De mellomlange tekstene

Kintisutta

103. Hva mener dere om meg?

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Kusinara, holdt han til i offerlunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte de.

«Hva mener dere om meg, munker? Mener dere at jeg underviser i læren for å få kapper? Eller mener dere at jeg underviser i læren for å få mat eller bolig, eller for å få det eller det, eller slippe unna det eller det?»

«Nei, Mester. Vi mener ikke at du underviser i læren for å kapper, mat eller bolig, eller for å få det eller det, eller slippe unna det eller det.»

«Så hvis dere ikke mener at jeg underviser i læren av disse grunnene, munker, hva mener dere da om meg?»

«Vi mener at du har medfølelse og vil det beste for andre, og at du underviser i læren ut fra medfølelse, Mester.»

«Det er riktig som dere sier, munker. Jeg har medfølelse med andre og vil det beste for dem, og jeg underviser i læren ut fra medfølelse. Og derfor har jeg undervist dere i den læren jeg selv har innsett, det vil si læren om de fire festepunktene for oppmerksomheten, de fire rette bestrebelsene, de fire veiene til suksess, de fem evnene, de fem kreftene, de sju oppvåkningsfaktorene og den edle åttedelte veien, og dere bør trene dere i alle disse metodene i harmoni og enighet og uten krangel.

Men selv om dere trener dere i disse metodene i harmoni, enighet og uten krangel, kan det hende at to munker har forskjellige meninger om den essensielle læren. Hvis dere ser at noen munker er uenige både om læreinnhold og hvordan det skal formuleres, skal dere gå bort til den på det ene partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Dere er uenige både om læreinnhold og hvordan det skal formuleres. Men ikke la det utarte til krangel mellom dere!’ Deretter skal dere gå bort til den munken på det andre partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si det samme til ham. På den måten kan dere bli enige om at det som er vanskelig å forstå innenfor læren og treningsdisiplinen, er vanskelig å forstå, og det som er lett å forstå, er lett å forstå.

Hvis dere ser at noen munker er uenige om læreinnholdet, men enige om hvordan det skal formuleres, skal dere gå bort til den på det ene partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Dere er uenige om læreinnholdet, men enige om hvordan det skal formuleres. Men ikke la det utarte til krangel mellom dere!’ Deretter skal dere gå bort til den munken på det andre partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si det samme til ham. På den måten kan dere bli enige om at det som er vanskelig å forstå innenfor læren og treningsdisiplinen, er vanskelig å forstå, og det som er lett å forstå, er lett å forstå.

Hvis dere ser at noen munker er enige om læreinnholdet, men uenige om hvordan det skal formuleres, skal dere gå bort til den på det ene partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Dere er enige om læreinnholdet, men uenige om hvordan det skal formuleres. Men ikke la det utarte til krangel mellom dere!’ Deretter skal dere gå bort til den munken på det andre partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si det samme til ham. På den måten kan dere bli enige om at det som er vanskelig å forstå innenfor læren og treningsdisiplinen, er vanskelig å forstå, og det som er lett å forstå, er lett å forstå.

Hvis dere ser at noen munker er enige både om læreinnhold og hvordan det skal formuleres, skal dere gå bort til den på det ene partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Dere er enige både om læreinnhold og hvordan det skal formuleres. Så ikke la det bli noen krangel mellom dere!’ Deretter skal dere gå bort til den munken på det andre partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si det samme til ham. På den måten kan dere bli enige om at det som er vanskelig å forstå innenfor læren og treningsdisiplinen, er vanskelig å forstå, og det som er lett å forstå, er lett å forstå.

Så kan det hende at en av disse munkene som i lever harmoni og enighet og uten krangel, begår en feil eller en overtredelse. Da bør dere ikke være for snare til å bli sinte, munker, men vurdere personlighetsegenskapene. Tenk som så at hvis du ikke selv blir sint, så kommer heller ikke den andre til å hisse seg opp. Og når heller ikke den andre blir sint eller opphisset, kommer han ikke til å være stivsinnet, men vil lytte til det du sier. Så da har du mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Hvis dere tenker slik, munker, er det riktig å snakke til ham.

