De mellomlange tekstene

Anupadasutta

111. Samtalen om det uavbrutte

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park Jetalund. Der henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Sariputta er vis, munker. Han har store og omfattende kunnskaper, han har smilende visdom og en rask, skarp og dyptpløyende intelligens. I en halv måned kan han betrakte fenomenene uavbrutt med dyp innsikt. Slik er Sariputtas uavbrutte innsikt i fenomenene, munker.

Sariputta isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære—og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer i første meditasjonstilstand, nemlig innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter lar Sariputta innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker—og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer i andre meditasjonstilstand, nemlig indre fred og konsentrasjon av sinnet, glede og velvære, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter søker ikke Sariputta lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer i tredje meditasjonstilstand, nemlig velvære, oppmerksomhet og klar forståelse, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter gir Sariputta slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag—og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer i fjerde meditasjonstilstand, nemlig sinnslikevekt uten gleder og sorger, indre ro, et sinn uten tilbøyeligheter, ren oppmerksomhet, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter hever Sariputta seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer på det uendelige roms plan, nemlig følelsen av at rommet er uendelig, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter hever Sariputta seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer på den uendelige bevissthets plan, nemlig følelsen av at bevisstheten er uendelig, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter hever Sariputta seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Han analyserer uavbrutt de fenomenene som forekommer på intethetens plan, nemlig følelsen av at intet eksisterer, konsentrasjon, sansekontakt, følelser, identifikasjoner, intensjoner, sinnstilstander, ønsker, beslutninger, flid, oppmerksomhet, sinnslikevekt og rasjonell tenkning. Han ser disse fenomenene idet de oppstår, han ser dem mens de er til stede og han ser dem idet de går til grunne. Han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter hever Sariputta seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk og blir der. Så kommer han ut av denne tilstanden igjen med full oppmerksomhet. Når han har kommet ut igjen med full oppmerksomhet, ser han at disse fenomenene er forbi, avsluttet og tilbakelagt, og han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det finnes en høyere frigjøring, og gjennom sin praksis oppnår han denne.

Deretter legger Sariputta det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak seg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. I sin visdom ser han at sinnets forurensninger er utslettet. Så kommer han ut av denne tilstanden igjen med full oppmerksomhet. Når han har kommet ut igjen med full oppmerksomhet, ser han at disse fenomenene er forbi, avsluttet og tilbakelagt, og han merker seg: ’Først var ikke disse fenomenene her, men så oppsto de. De varte en stund, og så ble de borte.’ Han føler seg verken tiltrukket eller frastøtt av dem, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning. Han vet at det ikke finnes noen høyere frigjøring, og det finnes heller ingen praksis for å oppnå noe slikt.

Hvis det med rette kan sies om noen at han har mestret og fullført edel moral, at han har mestret og fullført edel konsentrasjon, at han har mestret og fullført edel visdom og at han har mestret og fullført edel frigjøring, så kan det med rette sies om Sariputta. For han har mestret og fullført edel moral, at han har mestret og fullført edel konsentrasjon, at han har mestret og fullført edel visdom og at han har mestret og fullført edel frigjøring.

Hvis det med rette kan sies om noen at han er Mesterens egen sønn, født av hans munn og av hans lære og kjennetegnet av hans lære, en som skal arve læren og ikke noen materielle ting, så kan det med rette sies om Sariputta. For han er Mesterens egen sønn, født av hans munn og av hans lære og kjennetegnet av hans lære, en som skal arve læren og ikke noen materielle ting. Det uforlignelige lærens hjul som ble satt i bevegelse av ham som har kommet fram til sannheten, det ruller han videre på riktig måte.»

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.