De mellomlange tekstene

Bakkulasutta

124. Samtalen med Bakkula

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt munken Bakkula seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Ràjagaha. Da kom den nakne asketen Kassapa, som hadde vært en hans venner den gang de begge var husherrer, bort til ham, og de snakket høflig sammen en liten stund. Så spurte Kassapa:

«Hvor lenge er det siden du ble munk, Bakkula?»

«Nå er det åtti år siden jeg forlot hjemmet, min venn.»

«Og hvor mange ganger i løpet av de åtti årene har du hatt sex?»

«Det er ikke slik du skal spørre, Kassapa. Du skal heller spørre om hvor mange ganger i løpet av de åtti årene jeg har følt sanselig begjær.»

«Så hvor mange ganger i løpet av de åtti årene har du følt sanselig begjær, Bakkula?»

«Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har følt sansebegjær i sinnet.

[Ifølge kommentaren er det senere skutt inn følgende setning: Det at Bakkula ikke kan huske at han en eneste gang i løpet av de åtti årene siden han ble munk, har følt sansebegjær i sinnet, regnes som en enestående og storartet egenskap hos Bakkula. Og tilsvarende setning er skutt inn etter hver av de følgende utsagnene.]

Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har følt ondskap i sinnet. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har følt voldelighet i sinnet. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har hatt begjærlige tanker. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har hatt onde tanker.

Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har hatt voldelige tanker. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har mottatt en kappe fra en husherre. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har skåret til en kappe med kniv. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har sydd en kappe med synål. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har farget en kappe med fargestoff. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har sydd en kappe på en syramme. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har arbeidet med en kappe sammen med mine medmunker.

Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har sagt ja til en invitasjon. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har håpet at noen skulle invitere meg. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har satt meg ned mellom husene (i håp om at noen skal komme med mat). Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har spist mellom husene. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har sett noe nærmere på noen kvinne. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har gitt en kvinne undervisning i læren, ikke så mye som et vers på fire verseføtter engang. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har besøkt et nonnekloster. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har gitt en nonne undervisning i læren. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har undervist noen kvinne som venter på å bli ordinert. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har undervist noen kvinnelig novise.

Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har gitt utgang (noviseordinasjonen) til noen. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har gitt opptak (full ordinasjonen) til noen. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har vært veileder. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har hatt en novise som oppasser.

Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har badet i badstue. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har badet med såpe. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har fått massasje av mine medmunker. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har vært syk så mye som et øyeblikk. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har tatt noen medisin, ikke så mye som en dråpe. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har lent meg mot et rygglene. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har reid opp en seng. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i løpet av de åtti årene siden jeg ble munk, har tilbrakt regntiden i en landsby. I sju dager spiste jeg av det som landet gir. På den åttende dagen vant jeg dyp kunnskap.»

«La meg få utgang i denne læren og treningsdisiplinen, min venn Bakkula, la meg få opptak.»

Den nakne asketen Kassapa fikk utgang og opptak. Ikke lenge etter at Kassapa var blitt ordinert, praktiserte han alene, flittig, iherdig og energisk, slik at det ikke varte lenge før han oppnådde den høyeste fullendelse av det opphøyde liv, det som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og slik at han selv kunne se og virkeliggjøre her og nå det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende,—gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Nå var Kassapa blitt en arahant.

Noe senere tok Bakkula en nøkkel og gikk fra rom til rom og sa:

«Kom ut, mine herrer, kom ut. I dag skal jeg oppnå det endelige nibbana.»

[Det at Bakkula tok en nøkkel og gikk fra rom til rom og sa: ’Kom ut, mine herrer, kom ut. I dag skal jeg oppnå det endelige nibbana,’ regnes som en enestående og storartet egenskap hos Bakkula.]

Så satte han seg ned midt blant munkene og oppnådde det endelige nibbana.

[Det at Bakkula satte seg ned midt blant munkene og oppnådde det endelige nibbana, regnes som en enestående og storartet egenskap hos Bakkula.]