner de, den uforlignelige
frihet fra alt som tynger.

Den årvåknes ry vil øke
når han er våken og besluttsom,
hans adferd ren og omtenksom,
og han lever rettferdig og sindig.

Med årvåkenhet og besluttsomhet,
selvkontroll og selvdisiplin
bør den vise lage ei øy
som flommen ikke kan skylle bort.

Enfoldige og tankeløse folk
lar slappheten ta overhånd.
Den vise, derimot, han vokter
årvåkenheten som sin dyreste skatt.

Henfall ikke til slapphet, og
befatning med sansenytelser.
For den som årvåkent mediterer
vinner den høyeste lykke.

Når den vise har drevet bort
sin slapphet med årvåkenhet
og steget opp i visdommens tårn -
selv uten sorg betrakter han
den sørgende menneskehet.
Liksom en som står på en fjelltopp
og ser på folk nedi dalen,
slik betrakter den vise de enfoldige.

Årvåken blant de slappe,
lys våken blant de sovende,
iler den vise fremad,
liksom en rasehest legger
bak seg et gammelt øk.

Gjennom årvåkenhet nådde Sakka
å bli gudenes øverste herre.
Man lovpriser årvåkenheten,
mens slappheten klandres av alle.

3l.
Den bhikkhu som frykter slapphet
og frydes ved årvåkenhet, -
som ild går han fram og brenner bort
alle hindringer, store som små.

Den bhikkhu som frykter slapphet,
men frydes ved årvåkenhet, -
han kan ikke falle tilbake,
for han står nibbana nær.

3. Sinnet

Som en pilmaker retter en pil,
slik retter den vise sitt flakkende sinn,
som er skiftende, nesten ustyrlig,
og vanskelig å holde i tømme.

Som en fisk trukket opp fra sitt hjem
i vannet, og kastet på land,
på samme vis spreller vårt sinn
for å unnslippe Maras velde.

Det er herlig å temme sinnet,
som er flyktig og vanskelig å fange,
og farer hvorhen det vil, -
et temmet sinn bringer lykke.

Den vise bør vokte sitt sinn,
det subtile, så vanskelig å se,
som farer hvorhen det vil, -
et vel voktet sinn bringer lykke.

Ensomt det vandrer så viden omkring,
skjult i det indre, ulegemlig, -
den som kan lære å temme sitt sinn
frir seg fra Maras lenker.

Den som er rastløs til sinns
og ikke kjenner den sanne lære,
som er ubalansert i sitt indre, -
finner ei fullkommen visdom.

Det fins ingen frykt for den våkne
som ikke har grumsete tanker,
som er ufordervet i sinnet
og hevet over godt og ondt.

Vit at vårt legeme er som ei krukke;
gjør derfor sinnet sterkt som en festning,
kjemp imot Mara med visdommens våpen,
vern om din seier og hold den ved like.

4l.
Akk! Snart skal dette mitt legeme
ligge henslengt på marken
uten bevissthet, kassert
som en råtten, ubrukelig stokk.

Et uordnet sinn
gjør deg mere skade
enn fiender gjør mot hverandre -
enn uvenner gjør mot hverandre.

Verken mor eller far
eller hele vår slekt
kan tjene oss slik
som et velordnet sinn.

4. Blomster

Hvem skal beseire denne verden
såvel som dødens og gudenes rike?
Hvem skal ta opp de veltalte sannhetsord
like så lett som en mann plukker blomster?

Eleven skal beseire denne verden
såvel som dødens og gudenes rike.
Han skal ta opp de veltalte sannhetsord
like så lett som en mann plukker blomster.

Når du ser at din kropp er som skum
og har innsett dens hildringsnatur,
da bryter du Maras blomsterpiler
og går usett av dødens konge.

Den mann som oppfylt av higen
plukker nytelsens blomster,
han overraskes av døden
som en sovende landsby av flom.

Den mann som oppfylt av higen
plukker nytelsens blomster -
hans endelikt rammer ham brått
lenge før han har nok.

Som når en bie kommer til en blomst
og samler nektar og flyr bort igjen med den,
men ikke skader blomstens duft og farge;
slik vandrer og den vise i sin landsby.

Se ikke på andres feilsteg,
hva andre har gjort og forsømt;
men se heller på hva du selv
har gjort eller unnlatt å gjøre.

5l.
Som en vakker og fargerik blomst
som imidlertid ikke har duft,
slik er den som har vakre, men fruktløse ord,
og som selv ikke handler deretter.

Som en vakker og fargerik blomst
som lar utbre sin herlige duft,
slik er den som har vakre og fruktbare ord,
og selv handler i samsvar med dem.

Liksom man kan lage mange
kranser aven haug med blomster,
slik bør og hver dødelig
gjøre mye godt i livet.

Blomsterduft kan ikke gå mot vinden,
ei heller duft av sandeltre,
jasmin og røkelse av tagara.
Men gode menneskers vellukt går mot vinden,
den gode sprer sin duft i alle retninger.

Sandeltre, tagara, lotus, jasmin -
alle har vellukt så fin;
men herligst
er duften av godhet.

Sandeltre og tagara -
å nei, de dufter svakt;
men duften av den gode stiger
opp blant englene.

Mara finner ikke veien
til de som eier sann moral,
som lever i årvåkenhet,
befridd gjennom fullkommen kunnskap.

Langs landeveien, blant rusk og rask
i avfallshaugens støv, -
selv der kan duftende liljer gro
til fryd for tanke og sinn.

Slik stråler også i visdomsglans
den fullkomment opplystes elev,
midt i den blinde folkehop
som selv er av støvets natur.

5. Den enfoldige

Lang er natta for den som er søvnløs,
lang er ei mil for den som er trett,
langt er kretsløpet for den enfoldige
som ikke kjenner den sanne lære.

Hvis ikke du finner på ferden din
en som deg selv, eller bedre,
så gå da i fasthet ensomt din vei,
i dårer er intet selskap.

«Sønner har jeg, og rikdom med!»
slik skaffer dåren seg bry.
For ingen er det som eier seg selv -
hva så med sønner og rikdom?

Den dåre som innser sin dårskap,
er nettopp i dette en vismann.
Men dåren som tror han er vis -
han er i sannhet en dåre.

Selv om den enfoldige omgås
med vismannen livet igjennom,
så fatter han ikke mer av læren
enn sleiva oppfatter suppesmaken.

Men når den forstandige omgås
den vise, om blott for en stund,
så fatter han læren umiddelbart,
som tunga oppfatter suppesmaken.

Enfoldige dårer ferdes
som fiender av seg selv.
Dårlige handlinger utfører de,
som modnes med bitre frukter.

Den gjerningen er ille gjort
som etterpå du angrer,
når du må høste fruktene
med tårer på ditt ansikt.

Men det er godt og riktig gjort
som ei du trenger angre,
når du kan høste fruktene
tilfreds og glad til sinns.

Så lenge hans ugjerning ikke er modnet,
den honningsøt ter seg for dåren;
men når hans ugjernings frukter blir modne,
da kommer lidelsen over ham.

Dåren må gjerne i månedsvis
spise sin mat av en bladspiss, -
han er ikke likevel verd en brøkdel
av den som har innsett sannheten.

7l.
Liksom nymelket melk ikke surner straks,
slik også med dårlige handlinger;
men glødende følger de dåren,
som ild under askedekke.

Den kunnskap en dåre skaffer seg
fører ham bare i ulykke, -
den knuser hans siste rest av fornuft
og dreper det beste i ham.

På falske premisser vil dåren berømmes,
blant bhikkhuer ønsker han aktelse,
i hjemmet vil han ha ledelsen
og av andre folk ønsker han ære.

«Både borger og munk skal mene
at dette er bare mitt verk.
Meg skal de følge som leder
i alle ting, store som små.»
Slik er en dåres ærgjerrighet,
hans stolthet og krav bare vokser.

