De mellomlange tekstene

Sunakkhattasutta

105. Samtalen med Sunakkhatta

Slik har jeg hørt det:

En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Ved den anledningen var det mange munker som avga erklæring i Mesterens nærvær om at de hadde nådd fram til dyp innsikt:

«Vi ser klart at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»

Licchavien Sunakkhatta fikk høre dette, og han gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

«Jeg har hørt at mange munker har avgitt erklæring i ditt nærvær om at de har nådd fram til dyp innsikt, Mester, og de sier: ’Vi ser klart at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.’ Har de avgitt en riktig erklæring, Mester? Eller har noen av dem overvurdert seg selv med denne erklæringen om at de har nådd fram til dyp innsikt?»

«Noen av de munkene som har avgitt erklæring i ditt nærvær om at de har nådd fram til dyp innsikt, Mester, og som sier: ’Vi ser klart at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår,’ har avgitt en riktig erklæring. Men det er noen som har overvurdert seg selv med denne erklæringen om at de har nådd fram til dyp innsikt, Sunakkhatta. Når det gjelder dem som har avgitt en riktig erklæring, så har de sagt sannheten om seg selv. Men når det gjelder dem som har overvurdert seg selv, tenker jeg at jeg får undervise dem i læren. Derfor har jeg tenkt å gi dem undervisning.

Det er også enkelte tåpelige personer som konstruerer spørsmål til meg. Når det gjelder disse, tenker jeg også at jeg får undervise dem i læren. Den som har kommet fram til sannheten, tenker ikke annerledes, Sunakkhatta. Jeg skal gi dem undervisning i læren.»

«Akkurat nå er det en passende anledning for det, Mester. Munkene vil lytte til deg og huske den undervisningen du gir dem.»

«Så hør etter og følg godt med, Sunakkhatta, så skal jeg tale.»

«Ja vel, Mester,» svarte Sunakkhatta.

Mesteren sa:

«Det finnes fem slags sansenytelser, Sunakkhatta. Hvilke fem? Det er tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende. Dette er de fem formene for sansenytelser.

Så kan det hende at en person er sterkt opptatt av materielle goder, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på materielle goder og snakker om materielle goder. Hvis han hører noen snakke om meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem.

Det er som om en mann skulle ha vært lenge borte fra sin hjemby eller landsby. Så treffer han en mann som nettopp er kommet fra hjembyen hans. Da vil han spørre ham hvordan det står til hjemme, om det er fred der, om det er nok av mat og om folk er friske. Hvis denne mannen da forteller at alt står godt til, at det er fredelig og rolig der, at folk har nok av mat og er friske, tror du ikke da at han gjerne vil høre på ham? Tror du ikke han vil lytte og forstå, og være interessert i å være sammen med ham?»

«Jo, Mester, det vil han.»

«Slik er det også med en person som er sterkt opptatt av materielle goder, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på materielle goder og snakker om materielle goder. Hvis han hører noen snakke om meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem. Han bør oppfattes som en som ikke er interessert i meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, men bare i materielle goder.

Men så kan det hende at en person er sterkt opptatt av meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på slike meditative tilstander og snakker om dem. Hvis han hører noen snakke om materielle goder, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem.

Det er som når et vissent blad løsner fra stilken, Sunakkhatta. Da kan det aldri bli grønt igjen. Slik er det også med den som slipper taket i materielle goder og bare er interessert i meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan. Han bør oppfattes som en som ikke er interessert i materielle goder, men bare i meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan.

Men så kan det hende at en person er sterkt opptatt av intethetens plan, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på intethetens plan og snakker om det. Hvis han hører noen snakke om meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem.

Det er som når en stor stein blir kløvd i to, Sunakkhatta. Da går det ikke an å sette den sammen igjen. Slik er det også med den som slipper taket i meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan og bare er interessert i intethetens plan. Han bør oppfattes som en som ikke er interessert i meditative tilstander opp til den uendelige bevissthets plan, men bare i intethetens plan.

Men så kan det hende at en person er sterkt opptatt av det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet og snakker om det. Hvis han hører noen snakke om intethetens plan, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem.

