De mellomlange tekstene

Mahapunnamasutta

109. Den store samtalen under fullmånen

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i palasset til Migaras mor i Østparken. En fullmånenatt den femtende i måneden satt Mesteren ute sammen med munkene. Da reiste en av munkene seg, la kappen over den ene skulderen, hilste Mesteren ærbødig og sa:

«Jeg vil gjerne spørre deg om noe, Mester, hvis jeg får lov.»

«Det er greit, munk. Bare sett deg ned igjen og spør om hva du vil.»

Munken satte seg og sa:

«Er det ikke slik at det finnes fem involveringsgrupper, Mester, og at disse er forminvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, idenfikasjonsinvolveringsgrtuppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen?»

«Det stemmer, munk. De fem involveringsgruppene er forminvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, idenfikasjonsinvolveringsgrtuppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen.»

«Det er bra, Mester,» sa munken og gledet seg over svaret. Så spurte han videre:

«Hva er roten til disse fem involveringsgruppene, Mester?»

«Roten til disse fem involveringsgruppene er begjær.»

«Er denne involveringen identisk med disse fem involveringsgruppene, eller er involvering skilt fra de fem gruppene, Mester?»

«Involveringen er ikke identisk med disse fem involveringsgruppene, munk, men den er heller ikke skilt fra fem gruppene. Det som oppstår av lidenskap og begjær innenfor disse fem involveringsgruppene, det er involvering.»

«Kan det være noen forskjell på de lidenskapelige begjær som oppstår innenfor disse fem involveringsgruppene, Mester?»

«Det kan det være, munk,» svarte Mesteren. «Noen kan få lyst til å få den eller den formen, den eller den følelsen, den eller den identifikasjonen, den eller den reaksjonen eller den eller den bevisstheten i framtiden. På den måten kan det være forskjell på de lidenskapelige begjær som oppstår innenfor disse fem involveringsgruppene.»

«Men i hvilken forstand kan disse gruppene kalles grupper, Mester?»

«Det som finnes av former, om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne—dette er formgruppen. Det som finnes av følelser, om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne—dette er følelsesgruppen. Det som finnes av identifikasjoner, om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne—dette er identifikasjonsgruppen. Det som finnes av reaksjoner, om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne—dette er reaksjonsgruppen. Og det som finnes av bevissthetstilstander, om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne—dette er bevissthetsgruppen. I den forstand kan disse gruppene kalles grupper, munk.»

«Hva er årsaken til og betingelsene for at vi kan kjenne formgruppen, Mester? Hva er årsaken til og betingelsene for at vi kan kjenne følelsesgruppen? Hva er årsaken til og betingelsene for at vi kan kjenne identifikasjonsgruppen? Hva er årsaken til og betingelsene for at vi kan kjenne reaksjonsgruppen? Hva er årsaken til og betingelsene for at vi kan kjenne bevissthetsgruppen?»

«De fire hovedegenskapene er årsaken til og de fire hovedegenskapene er betingelsen for at vi kan kjenne formgruppen, munk. Kontakt er årsaken til og kontakt er betingelsen for at vi kan kjenne følelsesgruppen. Kontakt er årsaken til og kontakt er betingelsen for at vi kan kjenne identifikasjonsgruppen. Kontakt er årsaken til og kontakt er betingelsen for at vi kan kjenne reaksjonsgruppen. Splittelsen i subjekt og objekt er årsaken til og splittelsen i subjekt og objekt er betingelsen for at vi kan kjenne bevissthetsgruppen.»

«Hvordan oppstår personlighetsteorier, Mester?»

«Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik oppstår personlighetsteoriene, munk.»

«Hvordan unngår man at det oppstår noen personlighetsteorier?»

«En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Slik unngår han at det oppstår noen personlighetsteorier, munk.»

«Hva er fordelene ved former, Mester, hva er ulempene ved dem og hva er frigjøringen fra dem? Hva er fordelene ved følelser, hva er ulempene ved dem og hva er frigjøringen fra dem? Hva er fordelene ved identifikasjoner, hva er ulempene ved dem og hva er frigjøringen fra dem? Hva er fordelene ved reaksjoner, hva er ulempene ved dem og hva er frigjøringen fra dem? Hva er fordelene ved bevissthetstilstander, hva er ulempene ved dem og hva er frigjøringen fra dem?»

