De mellomlange tekstene

Devadahasutta

101. Samtalen i Devadaha

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Devadaha, en av sakyaenes byer. Der henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det finnes noen filosofer og brahmaner som mener og sier følgende, munker:

’Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’ Slik taler jainene, munker.

Jeg går til de jainene som sier dette, og sier:

’Er det sant at dere mener og sier følgende, mine herrer: Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet. Er dette sant?’

De svarer ja, og jeg sier videre:

’Vet dere at dere eksisterte tidligere, jainer, at dere ikke var uten eksistens?’

’Nei, det vet vi ikke.’

’Vet dere at dere har begått onde handlinger, at dere ikke er uten skyld?’

’Nei, det vet vi ikke.’

’Vet dere at dere begikk den eller den onde handlingen, jainer?’

’Nei, det vet vi ikke.’

’Vet dere at nå er den eller den lidelsen utslettet, nå gjenstår det å utslette de og de lidelsene, for når de og de lidelsene er utslettet, er all lidelse utslettet?’

’Nei, det vet vi ikke.’

’Vet dere at her og nå har dere sluppet taket i usunne sinnstilstander og etablert sunne sinnstilstander, jainer?’

’Nei, det vet vi ikke.’

’Så dere vet altså ikke at dere eksisterte tidligere, at dere ikke var uten eksistens. Dere vet ikke at dere har begått onde handlinger, at dere ikke er uten skyld. Dere vet ikke at dere begikk den eller den onde handlingen. Dere vet ikke at nå er den eller den lidelsen utslettet, nå gjenstår det å utslette de og de lidelsene, for når de og de lidelsene er utslettet, er all lidelse utslettet. Og dere vet ikke at her og nå har dere sluppet taket i usunne sinnstilstander og etablert sunne sinnstilstander. Når det er slik, er det ikke fornuftig av dere å mene og si følgende: Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.

Hvis dere derimot hadde visst at dere eksisterte tidligere og ikke var uten eksistens, at dere har begått onde handlinger og ikke er uten skyld, at dere begikk den eller den onde handlingen, at nå er den eller den lidelsen utslettet, nå gjenstår det å utslette de og de lidelsene, for når de og de lidelsene er utslettet, er all lidelse utslettet, og dere vet ikke at her og nå har dere sluppet taket i usunne sinnstilstander og etablert sunne sinnstilstander—hvis dere hadde visst dette, ville det ha vært fornuftig av dere å mene og si følgende: Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.

Det er som om en person skulle bli truffet av en giftpil, jainer. Dette ville gjøre fryktelig vondt. Venner, kolleger og slektninger tilkaller en kirurg som skjærer opp rundt såret. Dette gjør også fryktelig vondt. Så søker han etter pilspissen med en sonde. Dette gjør også fryktelig vondt. Deretter trekker kirurgen ut pilspissen fra såret. Dette gjør også fryktelig vondt. Så legger kirurgen medisin i det åpne såret. Dette gjør også fryktelig vondt. Men etter en tid blir såret leget, det gror ny hud over det og mannen blir frisk og kan gå som han vil igjen. Da ville mannen husk at han ble truffet av pilen, han ville huske legens behandling og de store smertene han hadde. Og han ville også huske at såret ble leget og han ble frisk igjen.

Så hvis dere hadde visst at dere eksisterte tidligere og ikke var uten eksistens, jainer, at dere har begått onde handlinger og ikke er uten skyld, at dere begikk den eller den onde handlingen, at nå er den eller den lidelsen utslettet, nå gjenstår det å utslette de og de lidelsene, for når de og de lidelsene er utslettet, er all lidelse utslettet, og dere vet ikke at her og nå har dere sluppet taket i usunne sinnstilstander og etablert sunne sinnstilstander—hvis dere hadde visst dette, ville det ha vært fornuftig av dere å mene og si følgende: Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.