En vei fører til ytre vinning,
en annen vei til nibbana.
Når bhikkhuen, Buddhas elev,
har sett dette slik som det er,
da finner han ikke lenger glede
i verdslige æresbevisninger,
men utvikler selvstendighet.

6. Den vise

En vis og forstandig lærer
som ser dine feil og som refser dem -
en slik bør du følge så ivrig
som viste han veien til skjulte skatter.
Den som følger en slik en,
ham går det bedre og ikke verre.

La ham formane, la ham gi råd,
og verne mot alt som er upassende.
For han er avholdt blant de gode,
men upopulær blant de slette.

Vær ikke sammen med dårlige venner,
ikke med nedrige mennesker;
vær heller sammen med gode venner,
ja, med de beste blant mennesker.

Den som drikker dypt av dhamma
lever i lykke med fred i sinn.
I dhamma, forkynt av den Edle,
vil alltid den vise fryde seg.

En vanningsekspert leder vannet,
en pil maker retter ut pila,
snekkerne bøyer til treverket,
de vise temmer seg selv.

Liksom vinden ikke kan rokke
ved klippen, sterk og massiv,
så rokkes heller ikke den vise
verken av ros eller klander.

Så dyp og klar som havet selv
blir og den vise når han hører
dhammas ord og mening

En god mann viser måtehold
hvor enn han måtte ferdes,
han prøver ikke prate seg
til sansenytelser.
Om lykke eller ulykke
vel skulle bli hans lodd,
så blir den vise enda verken
nedtrykt eller oppløftet.

Den som verken for egen eller for andres del
ønsker sønner, rikdom og herskerstilling,
ei heller egen framgang med urettmessige midler -
han er rettferdig, vis, og har sann moral.

Få er de blant mennesker
som når den andre stranda,
de aller fleste løper bare
opp og ned langs denne.

Men de som lever i samsvar med dhamma
når den er blitt vel forklart for dem,
de skal komme seg over, selv om
dødens makt er vanskelig å unnfly.

La vismannen forlate mørkets vei
og utvikle det lyse i seg selv,
når han ensom går bort fra hjemmet
til hjemløshet, ofte tung å bære.

La ham finne sin glede der
befridd fra sansenytelser,
uten å kalle noe sitt eget.
Der la den vise rense sitt sinn
fra alle forurensninger.

De som til fulle har oppøvd sitt sinn
i alle opplysningsfaktorene,
som i forsakelse finner sin glede
uten å gripe om noe som helst, -
disse, som stråler av indre lys
og har uttømt de negative tendenser -
de finner nibbana i denne verden.

7. Arahanten

For den som har vandret veien til ende,
som fri fra sorg har brutt alle bånd,
i alle henseender fullt ut befridd,
for ham finnes ingen feber.

Den oppmerksomme løsriver seg
og finner ei glede i hus og hjem;
hvert oppholdssted legger han bak seg,
som svanen forlater sin dam.

De som ikke samler i lade,
som inntar sin føde med omtanke,
som tar sikte på frigjøring
ved hjelp av tomhet og uvarighet,
deres vei er vanskelig å følge,
liksom fuglenes i himmelrommet.

De som har uttømt de dårlige tendenser,
som ikke bare tenker på mat,
som tar sikte på frigjøring
ved hjelp av tomhet og uvarighet,
deres spor er vanskelig å følge,
liksom fuglenes i himmelrommet.

Selv englene bøyer seg gjerne for han
som holder sansene vel i tømme,
som kusken holder en veltemmet hest;
når han har lagt bort sin stolthet
og ikke huser dårlige tendenser.

Det finnes intet kretsløp mer for den
som, liksom jorden, intet avviser,
men gjør sin gjerning ydmyk som en dørterskel -
han er liksom en innsjø ren og klar.

Tankene hans er harmoniske,
det samme hans ord og gjerninger,
når han gjennom fullkommen kunnskap
har funnet frihet og fred.

Den mann som ikke tror og ikke håper,
men gjennom egen innsikt ser det uskapte,
som bryter ut av kretsløpet og ikke lar seg forlede,
han er den største blant mennesker.

Der hvor en arahant holder til,
om den nå enn er høyt eller lavt,
i landsbyen eller i skogen -
der er det herlig å være.

Herlige er skogene,
der hvor mengden ikke trives,
der skal de nøkterne trives
som ikke jager det sanselige.

8. Tusener

Selv om noen har tusen ord
men alle er meningsløse -
ett eneste meningsfylt ord er bedre,
dersom det gir deg fred.

10 l.
Selv om noen har tusen vers
men alle er meningsløse -
ett eneste lite vers er bedre,
dersom det gir deg fred.

Om en deklamerer hundre vers
men alle er meningsløse -
ett eneste ord av dhamma er bedre,
dersom det gir deg fred.

Om noen i kamp skulle overvinne
tusen og tusen igjen -
er han dog den største seierherre
som overvinner seg selv.

For sannelig er det langt bedre
å overvinne seg selv enn andre
for den som har temmet seg selv
og alltid vandrer i måtehold.

For slik en person kan ingen,
nei, verken gud eller djevel,
ei heller engler av noe slag,
forandre hans seier til nederlag.

Du kan gjerne drysse offergaver hen i tusentall
i måned etter måned gjennom nesten hundre år,
men om du for et øyeblikk kan hedre en av de
som har utviklet seg selv,
så er det til større heder
enn slik hundreårig offervirksomhet.

Og kanskje er du en av de som vandrer ut i skogene
for der å tilbe offerilden gjennom hundre år,
men om du for et øyeblikk kan hedre en av de
som har utviklet seg selv,
så er det til større heder
enn slik hundreårig offervirksomhet.

Hva enn du kan ofre i verden
igjennom et år, med tanke på lønn,
det er ikke verd en fjerdedel
av det som respekt for den rettskafne er verd.

Den som alltid er ivrig etter
å hedre og ære de gamle,
han får framgang i disse fire:
levetid, skjønnhet, lykke og kraft.

Du kan leve i hundre år
i ondskap og tankeløshet -
bedre å leve en eneste dag
i godhet og meditasjon.

Du kan leve i hundre år
i dårskap og tankeløshet -
bedre å leve en eneste dag
i visdom og meditasjon.

Du kan leve i hundre år
i slapphet og uten energi -
bedre å leve en eneste dag
med full energisk innsats.

Du kan leve i hundre år
og ikke se oppkomst og undergang -
bedre å leve en eneste dag
og skue oppkomst og undergang.

Du kan leve i hundre år
og ikke se den udødelige vei -
bedre å leve en eneste dag
og se den udødelige vei.

Du kan leve i hundre år
og ikke se den høyeste sannhet -
bedre å leve en eneste dag
og se den høyeste sannhet.

9. Ondskap

Vent ikke med å gjøre det gode,
og vern ditt sinn mot det onde;
for den som er treg til å gjøre det gode
trives med det som er ondt.

Hvis du har gjort noe ondt
bør du ei gjøre det flere ganger,
og slett ikke finne din glede i det,
for oppsamlet ondskap gir lidelse.

Hvis du har gjort noe godt,
prøv da å gjøre det flere ganger
og finne din glede nettopp i det,
for oppsamlet godhet gir lykke.

Selv den onde kan ha det bra
så lenge det onde ikke er modnet,
men når det onde modnes,
da får den onde det vondt.

Selv den gode kan ha det ille
så lenge det gode ikke er modnet,
men når det gode modnes,
da får den gode det godt.

12l.
Man bør ikke undervurdere det onde
og tenke: «Det kommer nok ikke til meg.»
For selv ei vannkrukke fylles til slutt
av dråper som faller en etter en,
så selv om han samler det litt etter litt
så fylles en dåre av ondskap.

Man bør ikke undervurdere det gode
og tenke: «Det kommer nok ikke til meg.»
For selv ei vannkrukke fylles til slutt
av dråper som faller en etter en,
så selv om han samler det litt etter litt
så fylles den gode av godhet.

