De mellomlange tekstene

Anathapindikovadasutta

143. En veiledning for Anathapindika

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. På den tiden var husherren Anathapindika alvorlig syk og sterkt plaget av smerter.

En dag sa Anathapindika til en mann:

«Gå til Mesteren, bøy deg for føttene hans og hils ham fra meg. Fortell ham at jeg er syk og har store smerter. Så skal du gå til Sariputta, bøye deg for føttene hans og hilse ham fra meg. Fortell ham at jeg er syk og har store smerter. Si også til ham at det hadde vært fint om han kunne være så vennlig å komme hit og besøke meg.»

«Ja vel,» svarte mannen og gjorde som han ble bedt om.

Sariputta samtykket i taushet. Så tok han kappe og bolle og gikk sammen med Ananda hjem til husherren Anathapindika, der han satte seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham og sa:

«Hvordan går det med deg, husherre? Jeg håper smertene minsker og ikke øker. Jeg håper du blir bedre.»

«Det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en sterk man kløver hodet mitt med en skarp kniv. Slik herjer det i hodet mitt. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en sterk mann har lagt et kraftig tau rundt hodet mitt og strammer det til. Så vondt har jeg i hodet. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en dyktig slakter eller slaktersvenn skjærer opp magen min med en skarp slaktekniv. Slik herjer det i magen min. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om to sterke menn har grepet en svakere mann i armer og bein og steker ham over glødende trekull. Slik brenner det inne i meg. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre.»

«Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i øyet, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av øyet.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i øret, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av øret.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i nesen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av nesen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i tungen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av tungen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i kroppen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av kroppen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i sinnet, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av sinnet.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i former, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av former.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i lyder, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av lyder.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i dufter, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av dufter.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i smaker, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av smaker.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i berøringer, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av berøringer.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i ideer, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av ideer.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i synsbevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av synsbevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i hørselsbevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av hørselsbevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i luktebevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av luktebevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i smaksbevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av smaksbevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i kroppsbevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av kroppsbevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i sinnsbevisstheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av sinnsbevisstheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i synsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av synsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i hørselsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av hørselsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i lukteinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av lukteinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i smaksinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av smaksinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i berøringsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av berøringsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i sinnsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av sinnsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på synsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på synsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på hørselsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på hørselsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på lukteinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på lukteinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på smaksinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på smaksinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på berøringsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på berøringsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser basert på sinnsinntrykk, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser basert på sinnsinntrykk.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i jordegenskapen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av jordegenskapen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i vannegenskapen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av vannegenskapen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i ildegenskapen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av ildegenskapen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i luftegenskapen, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av luftegenskapen.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i former, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av former.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i følelser, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av følelser.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i identifikasjoner, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av identifikasjoner.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i reaksjoner, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av reaksjoner.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i den skjelnende bevissthet, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av den skjelnende bevissthet.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i rommets uendelighet, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av rommets uendelighet.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i bevissthetens uendelighet, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av bevissthetens uendelighet.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i intetheten, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av intetheten.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i denne verden, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av denne verden.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i en annen verden, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av en annen verden.’ Slik bør du trene deg, husherre.

Derfor bør du trene deg slik, husherre: ’Jeg vil ikke involvere meg i det jeg har sett, hørt, tenkt, sanset, oppnådd, lengtet etter, strebet etter eller tenkt på, og bevisstheten min skal ikke være avhengig av noe av dette.’ Slik bør du trene deg, husherre.»

Da husherren Anathapindika hørte dette, begynte han å gråte så tårene strømmet. Ananda sa:

«Får du sammenbrudd, husherre? Er dette slutten for deg?»

«Nei, Ananda, jeg får ikke sammenbrudd, og dette er ikke slutten for meg. Men nå har jeg i lange tider hatt omgang med Mesteren og med munker som har et høyt utviklet sinn, og aldri har jeg hørt læren på denne måten før.»

«En slik forklaring av læren blir ikke gitt til legfolk, husherre. Den blir bare gitt til slike som har forlatt hjemmet og blitt eneboere eller munker.»

«Da håper jeg at læren kan bli gitt på denne måten også til legfolk, Sariputta. Det finnes noen som bare har lite støv på øynene og som kommer til å gå til grunne hvis de ikke får høre læren. Noen kommer til å forstå den.»

Da Sariputta og Ananda hadde gitt disse veiledningene, reiste de seg og gikk. Ikke lenge etter at de hadde gått, døde husherren Anathapindika og ble gjenfødt i Tusita-himmelen. Så en natt kom den unge guden Anathapindika ned til Jetalunden og lyste opp hele lunden med sin stråleglans. Han gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og ble stående ved siden av ham, mens han uttalte disse versene:


Jetalunden, den fagre,
der skarer av vismenn ferdes,
der lærens konge holder til,
den er min glede og fryd.

Menneskene blir foredlet
av gjerninger, kunnskap og lærdom,
av moral og den høyre livsførsel,
ikke av penger og edel byrd.

Derfor vil den som er klok
og ser hva som er best for ham selv,
undersøke læren med omhu,
for slik vil han bli foredlet.

En munk som søker det høyeste,
bør derfor gjøre sitt beste
for å bli som Sariputta
i visdom og god moral.

Slik talte den unge guden Anathapindika, og Mesteren ga sitt bifall. Den unge guden Anathapindika så at Mesteren ga sitt bifall, så han tok respektfullt avskjed ved å gå medsols rundt ham. Deretter forsvant han.

Da morgenen kom, fortalte Mesteren de andre munkene om dette. Da sa Ananda:

«Ja, dette må ha vært den unge guden Anathapindika, Mester. For husherren Anathapindika hadde dyp tillit til Sariputta!»

«Det er bra, Ananda. Nå tenkte du logisk og riktig. For denne unge guden var Anathapindika, Ananda.»

Slik talte Mesteren, og Ananda gledet seg over Mesterens ord.