De mellomlange tekstene

Lomasakangiyabhaddekarattasutta

134. Lomasakangiyas samtale om én natt med dyp innsikt

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Samtidig holdt munken Lomakasangiya til hos sakyaene, i Nigrodhas park i Kapilavatthu. Tidlig en morgen kom ånden Candana til Nigrodhas park så hele parken ble badet i lysskjær. Candana gikk bort til bort til Lomasakangiya og spurte:

«Husker du sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, munk?»

«Nei, det gjør jeg ikke. Husker du det?»

«Nei, jeg husker det heller ikke. Men husker du selve versene?»

«Nei, jeg husker ikke versene. Husker du dem?»

«Ja, munk. Jeg husker versene.»

«Hvordan har det seg at du husker versene om én natt med dyp innsikt?»

«En gang da Mesteren var i de trettitre gudenes himmel, satt han på Sakkas tronstol under koralltreet. Der ga han gudene et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt:

Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.

Derfor husker jeg disse versene. Du bør lære deg sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, bli godt kjent med dem og huske dem. For sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt peker på målet og er av grunnleggende betydning for den som vil leve et høyverdig liv.»

Da ånden hadde sagt dette, forsvant den.

Da natten var omme, ryddet Lomasakangiya soveplassen sin, tok kappe og bolle og la ut på vandring til Savatthi. Da han kom fram, gikk han til Anàthapiõóikas park Jetalunden, der han traff Mesteren. Han hilste høflig på ham, satte seg og sa:

«Mens jeg var i Kapilavatthu, fikk jeg besøk av en ånd,» og han fortalte hva som hadde skjedd og hva ånden hadde sagt.

«Så derfor hadde det vært fint om du kunne lære meg sammendraget og analysen av én natt med dyp innsikt, Mester.»

«Kjente du den ånden, munk?»

«Nei, Mester. Jeg kjente ham ikke.»

«Det var en ånd som heter Candana, munk. Han har lyttet til læren med full oppmerksomhet og satt seg godt inn i den. Så hør godt etter, munk, så skal jeg forklare dette for deg.»

«Ja vel, Mester,» svarte Lomasakangiya.

Mesteren sa:

«Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.

Hvordan jager man etter det svunne, munker? Det er når man hygger seg med å tenke tilbake på hvordan man så ut før i tiden, hvilke følelser man oppleve før i tiden, hvilke identifikasjoner man hadde før i tiden, hvordan man reagerte før i tiden og hvilke bevissthetstilstander man opplevde før i tiden. Dette er å jage etter det svunne, munker.

Hvordan jager man ikke etter det svunne, munker? Det er når man ikke hygger seg med å tenke tilbake på hvordan man så ut før i tiden, hvilke følelser man oppleve før i tiden, hvilke identifikasjoner man hadde før i tiden, hvordan man reagerte før i tiden og hvilke bevissthetstilstander man opplevde før i tiden. Dette er å ikke jage etter det svunne, munker.

Hvordan higer man etter det uoppnådde, munker? Det er når man drømmer om hvordan man skal se ut i framtiden, hvilke følelser man skal oppleve i framtiden, hvilke identifikasjoner man skal ha i framtiden og hvilke bevissthetstilstander man skal oppleve i framtiden. Dette er å hige etter det uoppnådde, munker.

Hvordan higer man ikke etter det uoppnådde, munker? Det er når man ikke drømmer om hvordan man skal se ut i framtiden, hvilke følelser man skal oppleve i framtiden, hvilke identifikasjoner man skal ha i framtiden og hvilke bevissthetstilstander man skal oppleve i framtiden. Dette er å ikke hige etter det uoppnådde, munker.

Hvordan mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Det er når et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Da mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker.

Hvordan har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Det er når en som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Da har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker.

Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.

Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.»

Slik talte Mesteren, og Lomakasangiya gledet seg over Mesterens ord.