En kjøpmann som fører verdifull last
og bare har få i sitt følge,
han holder seg unna farlige veier;
og den som har livet kjært
han holder seg unna gift -
slik bør man holde seg vekk fra det onde.

Den som ikke har sår i handa,
han kan håndtere gift.
Giften kan ikke skade
den som er uten sår.
Det fins intet ondt for den
som selv ikke gjør noe ondt.

Den som krenker en skyldfri mann,
et rent og uplettet menneske, -
den dåren faller det onde tilbake på,
som fint støv kastet mot vinden.

Noen blir gjenfødt som mennesker,
illgjerningsmenn går til pinen,
de rettskafne går til lykkens land,
de fullkomne oppnår nibbana.

Ikke i himmelrommet
og ikke i havets dyp,
og heller ikke i bergets dypeste kløfter,
nei, ikke i hele verden
finnes et eneste sted
hvor du kan unnslippe følgene av din ondskap.

Ikke i himmelrommet
og ikke i havets dyp,
og heller ikke i bergets dypeste kløfter,
nei, ikke i hele verden
finnes et eneste sted
hvor døden ikke vil overmanne deg.

10. Vold

Alle skjelver for voldsbruk,
alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

13l.
Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og derved kommer til å skade andre -
han finner ingen lykke senere.

Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og passer på å ikke skade andre -
han finner også lykken senere.

Tal ikke sårende ord,
dem får du kanskje tilbake;
for hissige ord gjør vondt,
og gjengjeld kan ramme deg lett.

Hvis du forholder deg rolig
liksom en sprukken gongong,
da har du oppnådd nibbana,
fordi du er uten vrede.

Som gjeteren med kjeppen sin
driver kveget ut på beite,
driver alderdom og død
alle individers livsløp.

Dåren forstår det ikke selv
når han utfører dårlige handlinger,
men siden så får den uvettige
lide for det som han selv har gjort,
liksom en som fortæres av ild.

Den som øver vold mot de fredsommelige,
eller krenker de som er uten skyld,
han vil snart bli rammet
av ett av disse ti:

Enten et smertelig tap
eller en legemlig skade,
eller alvorlig sykdom
eller en skade på sinnet.

Vansker med myndighetene
eller en alvorlig anklage,
tap av slekt eller eiendom,
dette kan også ramme ham.

Eller så kan huset hans
bli ødelagt av ildebrann,
etter kroppens oppløsning
går dåren inn til pinen.

14l.
Ikke ved å ferdes naken
eller å ha langt, uryddig hår,
heller ikke ved å faste
eller sove rett på stein og mark;
heller ikke støv og skitt
og det å sitte lenge ned på huk
kan foredle den som ikke
selv har overvunnet tvilen sin.

Den som, selv om han er velkledd
går omkring i fred og harmoni,
vel behersket, stø og måteholden,
og har sluttet fred med alt som lever,
han er høyreist, filosof og bhikkhu.

Så sant her i verden det finnes
noen som bryr seg om andres mening,
så passer han seg for kritikk,
som en veltrenet hest for pisken.

Liksom en god hest, truffet av pisken,
bør du bli ivrig og rask.
Energisk, med tillit og god moral,
med meditasjon og oppmerksomhet,
med fullkommen kunnskap og adferd,
og med grundig vurdering av dhamma
skal du beseire all lidelse.

En vanningsekspert leder vannet,
en pil maker retter ut pila,
snekkerne bøyer til treverket,
den gode temmer seg selv.

11. Alderdommen

Hvorfor denne lystighet og latter
når det alltid brenner?
Innhyllet i mørke,
vil du ikke søke etter lyset?

Se på denne utstafferte dokka,
skrøpelig, en haug med sår på to bein,
fylt av allslags intensjoner -
her er intet fast å bygge på.

Nå er denne kroppen utslitt,
et sykdomsreir på sammenbruddets rand.
Snart så brister denne råtne haugen.
Sannelig, vårt liv tar slutt i døden!

Ser du disse bleke hodeskaller
slik de ligger strødd omkring
som gresskar spredd av høstens vinder -
hva finnes det vel her å hige etter?

En borg av knokler er bygd opp
og dekket til med kjøtt og blod,
og der bor alderdom og død
og overmot og hykleri.

15l.
Selv kongenes praktfulle vogner blir utslitt,
og likedan slites vårt legeme ned.
De Godes lære blir aldri foreldet,
for alle de beste forkynner den.

Den som lite lærer
eldes som en stut.
Kjøttet hans det vokser,
men ikke hans forstand.

Mange fødslers kretsløp gjennomgikk jeg,
søkte husets byggmester, men fant ham ei.
Smertefullt det er å fødes gang på gang!

Byggmester! Nå har jeg sett deg!
Huset skal du ikke bygge om igjen.
Nå er alle bjelker brukket,
mønsåsen er ødelagt;
sinnet mitt har nådd det ubetingede,
alt begjær tilbakelagt!

Den som har unnlatt å lutre seg selv,
og ikke har lagt seg opp gods i sin ungdom,
hentæres liksom tilårskomne hegrer
i myrdammer tomme for fisk.

Den som har unnlatt å lutre seg selv
og ikke har lagt seg opp gods i sin ungdom,
ligger tilslutt der som bortskutte piler,
lengter forgjeves til hensvunne dager.

12. Seg selv

Den som holder av seg selv
bør ta seg vel i vare.
En av de tre nattevakter
bør den vise være våken.

Først bør den vise befeste seg selv
i det som er riktig og rett, -
deretter kan han gi råd til andre;
så unngår han skinnhellighet.

Hvis du selv gjør nettopp det
du råder andre til,
kan du, ettersom du selv
er temmet, også temme andre;
for det er ikke lett
å temme seg selv.

For du er din egen frelser,
hvilken annen frelser finnes det vel?
I et veltemmet sinn der har du en frelser
som ikke du finner maken til.

Det onde som man selv har gjort,
tenkt ut og satt i verk;
det knuser dåren like effektivt
som diamanten kløver en falsk juvel.

Den som lar ondskap og råttenskap
omslynge seg som en kvelende plante,
gjør mot seg selv nettopp det som hans verste
fiender vel kunne ønske ham.

Det er lett å gjøre det som er dårlig
og skadelig for en selv.
Men det som er nyttig og godt, det er sannelig
ytterst vanskelig å gjøre.

Den som i sin uforstand
og ut fra uholdbare teorier
spotter de edles
de verdiges og de rettferdiges budskap -
han frembringer frukter til eget forderv
liksom et katthaka-siv.

I den grad du selv gjør det onde
vil du forsøple deg selv.
I den grad du selv lar det onde bli ugjort
vil du foredle deg selv.
Renhet og urenhet bor i deg selv,
ingen kan gjøre en annen ren.

Ingen bør gi avkall på sitt eget beste
til fordel for andres, om det enn er stort.
Når man har funnet ut hva som er best for en selv,
da bør man ivrig forfølge det høyeste gode.

13. Verden

Man bør ikke følge en simpel lære
og ikke leve i slapphet,
man bør ikke henge ved vrangforestillinger
eller ved verdslige ting.

Stå opp! og vær ikke lenger så slapp,
men gå den gode dhammas vei.
Den som vandrer i dhamma lever lykkelig
både i denne verden og i den andre.

Ferdes ikke på dårlige veier,
men gå den gode dhammas vei.
Den som vandrer i dhamma lever lykkelig
både i denne verden og i den andre.

Se på verden som ei boble,
se den som en hildring.
Dødens konge ser ikke den
som betrakter verden slik.

Kom og se på denne verden,
den ligner en glorete paradevogn;
her synker dåren til bunns,
men vismannen er ikke interessert.

Den som før har vært slapp,
men siden har våknet til handling,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.

Den som med gode gjerninger
gjør opp for det han har gjort av vondt,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.

Forblindet er denne verden,
bare et fåtall når innsikt,
bare et fåtall kan fri seg som fuglen
fra nettet, og nå fram til lykkens land.

