Slik er det sagt 22

Mettasutta

Vennlighet

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

“Ikke vær redd for gode gjerninger, munker. Dette betegner alt slikt som man liker, som er tiltalende og som gjør godt. Jeg har selv i lang tid nytt de gode og tiltalende fruktene av de gode gjerningene jeg har gjort. Etter at jeg i sju år hadde utviklet vennlighet, kom jeg ikke tilbake til denne verden på sju verdenssykluser. Neste gang verden utviklet seg, levde jeg et eon på stråleplanet, og da eonet tok slutt, ble jeg født i Brahmas tomme palass. Der var jeg Brahma, munker, den store Brahma, mektig, uovervinnelig, allseende og ubeseiret. Trettiseks ganger var jeg Sakka, gudenes konge. Flere hundre ganger var jeg en rettferdig keiser med de sju verdifulle eiendeler, en keiser som hersket over de fire verdenshjørner og beskyttet alle folkeslag. Og da vil jeg ikke nevne alle de gangene jeg var konge over et mindre rike.

Da spurte jeg meg selv hva grunnen kunne være. Hvilke handlinger var det jeg nøt fruktene av, siden jeg var så stor og mektig? Da forsto jeg at det skyldtes tre ting: Jeg hadde gitt gaver, jeg hadde øvd selvdisiplin og jeg hadde hatt kontroll over meg selv.”

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

“Man bør gjøre gode gjerninger
som gir lykkelige resultater i lang tid.
Man bør utvise gavmildhet
og man bør utvikle vennlighet.

Den vise bør utvikle disse tre
egenskapene som er grunnlaget for lykke.
Da vil han gjenoppstå i en verden
av lykke og fred.”

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.