Men dere vet altså ikke at dere eksisterte tidligere, at dere ikke var uten eksistens. Dere vet ikke at dere har begått onde handlinger, at dere ikke er uten skyld. Dere vet ikke at dere begikk den eller den onde handlingen. Dere vet ikke at nå er den eller den lidelsen utslettet, nå gjenstår det å utslette de og de lidelsene, for når de og de lidelsene er utslettet, er all lidelse utslettet. Og dere vet ikke at her og nå har dere sluppet taket i usunne sinnstilstander og etablert sunne sinnstilstander. Når det er slik, er det ikke fornuftig av dere å mene og si følgende: Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’

Etter at jeg hadde sagt dette, munker, sa jainene:

’Nigantha Nataputta vet alt og ser alt. Han har fullkommen kunnskap og innsikt, og han sier: ’Uansett om jeg går, står, sover eller er våken, så vet og ser jeg alltid.’ Han sier også: ’Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’ Dette er noe vi liker og godtar, dette er noe vi setter pris på.’

Da jainene hadde sagt dette, munker, sa jeg:

’Det er fem ting som gir to frukter her og nå, jainer. Hvilke fem? Det er tro, preferanser, tradisjon, vurdering av årsaker og vurdering og aksept av et synspunkt. Disse fem tingene gir to frukter her og nå. Hva slags tro har jainene på sine lærere når de snakker om fortiden? Hva slags preferanser har de overfor dem? Hvilken tradisjon følger de? Hvordan vurderer de årsakene, og hvordan vurderer og aksepterer de synspunktene deres?’

Men jainene gir meg ikke noe holdbart svar på dette, munker.

Da sier jeg til jainene:

’Hvordan er det, jainer? Kjenner dere harde og skarpe smerter når dere praktiserer hard og streng askese? Og er det slik at dere ikke kjenner harde og skarpe smerter når dere ikke praktiserer hard og streng askese?’

’Ja, vi kjenner harde og skarpe smerter når vi praktiserer hard og streng askese, Gotama. Og vi kjenner ikke harde og skarpe smerter når vi ikke praktiserer hard og streng askese.’

’Da er det altså slik, jainer: Dere kjenner harde og skarpe smerter når dere praktiserer hard og streng askese, men dere kjenner ikke harde og skarpe smerter når dere ikke praktiserer hard og streng askese. Da er det ikke fornuftig av dere å mene og si følgende: ’Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’

Hvis det hadde vært slik at dere ikke kjente harde og skarpe smerter når dere praktiserer hard og streng askese, eller hvis dere hadde kjent harde og skarpe smerter når dere ikke praktiserer hard og streng askese, da ville det ha vært fornuftig av dere å mene og si følgende: ’Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’

Men siden det er slik at dere kjenner harde og skarpe smerter når dere praktiserer hard og streng askese, mens dere ikke kjenner harde og skarpe smerter når dere ikke praktiserer hard og streng askese, så kjenner dere de harde og skarpe smertene som dere påfører dere selv, og ut fra uforstand, uvitenhet og dumhet hevder dere så: ’Alt det en person opplever av godt, vondt eller nøytralt, kommer av det han har gjort tidligere. Derfor må tidligere handlinger utslettes ved hjelp av askese og det må ikke utføres noen nye handlinger, for da oppstår det ikke noen virkninger i framtiden. Når det ikke oppstår noen virkninger i framtiden, skjer det ingen handlinger. Når det ikke skjer noen handlinger, tar lidelsen slutt. Når lidelsen tar slutt, tar følelsene slutt. Og når følelsene tar slutt, er all lidelse utslettet.’

Men jainene gir meg ikke noe holdbart svar på dette, munker.

Videre sier jeg til jainene:

’Hva mener dere om dette, jainer? Hvis en handling er slik at den vil gi resultater her og nå, er det da mulig å forskyve den ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir resultater i framtiden?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at den vil gi resultater i framtiden, er det da mulig å forskyve den ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir resultater her og nå?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at den vil gi behagelige resultater, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir ubehagelige resultater?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at den vil gi ubehagelige resultater, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir behagelige resultater?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at den vil gi helt modne resultater, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir umodne resultater?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at den vil gi umodne resultater, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir helt modne resultater?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at resultatene av den vil oppleves kraftig, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at resultatene av den i stedet oppleves svakt?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at resultatene av den vil oppleves svakt, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at resultatene av den i stedet oppleves kraftig?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at man vil oppleve resultatet av den, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at man i stedet ikke opplever noe resultat av den?’