Svanene følger solens bane,
en magiker flyr gjennom lufta;
den vise slår Mara og hele hans hær
og lar seg gli bort fra verden.

Den som først har brutt med sannheten
og tatt et løgnens ord i munn,
som avviser den annen verden -
for ham er intet ondt umulig.

En gnier kommer aldri til englenes verden,
og dåren setter ikke pris på gavmildhet.
Den vise, derimot, har ekte giverglede,
og nettopp derfor blir han lykkelig etterpå.

Bedre enn enevoldsmakt på jorda
eller å komme til himmelen
eller ha makt over alle verdener -
Sotapattis frukt er det beste av alt.

14. Budda - den oppvåknede

Hvordan vil du forføre en oppvåknet?
Han har ingen svake punkter
og hans dimensjoner er grenseløse.
Hans seier kan ingen omstøte
og ingen i verden når opp til den.

Hvordan vil du forføre en oppvåknet?
Han har ingen svake punkter
og hans dimensjoner er grenseløse.
I ham finnes intet giftig og klebrig
begjær, som kan føre på villspor.

Selv englene beundrer ham,
den vise og meditasjonsengasjerte,
den våkne og fullkomment opplyste,
som trives i fordringsløs ro.

Det er ikke lett å fødes som menneske,
det er ikke lett å leve som dødelig,
det er ikke lett å få høre sann dhamma,
det er ikke lett å nå oppvåkning.

Å unngå å gjøre det onde,
gå inn for å gjøre det gode,
foredle sitt eget sinn, -
det er de oppvåknedes budskap.

Den edleste form for askese
er standhaftig tålmodighet,
men høyest av alt er nibbana,
så sier de oppvåknede.
Den som er andre til skade
er slett ingen munk,
og heller ikke en sann filosof
er den som er andre til men.

Å ikke skade eller fornærme,
å være behersket i samsvar med normen,
å spise med måte,
å føre et stille og rolig liv
og dvele i høyere tankeplan, -
det er de oppvåknedes budskap.

Nytelseslysten ble ikke mettet
selv om det regnte med penger.
Vis er den som har innsett det,
at i vellyst er smerte men intet behag.

Selv ikke himmelske gleder
ville han finne behag i.
Den som har lært av de fullkomment oppvåknede,
finner behag i å slukke begjæret.

Folk som skjelver av frykt
søker seg mang en slags tilflukt:
templer og hellige trær,
parker, skoger og åser.

Men dette er ingen sikker tilflukt,
dette er ikke den beste tilflukt.
Den som tar tilflukt på slikt et sted,
får ingen frihet fra det som gjør vondt.

Men den som tar sin tilflukt
i Buddha, Dhamma og Sangha,
ser med fullkommen innsikt
de fire edle sannheter:

Sannheten om lidelsen,
og hvordan den blir til,
om dens overvinnelse,
og om den edle åttedelte vei
som fører til lidelsens lindring.

Dette er en sikker tilflukt,
dette er den beste tilflukt.
Den som tar sin tilflukt slik
blir fri fra alt som gjør vondt.

Det er ikke lett å finne
et virkelig edelt menneske,
han blir ikke født hvor som helst.
Der hvor en sådan vismann blir født
blir det til lykke for hele hans ætt.

En lykke er det at oppvåknede står fram,
en lykke er å bli undervist i den sanne lære,
en lykke er at forsamlingen har enighet,
en lykke er de eniges iherdighet.

Den som gjør ære på disse ærverdige, -
en av de oppvåknede eller av deres elever,
de som har lagt alle hindringer bak seg
og overvunnet sorg og klage, -

den som gjør ære på slike, -
på de som har oppnådd nibbana
og ikke har noe å frykte lenger, -
ingen kan måle de gode fortjenester
som han da legger seg opp.

15. Lykken

Sannelig lever vi lykkelig,
uten hat blant de hatefulle.
Midt iblant hatende mennesker
lever vi uten hat.

Sannelig lever vi lykkelig,
sunne midt blant de usunne.
Midt iblant usunne mennesker
lever vi her i sunnhet.

Sannelig lever vi lykkelig,
uten begjær blant de grådige.
Midt iblant grådige mennesker
lever vi uten begjær.

Sannelig lever vi lykkelig,
vi som ingenting eier.
Vi skal leve av glede,
liksom de strålende guder.

Seier er årsak til fiendskap,
for den som har tapt har det vondt.
Lykkelig den som har fred i seg selv,
som hever seg opp over vinning og tap.

Det fins ingen ild som begjærets ild,
det fins ingen ulykke verre enn hat,
og ingen smerte er verre enn den som
bor i personlighetens eksistens.
Det fins ingen lykke større enn fred.

Hunger er den verste sykdom,
livsimpulsene den største smerte.
Den som virkelig har innsett dette,
ser nibbana som den største lykke.

Helse er det største gode,
trivsel er den største rikdom,
den trofaste den beste frende,
nibbana er den største lykke.

Den som har drukket av stillhetens
og ensomhetens nektar,
blir fri fra frykt og ondskap
idet han nyter av dhammas essens.

Det er herlig å se de edle,
og samvær med dem bringer alltid lykke.
Så lenge man slipper å se de dåraktige
kan man bestandig bli lykkelig.

For den som omgås med dårer,
sørger i lange tider.
Samvær med dårer er alltid
så pinlig som med en uvenn,
mens samvær med vise, derimot,
er som å møtes med skyldfolk.

Følg derfor den som er edel og vis,
innsiktsfull, plikttro, tålmodig og lærd.
Hold følge med gode, forstandige folk,
som månen følger stjernenes veier.

16. Det som er kjært

Den som driver med det som ikke bør gjøres,
som ikke øver seg opp i det som bør øves,
forkaster det nyttige, griper til det bekvemme, -
han kan misunne den som foredler seg selv.

Søk ikke omgang med det du har kjært,
og aldri med det som du ikke har kjært;
for smertefullt er det å savne det kjære
og omgås med det som du ikke har kjært.

21l.
Hold derfor intet som kjært,
for vondt er å skilles fra det du er glad i.
Det fins ingen bånd for den som verken
har forkjærlighet eller motvilje.

Av det som er kjært oppstår sorg,
av det som er kjært fødes frykt.
Den som har fridd seg fra det som er kjært
har ingen sorg, hva så med frykt?

Av attråen oppstår sorg,
av attråen fødes frykt.
Den som har fridd seg fra attrå
har ingen sorg, hva så med frykt?

Av nytelsen oppstår sorg,
av nytelsen fødes frykt.
Den som har fridd seg fra nytelsen
har ingen sorg, hva så med frykt?

Av vellysten oppstår sorg,
av vellysten fødes frykt.
Den som har fridd seg fra vellysten
har ingen sorg, hva så med frykt?

Av begjær oppstår sorg,
av begjær fødes frykt.
Den som har fridd seg fra alt begjær
har ingen sorg, hva så med frykt?

Den som har innsikt og høy moral,
lever rettferdig og taler sannhet
og passer sine egne ting -
ham vil folk holde av.

Hvis du lar din tanke være fylt
av lengsel etter det uutsigelige,
og ikke binder tankene til vellyst,
kan du kalles en som går oppad.

Når noen trygt har kommet hjem
etter å ha vært lenge bortreist,
møter slekt og venner ham
og ønsker ham velkommen.

Og liksom hans slektninger møter sin kjære,
slik vil hans gode gjerninger
ta imot den som har handlet godt,
når han forlater denne verden
og kommer fram til den neste.

17. Sinne

Vær ikke sint, og gi avkall på stolthet,
gå rolig forbi alt som binder.
Lidelsen kommer aldri til den
som ikke henger ved navn og form,
og ikke regner noe som sitt.

Hvis du er i stand til å betvinge
ditt raseri som nettopp velter fram,
som om det var ei vogn du holdt tilbake
når hestene var ved å løpe løpsk;
da kaller jeg deg virkelig en kjørekar -
de andre bare griper etter tøylene

Med vennlighet vinner du over den sinte
med godhet over den onde.
Med gavmildhet kan du en gnier beseire
og løgneren med sannferdighet.