Så kan det hende at selv om du selv ikke blir sint, så er den andre opphisset. Men selv om den andre er sint og opphisset, så er han ikke stivsinnet, og han vil lytte til det du sier. Så da har du mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Det at han er sint, er ikke så viktig. Det viktige er at du har mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Hvis dere tenker slik, munker, er det riktig å snakke til ham.

Så kan det hende at du selv blir sint, men den andre er ikke opphisset. Den andre er ikke sint og opphisset, men han er stivsinnet og vanskelig å snakke til. Du har imidlertid mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Det at du selv er sint, er ikke så viktig. Det viktige er at du har mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Hvis dere tenker slik, munker, er det riktig å snakke til ham.

Så kan det hende at både du selv og den andre blir sinte og opphisset. Den andre er sint og opphisset, og han er dessuten stivsinnet og vanskelig å snakke til. Du har imidlertid mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Det at dere begge er sinte og opphisset, er ikke så viktig. Det viktige er at du har mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. Hvis dere tenker slik, munker, er det riktig å snakke til ham.

Så kan det hende at både du selv og den andre blir sinte og opphisset. Den andre er sint og opphisset, og han er dessuten stivsinnet og vanskelig å snakke til. Du ser ingen mulighet til å få ham bort fra det som er feil og hjelpe ham til det som er rett. I et slikt tilfelle er det ikke feil å la være å gjøre noe.

Så kan det hende at noen av disse munkene som lever og trener i harmoni og enighet og uten krangel, kan komme til å si krenkende ord til hverandre, ord som støter sinnet og skaper sinne og misnøye. Da skal dere gå bort til den på det ene partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Hvis læreren vår skulle få høre at vi som lever og trener i harmoni og enighet og uten krangel, sier krenkende ord til hverandre, ord som støter sinnet og skaper sinne og misnøye, ville han klandre oss.’ Hvis munken svarer riktig på dette, sier han: ’Ja, hvis læreren vår skulle få høre at vi som lever og trener i harmoni og enighet og uten krangel, sier krenkende ord til hverandre, ord som støter sinnet og skaper sinne og misnøye, ville han klandre oss. Men er det mulig å oppnå nibbana uten å avslutte denne striden?’ Det rette svaret da vil være: ’Nei, det er ikke mulig å oppnå nibbana uten å avslutte denne striden.’

Deretter skal dere gå bort til den på det andre partiet som dere mener det er lettest å snakke med, og si: ’Hvis læreren vår skulle få høre at vi som lever og trener i harmoni og enighet og uten krangel, sier krenkende ord til hverandre, ord som støter sinnet og skaper sinne og misnøye, ville han klandre oss.’ Hvis munken svarer riktig på dette, sier han: ’Ja, hvis læreren vår skulle få høre at vi som lever og trener i harmoni og enighet og uten krangel, sier krenkende ord til hverandre, ord som støter sinnet og skaper sinne og misnøye, ville han klandre oss. Men er det mulig å oppnå nibbana uten å avslutte denne striden?’ Det rette svaret da vil være: ’Nei, det er ikke mulig å oppnå nibbana uten å avslutte denne striden.’

Hvis noen skulle spørre dere hvem det var som fikk dere bort fra det som er feil og hjalp dere til det som er rett, munker, kan dere svare: ’Jeg gikk til Mesteren, og denne Mesteren underviste meg i læren. Da jeg hadde hørt læren, sa jeg den til disse munkene. Da de hadde hørt denne læren, vendte de bort fra det som var feil og valgte det som var rett.’ Når en munk forklarer det slik, opphøyer han ikke seg selv, og han fornedrer ikke andre. Han gir en forklaring som er i samsvar med læren, og ingen av hans medmunker finner grunn til å komme med kritikk.»

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.