’Nei, det er det ikke.’

’Hvis en handling er slik at man ikke vil oppleve resultatet av den, er det da mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at man i stedet opplever noe resultat av den?’

’Nei, det er det ikke.’

’Da er det altså slik, jainer: Hvis en handling er slik at den vil gi resultater her og nå, er det ikke mulig å forskyve den ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir resultater i framtiden. Hvis en handling er slik at den vil gi resultater i framtiden, er det ikke mulig å forskyve den ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir resultater her og nå. Hvis en handling er slik at den vil gi behagelige resultater, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir ubehagelige resultater. Hvis en handling er slik at den vil gi ubehagelige resultater, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir behagelige resultater. Hvis en handling er slik at den vil gi helt modne resultater, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir umodne resultater. Hvis en handling er slik at den vil gi umodne resultater, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at den i stedet gir helt modne resultater. Hvis en handling er slik at resultatene av den vil oppleves kraftig, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at resultatene av den i stedet oppleves svakt. Hvis en handling er slik at resultatene av den vil oppleves svakt, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at resultatene av den i stedet oppleves kraftig. Hvis en handling er slik at man vil oppleve resultatet av den, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at man i stedet ikke opplever noe resultat av den. Og hvis en handling er slik at man ikke vil oppleve resultatet av den, er det ikke mulig å forandre dette ved hjelp av anstrengelser og bestrebelser slik at man i stedet opplever noe resultat av den. Når det er slik, er alle deres bestrebelser og anstrengelser nytteløse og uten noe resultat, jainer.

Dette er hva jainene sier, munker. Og når de snakker slik, finnes det ti gode argumenter for å forakte dem og kritisere dem.

Hvis det er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, må jainene sannelig ha gjort mye galt siden de opplever skarpe og harde smerter.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, så må sannelig jainene være skapt av en ond gud siden de opplever skarpe og harde smerter.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, må sannelig jainene være forfulgt av uhell siden de opplever skarpe og harde smerter.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, må sannelig jainene være født i en uheldig klasse siden de opplever skarpe og harde smerter.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, må sannelig jainene stelle seg dumt her og nå siden de opplever skarpe og harde smerter.

Hvis det er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, er det grunn til å kritisere jainene. Hvis det ikke er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, er det grunn til å kritisere jainene.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, er det grunn til å kritisere jainene. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, er det grunn til å kritisere jainene.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, er det grunn til å kritisere jainene. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, er det grunn til å kritisere jainene.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, er det grunn til å kritisere jainene. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, er det grunn til å kritisere jainene.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, er det grunn til å kritisere jainene. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, er det grunn til å kritisere jainene.

Dette er hva jainene sier, munker. Og dette var de ti gode argumentene for å forakte dem og kritisere dem når de snakker slik. Når det er slik, er alle deres bestrebelser og anstrengelser nytteløse og uten noe resultat, munker.

Men hva slags bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker?

Det er når en munk verken blir overveldet av smerte eller overvelder seg selv med smerte, og det er når han ikke avviser rettmessige gleder og heller ikke lar seg rive med av disse gledene. Han merker seg: ’Når jeg konfronterer årsaken til disse smertene, vil denne konfrontasjonen med årsakene føre til at jeg slipper taket i smertene. Når jeg stiller meg nøytral overfor årsaken til smertene, vil dette også føre til at jeg slipper taket i dem.’ Han konfronterer årsaken til smertene, og når han konfronterer årsaken, fører det til at han slipper taket. Da konfronterer han årsaken. Han stiller seg nøytral overfor årsaken til smertene, og når han stiller seg nøytral, fører det til at han slipper taket. Da stiller han seg nøytral til årsaken. Når han konfronterer årsaken til smertene, fører det til at han slipper taket, og da utsletter han lidelsen. Når han stiller seg nøytral overfor årsaken til smertene, fører det til at han slipper taket, og da utsletter han også lidelsen.