Hold deg til sannheten, bli ikke sint,
gi av det lille du har når man ber deg.
Følger du disse tre grunnsetninger,
kommer du englene nær.

De vise, som aldri er noen til skade,
som alltid har kroppen sin under kontroll,
de går til det stedet hvor døden ei finnes,
dithen hvor sorgene ikke er til.

I den som alltid er våken,
som trener seg dag og natt,
og setter nibbana opp som sitt mål, -
i ham forsvinner alt negativt.

Dette er gammelt, min Atula,
det er ikke nytt av idag:
man klandrer den som forholder seg taus,
man klandrer den som taler mye,
selv den som taler med måte blir klandret.
Ingen her i verden unngår klander.

For aldri har det vært,
og aldri vil det finnes,
og heller ikke fins det nå
et menneske som bare roses,
eller bare kritiseres.

Men den som de vise lovpriser
når de har testet ham dag etter dag,
og funnet at han er forstandig,
har innsikt og god moral,
og at hans framferd er uten feil, -

hvem er da verdig å klandre en slik en?
Han er så ren som det pureste gull.
Til og med englene priser ham,
han lovprises endog av gud.

Vokt deg for hissige handlinger,
og ha full kontroll over kroppen.
Legg bort all dårlig oppførsel,
og hold deg til gode gjerninger.

Vokt deg for hissige ord,
og ha full kontroll over talen.
Legg bort all dårlig tale,
og hold deg til gode ord.

Vokt deg for hissige tanker,
og ha full kontroll over sinnet.
Legg fra deg alle dårlige tanker,
og hold deg til de som er gode. 234.
Den vise behersker kroppen,
og talen sin likeså.
Tanken behersker han like godt,
da er han i sannhet sin egen herre.

18. Pletter

Du er som et vissent løv nå,
og dødens sendebud venter på deg.
Du står ved terskelen til din bortgang,
og du er ikke utstyrt for reisen.

Gjør deg en lampe,
anstreng deg straks og bli vis!
Plettfri og feilfri skal du nå fram til
de opphøydes himmelske plan.

Nå går livet ditt mot sin slutt,
og du har kommet døden nær.
Det fins ingen hvileplass underveis,
og du er ikke utstyrt for reisen.

Gjør deg en lampe,
anstreng deg straks og bli vis!
Plettfri og feilfri skal du ei mere
gjennomgå fødsel og forfall.

Litt av gangen, med tiden til hjelp,
kan den som er vis fordrive
alt smuss fra sitt eget sinn,
liksom smeden hamrer ut sølvet.

Rusten fortærer jernet
enda det er dens opphav.
Slik vil fråtserens egne gjerninger
føre ham ut i ulykke.

24l.
Skriftenes plett er å ikke bli lest,
hjemlivets plett er likegladhet,
kroppens plett er sløvhet,
vaktmannens plett er døsighet.

Kvinnens plett er usømmelig atferd,
giverens plett er gjerrighet,
tankens plett er ondskap,
både her og i neste verden.

Men verre enn alle disse pletter
er uvitenheten, den styggeste plett.
Denne pletten må fjernes, bhikkhu,
så skal du plettfri være.

Livet er lett for den hensynsløse,
for ham som er frekk som ei skjære,
kjepphøy og nesevis, grisk og ustyrlig;
som lever et tarvelig liv.

Men livet er hardt for den hensynsfulle,
som alltid søker det rene,
åpen til sinns og fordringsløs;
som lever i innsikt og renhet.

Den som dreper et levende vesen,
som farer med urett tale,
som tar det som ikke blir gitt ham her,
og går til en annens make, -

som henfaller til nytelse
av rusmidler, - den arme dåre
graver opp sine egne røtter
her i denne verden.

Så skal du vite, min gode venn,
at dårlig vaner er vonde å vende.
La ikke griskhet og uvaner trekke deg
rundt i langvarig lidelse.

Et menneske gir ifølge sin tro,
og etter sin velvilje.
Den som derfor er misfornøyd
med mat og drikke som andre har gitt,
oppnår ingen konsentrasjon,
verken ved natt eller dag.

Men den som fullstendig har utryddet misnøyen,
og rykket den opp med rota,
han vil oppnå konsentrasjon,
både ved natt og ved dag.

Det fins ingen ild som begjærets ild,
det fins intet grep som hatet,
det fins intet nett som uvitenheten,
det fins ingen elv som tørsten.

Andres feil er lett å se,
men ikke dine egne.
Andres vil du avsløre
og vise for all verden,
men dine egne vil du skjule,
som en uheldig falskspiller.

Den som følger med i andres feil
og alltid står beredt til å bebreide, -
hans dårlige tendenser tiltar, .
og han står fjernt fra å bli kvitt dem.

Det fins ingen fotspor i lufta,
utenfor fins ingen sann filosof.
Folk flest trivs med sin livsløgn,
men slikt ligger fjernt for en Tathagata.

Det fins ingen fotspor i lufta,
utenfor fins ingen sann filosof.
Det som er sammensatt er ikke evig,
det fins intet svik i de oppvåknede.

19. Den rettskafne

Det er ikke dermed sagt
at du er rettskaffen,
fordi om du med brask og bram
vil veilede andre i hva som er rett.
Men om du sindig overveier
både rett og galt,
da kan du kalles vis.

For den som rolig veileder andre,
saktmodig, i samsvar med dhamma, -
han kan kalles rettskaffen, vis,
og rettferdighetens vokter.

Man er ikke dermed vis
fordi om man snakker mye.
Den kan i sannhet kalles vis
som er fredelig, vennlig og uten frykt.

Man er ingen kjenner av dhamma
fordi om man snakker mye.
Men den som lever i dhamma
og ikke forsømmer den,
han skal kalles en kjenner av dhamma
selv om han ikke er lærd.

Man er ikke dermed en Eldre
fordi om ens hode er grånet.
Hvis man bare er modnet i alder,
da er man eldet forgjeves.

26l.
Nei, han som er sann og rettferdig,
behersket og vennlig, med selvdisiplin;
han, den vise og rene i hjertet,
han kan i sannhet kalles en Eldre.

Vakre ord er ikke nok,
ei heller vakkert utseende.
Man er intet virkelig edelt menneske
hvis man er gjerrig, falsk og misunnelig.

Men den som fullstendig har utryddet dette,
og rykket det opp med rota,
han, den forstandige, fri fra alt hat,
han er et virkelig edelt menneske.

Man blir ikke munk ved å rake av håret
hvis man er troløs og umoralsk.
Hvordan kan vel han være munk,
som er fylt av begjær og grådighet?

Men han som fullstendig har undertrykt ondskapen
både i stort og smått,
kalles en munk nettopp derfor
at alt det onde er brakt til opphør.

Man er ikke munk bare fordi
om man lever av almisser.
Selv ikke den som påtar seg alle reglene
blir med det en virkelig munk.

Den som fører et edelt liv
og hever seg over godt og vondt,
og vandrer i verden med visdom,
han kan kalles en munk.

Man blir ikke vismann bare ved taushet,
hvis man er uvitende og dum.
Den er vis som veier omhyggelig,
og derpå velger ut det som er godt

og likedan forkaster det onde, -
nettopp derfor så er han vis.
Han kalles en vismann nettopp fordi
han overveier begge verdener.

Man kan ikke kalles edel
når man skader levende vesener.
Men ved å la alle levende vesener
være i fred, er man edel.

Ikke ved regler og ritualer
eller ved lærdom stor,
heller ikke ved meditasjon
eller en ensom bolig

skal jeg nå fram til frihetens lykke,
den som mengden ikke kan oppnå.
Bhikkhu! Vær ikke sikker
før du grundig har luket bort
dine negative tendenser!