Det er som når en mann har spist et godt måltid og kaster restene, Sunakkhatta. Tror du han etterpå får lyst til å spise det han har kastet?»

«Nei, Mester.»

«Og hvorfor ikke?»

«Fordi han synes at restene er motbydelige, Mester.»

«Nettopp, Sunakkhatta. Og slik er det også med den som slipper taket i meditative tilstander opp til intethetens plan og bare er interessert i det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet. Han bør oppfattes som en som ikke er interessert i meditative tilstander opp til intethetens plan, men bare i det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet.

Men så kan det hende at en person er sterkt opptatt av det fullkomne nibbana, Sunakkhatta. Da er han bare interessert i å være sammen med andre som tenker på det fullkomne nibbana og snakker om det. Hvis han hører noen snakke om det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet, vil han ikke høre på dem. Han vil verken lytte eller forstå, og han er ikke interessert i å være sammen med dem.

Det er som når toppen er kuttet av et palmetre, Sunakkhatta. Da kan det ikke vokse mer. Slik er det også med den som slipper taket det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet og bare er interessert i det fullkomne nibbana. Han bør oppfattes som en som ikke er interessert i det planet der det verken finnes bevissthet eller ikke-bevisshet, men bare i det fullkomne nibbana.

Men så kan det hende at en munk tenker som så, Sunakkhatta: ’Filosofen har sagt at begjæret er som en forgiftet pil. Uvitenhet og aggresjon er en gift som ødelegger et menneske med lyster, lidenskap og ondskap. Jeg har trukket ut denne pilen og fjernet uvitenhetens og aggresjonens gift, for nå er jeg bare interessert i det fullkomne nibbana.’ Siden han er stolt av dette, men tar feil, kan han komme til å foreta seg ting som ikke passer seg for en som er interessert i å nå fram til nibbana. Han kan komme til å se på slikt det ikke passer seg å se på, høre på slikt det ikke passer seg å høre på, smake slikt det ikke passer seg å smake, lukte på slikt det ikke passer seg å lukte på, berøre slikt det ikke passer seg å berøre, og tenke slikt det ikke passer seg å tenke. Når han ser på slikt det ikke passer seg å se på, hører på slikt det ikke passer seg å høre på, smaker slikt det ikke passer seg å smake, lukter på slikt det ikke passer seg å lukte på, berører slikt det ikke passer seg å berøre, og tenker slikt det ikke passer seg å tenke, kan sinnet bli fordervet av lidenskap. Og med sinnet fordervet av lidenskap kan han komme til å dø eller lide smerter så han føler seg døden nær.

Det er som om en mann skulle bli truffet av en forgiftet pil, og hans venner, kolleger, slekt og familie skaffer til veie en lege som er kyndig i kirurgi. Denne utvider såret med en kniv og søker etter pilspissen med en sonde. Når han finner pilspissen, fjerner han den, og trekker ut det meste av giften. Men han er klar over at det fortsatt er gift i såret, så han sier:

’Nå har jeg trukket ut pilen og fjernet det meste av giften, men det sitter fortsatt litt igjen. Det skal imidlertid ikke være farlig for deg, hvis du spiser sunn kost. Ikke spis usunn kost, for da kan det gå betennelse i såret. Vask såret av og til og smør salve på det. Hvis du ikke vasker det og har på salve, kan det bli en opphopning av blod og puss i såret. Ikke la såret være åpent for vær og vind, for da kan det bli forurenset av støv og skitt. Hvis du steller såret ditt slik jeg sier, kommer såret til å gro slik at du til å bli helt frisk igjen.’

Da tenker mannen som så:

’Pilen er trukket ut og all giften er borte, så nå er jeg helt utenfor fare.’

Dermed spiser han usunn kost, så det går betennelse i såret. Han bryr seg ikke om å vaske det og ha på salve, så det blir en opphopning av blod og puss i såret. Han lar såret være åpent for vær og vind, så det blir forurenset av støv og skitt. Siden han ikke steller såret sitt, gror det ikke og han blir ikke frisk. Urenhetene og det som er igjen av giften gjør tvert imot at såret bare blir større. Og når såret blir større, kan han komme til å dø eller lide smerter så han føler seg døden nær.