«Den lykke og glede som oppstår basert på former, er fordelene ved dem. Den smerte og det forfall som forgjengelige former forårsaker, er ulempene ved dem. Og frigjøringen fra formene består i å slippe taket i begjær og lidenskaper knyttet til dem, å legge fra seg begjær og lidenskaper knyttet til dem. Den lykke og glede som oppstår basert på følelser, er fordelene ved dem. Den smerte og det forfall som forgjengelige følelser forårsaker, er ulempene ved dem. Og frigjøringen fra følelsene består i å slippe taket i begjær og lidenskaper knyttet til dem, å legge fra seg begjær og lidenskaper knyttet til dem. Den lykke og glede som oppstår basert på identifikasjoner, er fordelene ved dem. Den smerte og det forfall som forgjengelige identifikasjoner forårsaker, er ulempene ved dem. Og frigjøringen fra dem består i å slippe taket i begjær og lidenskaper knyttet til identifikasjoner, å legge fra seg begjær og lidenskaper knyttet til identifikasjoner. Den lykke og glede som oppstår basert på reaksjoner, er fordelene ved dem. Den smerte og det forfall som forgjengelige reaksjoner forårsaker, er ulempene ved dem. Og frigjøringen fra dem består i å slippe taket i begjær og lidenskaper knyttet til reaksjoner, å legge fra seg begjær og lidenskaper knyttet til reaksjoner. Den lykke og glede som oppstår basert på bevissthetstilstander, er fordelene ved dem. Den smerte og det forfall som forgjengelige bevissthetstilstander forårsaker, er ulempene ved dem. Og frigjøringen fra dem består i å slippe taket i begjær og lidenskaper knyttet til bevissthetstilstander, å legge fra seg begjær og lidenskaper knyttet til bevissthetstilstander.»

«Men hvordan kan vi se, Mester, hvordan kan vi vite at det ikke finnes noe som helst ’jeg’ som handler og ingen handlinger som er mine i denne kroppen med sin bevissthet og tilhørende ytre fenomener?»

«Alle materielle former bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle følelser bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle identifikasjoner bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle reaksjoner bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle bevissthetstilstander bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Slik kan vi se, slik kan vi vite at det ikke finnes noe som helst ’jeg’ som handler og ingen handlinger som er mine i denne kroppen med sin bevissthet og tilhørende ytre fenomener, munk.»

En annen munk begynte å undres over dette:

«Hvis da former ikke er oss selv, følelsene ikke er oss selv, identifikasjonene ikke er oss selv, reaksjonene ikke er oss selv og bevissthetstilstandene ikke er oss selv—hvilket selv er det da disse handlingene, som vi ikke utfører selv, berører?»

Mesteren forstå hva munken tenkte, og sa:

«Det kan hende at en eller annen tåpelig person som ikke har forstått, og som har et sinn preget av uvitenhet, tror at han kan overgå Mesterens lære ved å spørre: ’Hvis da former ikke er oss selv, følelsene ikke er oss selv, identifikasjonene ikke er oss selv, reaksjonene ikke er oss selv og bevissthetstilstandene ikke er oss selv—hvilket selv er det da disse handlingene, som vi ikke utfører selv, berører?’

Men jeg har gitt dere undervisning i nettopp slike spørsmål, munker. Hva mener dere om dette, munker: Er materielle former varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ’dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere om dette, munker: Er følelser varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ’dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere om dette, munker: Er identifikasjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ’dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere om dette, munker: Er reaksjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ’dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener dere om dette, munker: Er bevissthetstilstander varige eller uvarige?»

«Uvarig, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ’dette er mitt, dette er meg, dette er meg selv’?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør alle materielle former betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle følelser bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle identifikasjoner bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle reaksjoner bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle bevissthetstilstander bør betraktes slik: ’dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke meg selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Når en velinformert elev av de edle ser dette, slipper han taket i materielle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthetsformer. Når han har sluppet taket i dem, er han ikke lenger opptatt av dem. Når han ikke lenger er opptatt av dem, blir han fri. Og når han blir fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord. Mens denne forklaringen pågikk, oppnådde omtrent seksti munker å få sinnet fullstendig frigjort fra forurensninger.