20. Veien

Av alle veier er
den åttedelte den beste.
Av alle sannheter
er de fire de beste.
Av alle læresetninger
er frihet fra lidenskap den som er best.
Av alle de som går på to
er den som har innsikt den beste.

Dette er veien, det fins ingen annen
som leder til innsikt og renhet.
Denne skal dere følge,
så narres Mara på villspor.

Dersom dere følger den,
skal dere gjøre en slutt på lidelsen.
Denne veien gjorde jeg kjent
så snart jeg lærte å fjerne brodden.

En Tathagata viser veien,
selv må du gjøre det som skal til!
Den som mediterer og følger veien
blir fri fra Maras lenker.

Alt som er sammensatt er foranderlig.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.

Alt som er sammensatt er underlagt lidelse.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.

Alle ting er uten jeg-substans.
Den som i visdom innser dette,
vender seg bort fra lidelsen.
Dette er veien til renhet.

Den som til tross for ungdom og styrke
ikke står opp selv når det er på tide,
treg og slapp og lite besluttsom,
en slik finner ikke veien til visdom.

28l.
Man bør vokte sin tale vel,
og holde sinnet under kontroll,
og ikke utføre dårlige gjerninger.
Disse tre handlingsmåter bør renses,
så kan du følge vismannens vei.

Iherdig trening skaper innsikt,
med treningens forfall forfaller og innsikten.
Når du kjenner til disse to veier
som fører til framgang og stagnasjon,
bør du se til å ordne deg slik
at innsikten din kan øke.

Hogg ned skogen, men ikke ett tre!
I skogen lurer det farer.
Når du har hogd ned skog og kratt,
skal du bli fri fra skogen, bhikkhu.

Så lenge mannens begjær etter kvinner,
ja, selv det minste, ikke er avskåret, -
så lenge er hans tanker bundet,
som en diende kalv til sin mor.

Skjær over egenkjærligheten
slik som du plukker høstens lotus.
La fredens veier føre deg fram
til nibbana, det som Buddha har pekt på.

«Her skal jeg bo i regntida,
og her gjennom sommer og vinter.»
Slik tenker dåren og innser ikke
at noe kan komme i veien.

Den mann som fylt av higen
beruses av sønner og buskap,
han overraskes av døden
som en sovende landsby av flom.

Det er ingen hjelp i sønner,
og ikke i far eller andre slektninger.
Den som blir grepet av døden
kan ikke hjelpes av sine nærmeste.

Så la da den vise og gode
som innser hva dette betyr,
hurtigst mulig rydde den veien
som fører fram til nibbana.

21. Forskjellig

Om man kan vinne en større lykke
ved å gi slipp på en mindre lykke,
da er man klok om man slipper den lille
og retter sitt blikk mot den store.

Den som vil bli lykkelig
ved å gjøre andre vondt,
snøres inn i hatets bånd
og kommer ikke løs fra dem.

De dårlige tendenser øker i den
som forsømmer å gjøre det som han burde,
men tvertimot gjør det han ikke bør,
og er overfladisk og arrogant.

De dårlige tendenser svinner i den
som stadig retter sin oppmerksomhet
mot observasjon av kroppens natur,
som ikke gjør det som ikke bør gjøres,
men holder fram i det som han bør
med våken og klar forståelse.

Den høyreiste går uforstyrret
når han har drept sin mor og far,
to konger av edel byrd,
og ruinert både land og folk.

Den høyreiste går uforstyrret
når han har drept sin mor og far,
to konger fylt av lærdom,
og en tiger som nummer fem.

Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Buddhas natur.

Gotamas elever
er all tid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Dhammas natur.

Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter Sanghas natur.

Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
betrakter kroppens natur.

Gotamas elever
er alltid lysvåkne -
de som både dag og natt
frydes ved nestekjærlighet.

Gotamas elever
er alltid Iysvåkne -
de som både natt og dag
frydes ved egenutvikling.

Det er ikke lett å være munk
og trives med munkelivet,
men hjemmelivet kan også være
tungt og fylt av plager.
Slitsomt kan det være
å savne omgang med likemenn,
og den som er på reise
har lidelsen som følgesvenn.
Vær derfor ikke på reise,
og unngå følge av lidelsen.

Den som har tillit og god moral
og rikdom og godt renomme,
han mottas med heder uansett hvorhen
han enn måtte velge å ferdes.

Den gode skinner så vidt omkring
som Himalayas tinder.
Den dårlige, derimot, blir ikke sett,
som flyvende piler i natten.

Den som ferdes i ensomhet,
som sover og sitter alene,
som uopphørlig arbeider med
å temme seg selv i ensomhet, -
vil trives i skogens dyp.

22. Pinen

Både den som kommer med falske anklager
og den som benekter det han har gjort,
havner i pinens tilstand.
Begge de to går det likedan etterpå
fordi de har handlet nederdrektig.

Mange av de som har gule kapper
er onde og ubeherskede.
Men disse onde kommer til pinen
på grunn av sine onde handlinger.

Bedre er det å sluke ei glødende kule
av jern, som brenner som flammetunger,
enn å spise av folkets gaver
for den som er uten moral og selvkontroll.

Fire ting hender den hensynsløse
som går til en annens hustru:
en ugunstig framtid, urolig søvn,
for det tredje pådrar han seg kritikk
og for det fjerde kommer han i pinen.

Ugunstig blir framtiden og vond blir veien,
og gleden er liten for henne og ham
når begge to er nervøse.
Kongen straffer dessuten hardt,
derfor bør ingen gå til en annens hustru.

31l.
Et kusagras-strå kan skjære handa
hvis ikke du griper det rett.
Og griper du munkelivet feil an,
trekker det deg ned i pinen.

Enhver apatisk handling
og dårlig vane
og halvhjertet selvdisiplin
gir dårlig resultat.

Hvis noe skal gjøres, så bør man gjøre det
helhjertet og ettertrykkelig.
En munketilværelse uten fasthet
hvirvler bare opp støv.

En dårlig handling bør helst få bli ugjort,
for etterpå angrer man det som er galt.
Men riktige handlinger er best å få gjort,
slike man etterpå ikke kan angre.

Liksom en grensefestning har vakter
både innvendig og utvendig,
slik bør du vokte deg selv
og ikke la sjansen gå deg forbi.
De som lot sin sjanse gli fra seg
kan sørge, for de er på vei
mot de pinefulle tilstander.

De som skammer seg over
det som ikke er skammelig,
men ikke skammer seg over
det som er skammelig, -
de holder på vrangforestillinger
og følger den vei som går nedad.

De som ser farer
i det som ikke er farlig,
men anser som ufarlig
det som virkelig er farlig, -
de holder på vrangforestillinger
og følger den vei som går nedad.

De som mener at rett er galt
og anser det gale som rett,
de holder på vrangforestillinger
og følger den vei som går nedad.

Men de som bedømmer det gale som galt
og kjenner det rette som rett,
de har den rette oppfatning
og følger den vei som går oppad.

23. Elefanten

Ukvemsord vil jeg tåle
liksom en stridselefant
utholder pilenes regn,
for mengden er sannelig simpel.

En tam elefant kan leies i folkevrimmelen,
selv kongen kan ri på en slik;
den beste blant mennesker er den som er temmet,
som utholder ukvemsord.

Et veldressert muldyr er bra,
det samme er fullblodshester
fra Sindhu, og store elefanter,
men best er den som har temmet seg selv.

For til det uoppnådde land
kommer man ikke med ridedyr, -
dit et behersket menneske går
på grunn av sin selvdisiplin.

Elefanten Dhanapalaka
er vanskelig å holde i brunsttiden;
i fangenskap spiser den ikke en bit,
den lengter etter sin frie skog.

Den dvaske storeteren
som ligger og velter seg søvnig omkring
liksom en gjøgris, stor og forspist,
den tosken fødes igjen og igjen.

Før så vandret mitt sinn omkring
nøyaktig slik som det fant det for godt.
Men fra idag skal jeg styre det vel,
slik føreren styrer en vill elefant.