Det er som om en mann skulle være hodestups forelsket i en kvinne, og han føler lidenskapelig begjær etter henne. Så får han kanskje se denne kvinnen stå og snakke med en annen mann, og de smiler og ler og spøker med hverandre. Kan det tenkes at denne mannen da vil føle sorg og smerte, munker?»

«Ja, Mester,»

«Og hvorfor?»

«Det er fordi han er hodestups forelsket og føler et lidenskapelig begjær etter denne kvinnen. Derfor kan han komme til å føle sorg og smerte hvis han får se at hun står og snakker med en annen mann, og smiler, ler og spøker med ham.»

«Men sett nå at denne mannen tenker som så: ’Jeg er hodestups forelsket og føler et lidenskapelig begjær etter denne kvinnen. Derfor føler jeg sorg og smerte når jeg ser at hun står og snakker med en annen mann, og smiler, ler og spøker med ham. Kanskje jeg heller skulle slippe taket i mitt lidenskapelige begjær etter henne?’ Dermed slipper han taket i sitt lidenskapelige begjær etter denne kvinnen. Litt senere får han kanskje se henne stå og snakke med en annen mann og smile, le og spøke med ham. Tror dere den mannen da føler sorg og smerte når han ser dette, munker?»

«Nei, Mester.»

«Og hvorfor ikke?»

«Det er fordi han ikke føler noe lidenskapelig begjær, mester. Derfor føler han ikke sorg og smerte når han ser henne stå og snakke med en annen mann og smile, le og spøke med ham.»

Slik er det også når en munk verken blir overveldet av smerte eller overvelder seg selv med smerte, og det er når han ikke avviser rettmessige gleder og heller ikke lar seg rive med av disse gledene. Han merker seg: ’Når jeg konfronterer årsaken til disse smertene, vil denne konfrontasjonen med årsakene føre til at jeg slipper taket i smertene. Når jeg stiller meg nøytral overfor årsaken til smertene, vil dette også føre til at jeg slipper taket i dem.’ Han konfronterer årsaken til smertene, og når han konfronterer årsaken, fører det til at han slipper taket. Da konfronterer han årsaken. Han stiller seg nøytral overfor årsaken til smertene, og når han stiller seg nøytral, fører det til at han slipper taket. Da stiller han seg nøytral til årsaken. Når han konfronterer årsaken til smertene, fører det til at han slipper taket, og da utsletter han lidelsen. Når han stiller seg nøytral overfor årsaken til smertene, fører det til at han slipper taket, og da utsletter han også lidelsen. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Videre tenker en munk som så, munker: ’Hvis jeg lever et bedagelig liv, vil de usunne sinnstilstandene styrke seg, og de sunne sinnstilstandene vil bli svekket. Men hvis jeg bestreber meg med det som gjør vondt, vil de usunne sinnstilstandene bli svekket og de sunne sinnstilstandene vil styrke seg.’ Dermed bestreber han seg med det som gjør vondt, og da blir de usunne sinnstilstandene svekket og de sunne sinnstilstandene blir styrket. Etter en tid bestreber han seg ikke lenger med det som gjør vondt. Og hvorfor ikke? Det er fordi han har oppnådd det han ønsket med å bestrebe seg med det som gjør vondt. Derfor bestreber han seg ikke lenger med dette.

Det er som når en pilmaker varmer opp en pil med to fakler mens han retter den ut. Etter at han har rettet den ut, varmer han den ikke lenger. Og hvorfor ikke? Fordi han har oppnådd det han ønsket med å varme den opp. Derfor varmer han den ikke opp lenger.