Slik går det når en munk tenker som så, Sunakkhatta: ’Filosofen har sagt at begjæret er som en forgiftet pil. Uvitenhet og aggresjon er en gift som ødelegger et menneske med lyster, lidenskap og ondskap. Jeg har trukket ut denne pilen og fjernet uvitenhetens og aggresjonens gift, for nå er jeg bare interessert i det fullkomne nibbana.’ Siden han er stolt av dette, men tar feil, kan han komme til å foreta seg ting som ikke passer seg for en som er interessert i å nå fram til nibbana. Han kan komme til å se på slikt det ikke passer seg å se på, høre på slikt det ikke passer seg å høre på, smake slikt det ikke passer seg å smake, lukte på slikt det ikke passer seg å lukte på, berøre slikt det ikke passer seg å berøre, og tenke slikt det ikke passer seg å tenke. Når han ser på slikt det ikke passer seg å se på, hører på slikt det ikke passer seg å høre på, smaker slikt det ikke passer seg å smake, lukter på slikt det ikke passer seg å lukte på, berører slikt det ikke passer seg å berøre, og tenker slikt det ikke passer seg å tenke, kan sinnet bli fordervet av lidenskap. Og med sinnet fordervet av lidenskap kan han komme til å dø eller lide smerter så han føler seg døden nær. I den edles treningsdisiplin er det som å dø hvis man må gi opp og falle tilbake til legmannstilværelsen igjen. Og andre alvorlige overtredelser gjør så vondt at man føler seg døden nær.

Men så kan det hende at en munk tenker som så, Sunakkhatta: ’Filosofen har sagt at begjæret er som en forgiftet pil. Uvitenhet og aggresjon er en gift som ødelegger et menneske med lyster, lidenskap og ondskap. Jeg har trukket ut denne pilen og fjernet uvitenhetens og aggresjonens gift, for nå er jeg bare interessert i det fullkomne nibbana.’ Siden han er interessert i det fullkomne nibbana, foreta seg ikke noe som ikke passer seg for en som er interessert i å nå fram til nibbana. Han ser ikke på slikt det ikke passer seg å se på, hører ikke på slikt det ikke passer seg å høre på, smaker ikke slikt det ikke passer seg å smake, lukter ikke på slikt det ikke passer seg å lukte på, berører ikke slikt det ikke passer seg å berøre, og tenker ikke slikt det ikke passer seg å tenke. Når han ikke ser på slikt det ikke passer seg å se på, ikke hører på slikt det ikke passer seg å høre på, ikke smaker slikt det ikke passer seg å smake, ikke lukter på slikt det ikke passer seg å lukte på, ikke berører slikt det ikke passer seg å berøre, og ikke tenker slikt det ikke passer seg å tenke, blir ikke sinnet fordervet av lidenskap. Og når sinnet ikke blir fordervet av lidenskap, kan han heller ikke dø eller lide smerter så han føler seg døden nær.

Det er som om en mann skulle bli truffet av en forgiftet pil, og hans venner, kolleger, slekt og familie skaffer til veie en lege som er kyndig i kirurgi. Denne utvider såret med en kniv og søker etter pilspissen med en sonde. Når han finner pilspissen, fjerner han den, og trekker ut all giften. Han vet at det ikke lenger er gift i såret, så han sier:

’Nå har jeg trukket ut pilen og fjernet all giften, så nå er du helt utenfor fare. Nå skal du passe på å spise sunn kost. Ikke spis usunn kost, for da kan det gå betennelse i såret. Vask såret av og til og smør salve på det. Hvis du ikke vasker det og har på salve, kan det bli en opphopning av blod og puss i såret. Ikke la såret være åpent for vær og vind, for da kan det bli forurenset av støv og skitt. Hvis du steller såret ditt slik jeg sier, kommer såret til å gro slik at du til å bli helt frisk igjen.’