Finn din glede i fliden,
pass på tankene dine.
Riv deg løs fra den dårlige vei,
som elefanten fra gjørmehullet.

Hvis du finner en venn på veien
som er forstandig, klok og god,
bør du slå følge med ham.
Våken og glad til sinns
skal du beseire alle farer.

Men finner du ingen venn på veien,
som er forstandig, ærlig og klok,
da er det bedre å vandre alene;
liksom en konge på flukt fra fienden,
eller en stolt elefant i sin skog.

Bedre er det å leve alene,
i dårer er intet selskap.
Sorgløs kan du vandre alene
som elefanten i skogen sin,
når ikke du gjør noe vondt.

33l.
Lykkelig den som har venner
som hjelper til når det trengs.
Lykkelig den som er vel tilfreds
med det lille han har.
Lykkelig den som har gjort noe godt
når livet går mot sin slutt.
Lykkelig den som kan legge bak seg
alle slags lidelser.

Lykkelig den som kan tjene sin mor
her i verden, og likedan tjene sin far.
Lykkelig den som kan tjene en munk
her i verden, og likedan tjene en høyreist.

Lykkelig den som gjør godt hele livet
og eier en velgrunnet overbevisning.
Lykkelig den som har vunnet seg innsikt
og aldri mer gjør noe ondt.

24. Begjæret

Begjæret vokser som slyngplanter
i den som fører et tankeløst liv.
Han flakker fra en eksistens til en annen,
som apen i skogen på jakt etter frukt.

Sorgene skyter i været
som birana-gras etter regn
i ham som blir tatt av begjæret,
det usle, som henger seg fast.

Men sorgene preller av
som dråper på lotusbladet
på ham som overvinner begjæret,
det usle, så tungt å bære.

Så ønsker jeg alt det beste for dere
som nå er forsamlet her.
Grav opp begjærets røtter
slik som du graver opp birana-graset
for å finne dets duftende rot.
La ikke Mara få knekke dere
gang på gang, slik som bølgene
knekker sivet ved stranda.

Liksom treet du hogger ned
skyter nye skudd igjen
når rota får stå der hel og uskadd,
slik vil og det latente begjæret
føre til lidelse gang på gang,
så lenge det ikke er dradd ut med rota.

Dersom de trettiseks strømninger
som strømmer mot det som er tiltalende,
er kraftige i ditt indre;
da blir du ført på villspor,
og dine begjærlige tanker
feier deg bort som en flom.

Disse strømninger fins overalt, .
og slyngplanten skyter i været og trives.
Når du har sett hvordan slyngplanten vokser,
så skjær over rota med visdom!

34l.
Menneskets lykkestunder
er flyktige, fulle av krav.
De som prøver å finne lykken
ved å mette sin nytelseslyst,
de menneskene er sannelig
underlagt fødsel og alderdom.

Folk som lokkes av sitt begjær
løper omkring som skremte harer.
I sine lenker sitter de fast,
og kommer i ulykke gang på gang,
igjennom lange tider.

Folk som lokkes av sitt begjær
løper omkring som skremte harer.
Den munk som ønsker bli lidenskapsløs
bør derfor fordrive begjæret.

En som er blitt fri fra begjæret
søker ut i skogen.
Men siden, skjønt han er fri fra begjær,
løper han rett til bake til det.
Se på den mannen! Skjønt han var fri,
løper han tilbake til sine lenker.

Det stengsel som er gjort av jern,
av tre og hampetau, -
det er ikke så sterkt, ifølge
det de vise sier.
Men lidenskap og lengsel etter
ringer og juveler,
og etter barn og hustru, -

se, det er sterke stengsler,
det er de vises mening.
For disse trekker nedover;
selv om de er myke
så er de vanskelig å fri seg fra.
De vise skjærer over disse,
og gjør seg fri fra sansebegjær
og fra andre nytelser.
Uten lengsler går de bort.

De som er oppfylt av lengsel og lidenskap
faller tilbake i strømmen,
som en edderkopp fanget i eget nett.
De vise skjærer også over dette,
og frir seg fra alle slags lidelser.
Uten lengsler går de bort.

Fri deg fra fortiden, fri deg fra framtiden,
fri deg fra nåtiden likeså.
Sett over til den andre bredd.
Når ditt sinn er blitt fullkomment fritt,
da skal du aldri mer
gjennomgå fødsel og forfall.

Den som er plaget av tankene sine,
en levemann med sterke drifter, -
begjæret hans bare øker, mens
han smir seg selv sterke lenker.

Den som gjerne bringer tanken til ro
og stadig, med klar oppmerksomhet,
tenker over det som er urent, -
han skal gjøre fullstendig slutt på
Maras lenker, og sprenge dem.

35l.
Den som har oppnådd fullkommenhet
og som er uten frykt,
fri fra begjær og uten feil,
som har dratt ut tilværelsens brodd, -
for ham er dette det siste legeme.

Den som er ubundet, fri fra begjær,
og kyndig i skriftenes innhold og form,
som kjenner bokstavenes innbyrdes ordning,
og vet hva som kommer først og sist, -
han er nå i sitt siste legeme
og han kalles vis og stor.

Alt har jeg vunnet! Alt har jeg sett!
Blant alle ting går jeg upåvirket.
Alt har jeg sagt fra meg, nå er jeg fri,
ved at jeg har gjort slutt på begjæret.
Selv har jeg vunnet den innsikt jeg har,
hvem skal jeg da kunne henvise til?

Av alle gaver er dhamma den beste gave,
av alle essenser er dhammas essens den edleste,
av alle gleder gir dhamma den største glede,
og alle lidelser slukkes i den som er uten krav.

Rikdommen ødelegger den uforstandige,
men ikke den som søker den andre bredden.
Griskhet etter eiendeler får den uforstandige
til å ødelegge både seg selv og andre.

Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av grådighet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten grådighet.

Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av hat.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten hat.

Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av uvitenhet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten uvitenhet.

Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av fordringsfullhet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er fordringsløs.

25. Bhikkhuen

Det er bra å ha kontroll over øyet,
kontroll over øret er også bra.
Det er bra å kontrollere sin nese,
kontroll over tunga er også bra.

36l.
Det er bra å ha kontroll over kroppen,
kontroll over talen er også bra,
og bra er kontroll over tankene sine;
ja, godt er å ha fullstendig kontroll.
En bhikkhu som har fullstendig kontroll,
blir fri fra alt som er vondt.

Den som behersker hender, føtter og tale,
ja, som er behersket i alle henseender,
som er fylt av en indre glede,
ensom, konsentrert og vel tilfreds, -
han kan i sannhet kalles en bhikkhu.

Herlig er det å høre en bhikkhu
som vet å forklare ånd og bokstav,
veltalende, men ikke pompøs,
med milde harmoniske ord.

Den bhikkhu som frydes ved dhamma
og finner sin glede der,
som tenker dhamma grundig igjennom
og bærer den vel i sinne, -
han faller ikke fra sannheten bort.

Man bør ikke forakte
det som man selv har fått,
og heller ikke misunne
andre det de har fått.
Den som misunner andre,
den bhikkhu blir ikke konsentrert.

Selv englene priser den bhikkhu
som ikke forakter det som han har,
selv om det enn er lite,
og lever et rent og aktivt liv.

Den som ikke innbiller seg
at noe som helst av navn og form
virkelig er hans eget,
og ikke sørger over det som ikke er,
han kan virkelig kalles en bhikkhu.

Den bhikkhu som lever i nestekjærlighet
i full fortrøstning til Buddhas lære,
han finner fram til fredens rike,
den lykke hvor alle impulsene faller til ro.

Øs denne båten, bhikkhu!
Når du har øst den, seiler den lett.
Når du har skåret av hat og begjær,
da skal du oppnå nibbana.

Skjær over fem, kvitt deg med fem,
fem andre bør du utvikle.
Den bhikkhu som frir seg fra hindringer fem
kalles en som har krysset floden.