Slik er det også med munken, munker. Han tenker som så: ’Hvis jeg lever et bedagelig liv, vil de usunne sinnstilstandene styrke seg, og de sunne sinnstilstandene vil bli svekket. Men hvis jeg bestreber meg med det som gjør vondt, vil de usunne sinnstilstandene bli svekket og de sunne sinnstilstandene vil styrke seg.’ Dermed bestreber han seg med det som gjør vondt, og da blir de usunne sinnstilstandene svekket og de sunne sinnstilstandene blir styrket. Etter en tid bestreber han seg ikke lenger med det som gjør vondt. Og hvorfor ikke? Det er fordi han har oppnådd det han ønsket med å bestrebe seg med det som gjør vondt. Derfor bestreber han seg ikke lenger med dette. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Videre står en som er kommet fram til sannheten fram her i verden, munker. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden,—en uforlignelig trener for folk som kan trenes,—guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv.

Så kommer en husherre eller sønnen hans eller noen som er gjenfødt i en eller annen familie og får høre denne læren. Når han hører læren, får han full tillit til han som er kommet fram til sannheten, og han tenker med seg selv: ’Hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv. Men eneboerlivet er åpent og fritt! Det er sannelig ikke lett for den som bor hjemme å leve det opphøyde liv i fullkommen renhet, slik at det kan skinne som en blankpolert konkylie! Kanskje jeg skulle rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløsheten?’

En tid senere sier han fra seg alt han eier, enten det er mye eller lite. Han sier fra seg sin ætt og familie, hva enten den er stor eller liten. Så raker han av seg hår og skjegg, ifører seg gul kappe, forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten. Og mens han lever som eneboermunk behersker han seg i samsvar med munkenes normsamling.

Han lar være å ta liv, og holder seg langt unna slike ting. Han har lagt fra seg sverd og pisk, han er vennlig og samvittighetsfull og lever med omtanke for alle levende veseners beste.

Han lar være å ta det som ikke blir gitt, og holder seg langt unna slike ting. Han tar imot hva han får og ønsker ikke noe annet, og lever i ærlighet med et rent hjerte.

Han avstår fra mindreverdig atferd og lever et rent liv. Han gir avkall på seksualitet og på vulgære fornøyelser.

Han lar være å lyve, og holder seg langt unna slike ting. Han er sannferdig, ærlig, redelig og pålitelig. Han er en som ikke bedrar verden.

Han lar være å baktale andre, og holder seg langt unna slike ting. Om han hører noe her, går han ikke og forteller det til andre bare for å skape splid. Og det han hører der, kommer han heller ikke tilbake hit og forteller, bare for å skape splid. Han er en som forener de splittede og oppmuntrer de enige. Han foretrekker harmoni, gleder og fryder seg ved harmoni, og sier slikt som bidrar til harmoni.

Han lar være å tale sårende ord, og holder seg langt unna slike ting. Hans ord er milde, vennlige og høflige, de går til hjertet og gjør godt å høre, og er til glede og behag for mange. Ja, slike ord er det han taler.

Han farer ikke med tomt snakk og pjatt, men holder seg langt unna slike ting. Han taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, han snakker om læren og om treningsdisiplinen. Han er en som taler minneverdige, begrunnede, nyttige og meningsfylte ord til rett tid.

Han unngår å skade trær og andre planter. Han spiser bare en gang om dagen, og ikke om natten—han spiser ikke i utide. Han går ikke og ser på forestillinger med musikk, sang og dans. Han lar være å pynte seg, og bruker ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. Han bruker ikke store og luksuriøse møbler.

Han tar ikke imot gull eller sølv. Han tar ikke imot utilberedt kjøtt eller korn. Heller ikke tar han imot kvinner, piker, slaver eller slavinner. Han tar ikke imot geiter, sauer, høns, griser, elefanter, kveg, hingster eller hopper. Åkrer eller jordstykker tar han heller ikke imot.

Han løper ikke andres ærend. Han avstår fra kjøp og salg. Han svindler ikke med vekt, mål eller kvalitet. Han holder seg unna korrupsjon, svindel, juks og bedrag. Og han begår ikke drap, tortur, fengsling, ran, innbrudd eller maktmisbruk.