Da tenker mannen som så:

’Pilen er trukket ut og all giften er borte, så nå er jeg helt utenfor fare.’

Dermed passer han på å spise sunn kost, så det ikke skal gå betennelse i såret. Han vasker det av og til og smører salve på det, så det blir noen opphopning av blod og puss i såret. Han beskytter såret mot vær og vind, så det ikke blir forurenset av støv og skitt. Siden all giften er borte og det ikke kommer noen urenheter i såret, gror det slik at han blir helt frisk igjen. Og siden såret er helbredet og han er helt frisk, verken dør han eller lider smerter så han føler seg døden nær.

Slik går det når en munk tenker som så, Sunakkhatta: ’Filosofen har sagt at begjæret er som en forgiftet pil. Uvitenhet og aggresjon er en gift som ødelegger et menneske med lyster, lidenskap og ondskap. Jeg har trukket ut denne pilen og fjernet uvitenhetens og aggresjonens gift, for nå er jeg bare interessert i det fullkomne nibbana.’ Siden han er interessert i det fullkomne nibbana, foreta seg ikke noe som ikke passer seg for en som er interessert i å nå fram til nibbana. Han ser ikke på slikt det ikke passer seg å se på, hører ikke på slikt det ikke passer seg å høre på, smaker ikke slikt det ikke passer seg å smake, lukter ikke på slikt det ikke passer seg å lukte på, berører ikke slikt det ikke passer seg å berøre, og tenker ikke slikt det ikke passer seg å tenke. Når han ikke ser på slikt det ikke passer seg å se på, ikke hører på slikt det ikke passer seg å høre på, ikke smaker slikt det ikke passer seg å smake, ikke lukter på slikt det ikke passer seg å lukte på, ikke berører slikt det ikke passer seg å berøre, og ikke tenker slikt det ikke passer seg å tenke, blir ikke sinnet fordervet av lidenskap. Og når sinnet ikke blir fordervet av lidenskap, kan han heller ikke dø eller lide smerter så han føler seg døden nær.

Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere. Og forklaringen på den er slik:

Såret står for de seks indre sansefunksjonsfeltene.

Giften står for uvitenheten.

Pilen står for begjæret.

Sonden står for oppmerksomhet.

Kniven står for edel visdom.

En lege som er kyndig i kirurgi, står for er som er kommet fram til sannheten, en arahant, en fullkomment selvoppvåknet Mester.

Det er helt utenkelig at en munk som vokter sine seks sansekontaktflater og vet at involvering er roten til lidelse, slik at han er fri fra involveringer, skulle la kropp eller sinn bli involvert i noe.

Det er som om et bronsebeger skulle være fylt av en drikk som ser god ut, som dufter godt og smaker godt, men som er giftig. Hvis det kommer en person som vil leve og ikke dø, som vil ha det godt og ikke vondt, tror du da han ville drikke dette hvis han vet at den som drikker det, kommer til å dø eller lide smerter så han føler seg døden nær, Sunakkhatta?»

«Nei, Mester, det ville han ikke.»

«Nettopp, Sunkkhatta. Og det er helt utenkelig at en munk som vokter sine seks sansekontaktflater og vet at involvering er roten til lidelse, slik at han er fri fra involveringer, skulle la kropp eller sinn bli involvert i noe.

Det kan sammelignes med en livsfarlig giftslange. Hvis det kommer en person som vil leve og ikke dø, som vil ha det godt og ikke vondt, tror du da han ville stikke fram hånden eller foten til denne giftslangen, hvis han vet at hvis han blir bitt, kommer han til å dø eller lide smerter så han føler seg døden nær, Sunakkhatta?»

«Nei, Mester, det ville han ikke.»

«Nettopp, Sunkkhatta. Og det er helt utenkelig at en munk som vokter sine seks sansekontaktflater og vet at involvering er roten til lidelse, slik at han er fri fra involveringer, skulle la kropp eller sinn bli involvert i noe.»

Slik talte Mesteren, og licchavien Sunakkhatta gledet seg over Mesterens ord.