37l.
Mediter, bhikkhu, og vær ikke slapp!
La ikke tankene kretse om sansen ytelser,
så ikke du i din tankeløshet
skal tvinges å svelge ei glødende kule av jern,
og ikke skal rope: «Dette gjør vondt!»
mens du brenner.

Det finnes ingen konsentrasjon
for den som mangler innsikt.
Det finnes ingen innsikt
for den som ikke har konsentrasjon.
Men den som har både konsentrasjon
og innsikt, han er nibbana nær.

En overmenneskelig glede oppstår
i den bhikkhu som har trukket seg tilbake
til ensomheten med fredfylt sinn,
og der betrakter dhamma med klar forståelse.

Når han fullt ut kan begripe
faktorenes oppkomst og undergang,
finner han glede og lykke,
som en som kjenner det udødelige.

Dette her er det første
for en bhikkhu som har forstand:
sansekontroll, tilfredshet,
selvdisiplin etter reglene,
omgang med gode venner,
et rent og aktivt liv.

Vennlig i hele sitt vesen
og fin i sin framferd, det bør han være.
Fylt av glede vil han dermed
gjøre en ende på det som er vondt.

Liksom jasminen slipper
de visnede blomstene fra seg,
skal dere også, bhikkhuer,
gi slipp på hat og begjær.

Den bhikkhu som er vel konsentrert
og rolig i tanker, tale og handling,
som ikke har mer appetitt på verden, -
han kan kalles en avbalansert.

Selv skal du rette på feilene dine
og holde et øye med deg selv.
Slik, oppmerksom og selvhjulpen,
skal du leve i lykke, bhikkhu.

For du er din egen frelser,
din egen framtid former du selv.
Ta derfor vare på deg selv,
som kjøpmannen skjøtter en fullblodshest.

Den bhikkhu som lever oppfylt av glede
i full fortrøstning til Buddhas lære,
han finner fram til fredens rike,
den lykke hvor alle impulsene faller til ro.

Den bhikkhu som vier seg helt
til Buddhas lære, om enn han er ung,
han lyser opp denne verden
som månen fra skyfri himmel.

26. Brahmanen

Skjær over strømmen og vær energisk!
Jag bort begjæret, du høyreiste.
Når du kjenner faktorenes undergang,
da kjenner du, høyreiste, det som er uskapt.

Når den høyreiste har nådd fram til
den andre bredd etter begge metoder,
knuser han alle lenker,
for nå er han en som vet.

Han, som verken denne stranda
eller den andre finnes for,
og heller ikke begge strender,
som er fryktløs og uten lenker, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som sitter i meditasjon,
feilfri og uten lave tendenser,
en som har gjort alt det som skal gjøres
og som har oppnådd det høyeste mål, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Sola skinner om dagen,
månen lyser om natta,
fyrsten stråler i all sin prakt,
den høyreiste stråler i meditasjon.
Men Buddha stråler dag og natt
i uforlignelig stråleglans.

Han kalles en høyreist fordi
han reiser seg høyt over det som er ondt.
Han kalles en vandrer fordi
han vandrer i fullkommen ro.
Han kalles en eneboer fordi
han ikke bor sammen med sine feil.

Ingen bør slå den høyreiste,
men han skal heller ikke bli sint til gjengjeld.
Ve den som slår den høyreiste,
men ve ham enn mer dersom han blir sint!

For en høyreist er intet bedre enn det
å la være å følge et hastig innfall.
Jo mindre du ønsker å skade andre,
jo mere vil lidelsen bringes til opphør.

Han som ikke gjør noe vondt
i tanke, ord og gjerning,
men passer seg vel i disse tre ting, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Han som gir deg undervisning
i den fullkomment opplystes lære,
han skal du ære like respektfullt
som presten ærer ildofferet.

Man blir ikke høyreist bare gjennom det ytre,
og heller ikke av fødsel og fine aner;
men den som er sann og rettferdig,
han er ren, han er høyreist.

Hva nytte har du vel, uvettige,
av sammenflettet hår og antilopeskinnskappe?
Bare ditt ytre pusser du rent,
mens innvendig er du et villnis.

Den som bærer ei kappe av filler,
så mager at blodårene stikker fram,
som mediterer ensom i skogen,
han vil jeg kalle en høyreist.

Jeg kaller ingen en høyreist
bare på grunn av hans fødsel.
Eier han noe, blir han hovmodig.
Den som er eiendomsløs og kravløs,
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har sprengt alle hindringer
uten å skjelve, og brutt alle bånd,
og kastet åket ifra seg, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har våknet og løftet bort bommen
og skåret av remmer og bånd,
og dessuten kastet bort bissel og tjor, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som rolig holder ut
skjellsord, fengsel og pryl,
enda han er uskyldig, -
tålmodighet er hans styrke,
tålmodighet er hans beste forsvar, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som er godlynt, nøysom og kravløs,
med gode vaner og selvdisiplin,
han bærer nå sitt siste legeme, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som ikke blir hengende
ved sansenytelser ,
mer enn vann på et lotusblad,
eller et lite sennepsfrø
ytterst på nålespissen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som kjenner til her og nå
hvordan hans lidelser bringes til opphør;
har lagt fra seg byrden og kastet åket, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som er vis og har dyp forståelse,
og vet hva som er veien og ikke veien,
og som har oppnådd det høyeste mål, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som ikke søker omgang
verken med borgere eller asketer;
som vandrer i hjemløsheten
med minimale behov, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har sluttet fred med alle
levende vesener, sterke som svake,
og verken straffer eller dreper, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Vennlig blant de fiendtlige,
fredelig blant de voldsomme,
fordomsfri blant de fordomsfulle, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Hat og begjær, selvros og overmot, -
alt dette faller bort fra ham
som sennepsfrøet fra nålespissen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som ytrer milde ord
som er opplysende og sanne,
og ikke taler hardt til noen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den her i verden som ikke tar
noe som ikke blir ham gitt,
om det nå enn er langt eller kort,
stygt eller vakkert, stort eller smått, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som ikke har noen forventninger
verken om denne verden eller den neste,
som har lagt bort forventningene og kastet åket, -
han vil jeg kalle en høyreist.

41l.
Den som ikke har noen begjær
og har overvunnet sin usikkerhet;
som har nådd fram til udødeligheten
og latt den omslutte seg helt, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som fullstendig har overskredet
det godes og det ondes begrensning;
sorgløs, ren og uten feil, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som er liksom månen,
ren og klar, stille og lys,
som har slukket all nytelseslyst i seg selv, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har vandret gjennom
denne farlige hengemyr
og dette illusoriske kretsløp,
og er kommet over til den andre siden;
ettertenksom, uten krav eller usikkerhet,
som helt selvstendig har oppnådd nibbana, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har fridd seg fra nytelseslysten
og vandrer omkring som en hjemløs munk,
og har slukket all nytelseslyst i sitt indre, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har fridd seg fra alt begjær
og vandrer omkring som en hjemløs munk,
og har slukket alt begjær i sitt indre, -
han vil j eg kalle en høyreist.

Den som har kastet hvert menneskelig bånd,
og lagt alle himmelske bånd langt bak seg,
han har brutt alle lenker og åk;
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som verken er for eller mot,
men kjølig og lidenskapsløs,
han er den verdensbeseirende helt, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som har sett hvordan alt som lever
stadig blir født og dør;
som er lykkelig, opplyst og fri, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Verken guder, demoner eller mennesker
kan følge den fullkomnes vei, -
han som er uten lave tendenser, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som ikke prøver å holde fast
på fortid, nåtid og framtid,
som intet eier og intet søker, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Helten, den sterke og edle,
den vise og seierrike,
beskjeden, fullært og opplyst, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Den som kjenner sin fortid
og er kjent med både lykke og fornedrelse,
og har nådd fram til fødslenes slutt;
den vise med fullkommen kunnskap,
som har fullbyrdet alt som kan fullbyrdes, -
han vil jeg kalle en høyreist.