En munk er fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står, akkurat som en fugl tar med seg vingene sine hvor den enn flyr. Slik er altså en munk fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står. Når han har en slik edel moral, føler han en dyp lykke i sitt indre.

Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Og når han har oppnådd en slik sansekontroll, opplever han en indre ubesudlet lykke.

Når han går fram og tilbake, så gjør han dette med klar forståelse. Når han ser på noe eller ser seg omkring, gjør han dette med klar forståelse. Når han bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør han dette med klar forståelse. Når han er iført sine kapper og bærer matbollen sin, gjør han dette med klar forståelse. Når han spiser, drikker, tygger og smaker, gjør han dette med klar forståelse. Når han tømmer seg for avføring og urin, gjør han dette med klar forståelse. Uansett om han går, står, sitter, sovner, våkner, taler eller tier, så gjør han dette med klar forståelse.

Når han har oppnådd en slik edel moral, en slik edel sansekontroll og en slik edel oppmerksomhet og klar forståelse, finner han seg et sted der han kan være for seg selv. Det kan være i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Etter at han er kommet tilbake fra matrunden setter han seg ned med korslagte bein, holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Han kvitter seg med all grådighet overfor verden, lever uten grådighet i sinnet og renser sinnet for all grådighet. Han kvitter seg med hat og ondskap, lever med sinnet fylt av omsorg for alle levende veseners beste i stedet for ondskap, og renser sinnet for hat og ondskap. Han kvitter seg med sløvhet og treghet og streber mot lyset mens han lever med oppmerksomhet og klar forståelse og renser sinnet for sløvhet og treghet. Han kvitter seg med uro og bekymringer og lever med ro i sinnet, uten indre uro, og renser sinnet for uro og bekymringer. Han kvitter seg med uvisshet, idet han legger all uvisshet bak seg og ikke lenger er det minste usikker på hva som er sunt, og han renser sinnet for all usikkerhet.

Når han har kvittet seg med disse fem hindringene som forurenser sinnet og svekker forståelse, isolerer han seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære—og blir der. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker—og blir der. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og blir der.Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag—og blir der. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, retter han sinnet mot tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og han husker like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, betrakter han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig,—så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Han merker seg det som det er: Dette er lidelse. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Han merker seg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.

Han merker seg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.

Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Slike bestrebelser og anstrengelser er det som gir gode resultater, munker.

Dette er hva han som er kommet fram til sannheten, sier, munker. Og når han som er kommet fram til sannheten, sier dette, finnes det ti gode argumentene for å rose ham.

Hvis det er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, må han som er kommet fram til sannheten, sannelig ha gjort mye godt siden han opplever gleder som ikke er besudlet av sinnets forurensninger.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, så må sannelig han som er kommet fram til sannheten, være skapt av en god gud siden han opplever gleder som ikke er besudlet av sinnets forurensninger.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, må sannelig han som er kommet fram til sannheten være heldig siden han opplever gleder som ikke er besudlet av sinnets forurensninger.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, må sannelig han som er kommet fram til sannheten være født i en heldig klasse siden han opplever gleder som ikke er besudlet av sinnets forurensninger.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, må sannelig han som er kommet fram til sannheten gjøre mye godt her og nå siden han opplever gleder som ikke er besudlet av sinnets forurensninger.

Hvis det er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten. Hvis det ikke er slik at vi opplever gleder og smerter ut fra hva vi har gjort tidligere, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er skapt av en gud, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, kommer av rene slumpetreff, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hvilken klasse vi er født inn i, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten.

Hvis det er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten. Hvis det ikke er slik at de gledene og smertene vi opplever, er avhengige av hva vi gjør her og nå, er det grunn til å rose han som er kommet fram til sannheten.

Dette er hva han som er kommet fram til sannheten, sier, munker. Og dette var de ti gode argumentene for å rose ham når han snakker slik.»

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.