Slik er det sagt 91

Jivikasutta

Levevei

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

“Det å motta matgaver, er en krevende levevei, munker. Folk sier jo at en tiggermunk streifer omkring med bollen i handa. Likevel er det en levevei som sønner av god familie velger bevisst for å oppnå et mål. De blir ikke drevet til det av noen konge, av tyver, av gjeld, av frykt eller fordi de har mistet sin levevei, men fordi de tenker som så: ‘Jeg er et offer for fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. Men selv om jeg er et offer for smerter og blir plaget av dem, skal jeg prøve å gjøre slutt på hele denne bunten av smerter.' Dermed forlater denne sønnen av god familie sitt hjem og går ut i hjemløsheten. Men han har kanskje fortsatt sterke drifter og begjær etter sansenytelser, onde tanker og et fordervet sinn, slik at han er uoppmerksom, han mangler klar forståelse og konsentrasjon, tankene går i alle retninger og han har ingen kontroll over sansene sine. Det er som om en vedkubbe fra et likbål, med fyr i begge ender, skulle bli lagt ned i en gjødselhaug. Da vil den verken antenne noe brensel i landsbyen eller i skogen. Med denne lignelsen beskriver jeg den mannen som har sagt fra seg hus og eiendom, men som ikke lever som en sann munk.”

Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:

“Den som gått fra hus og eiendom,
men ikke klarer å leve som munk,
går til grunne og blir ødelagt
som en vedkubbe fra et likbål.

Mange som bærer den gule kappe,
men er ubeherskede og onde,
kommer til helvete
som følge av sine onde gjerninger.

Det ville være bedre for slike illgjerningsmenn
å sluke ei rødglødende jernkule,
enn å spise den maten folket gir som gave.”

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.