De mellomlange tekstene

Indriyabhavanasutta

152. Utvikling av sanseevnene

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Gajangala, holdt han til i Bambuslunden. Da kom den unge brahmanen Uttara, elev av Parasiviya, bort til ham og pratet høflig med ham en stund før han satte seg ned sammen med Mesteren. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:

«Underviser brahmanen Parasiviya elevene sine i å utvikle sanseevnene, Uttara?»

«Ja, det gjør han, Gotama.»

«Hvordan underviser han elevene sine i å utvikle sanseevnene?»

«Øyet ser ikke noen former og øret hører ikke noen lyder. Slik underviser brahmanen Parasiviya elevene sine i å utvikle sanseevnene, Gotama.»

«I så fall har den som er blind, utviklet synet til fullkommenhet, og den som er døv har utviklet hørselen til fullkommenhet, Uttara, ifølge brahmanen Parasiviyas lære. For den som er blind, ser ikke noen former med øyet, og den som er døv, hører ikke noen lyder med øret.»

Da den unge brahmanen Uttara, Parasiviyas elev, hørte dette, ble han sittende taus og skamfull med hengende skuldrer og hode, og furtet uten å vite hva han skulle svare. Mesteren så dette, vendte seg mot Ananda og sa:

«Brahmanen Parasiviya har én metode for å undervise elevene sine i å utvikle sanseevnene, Ananda. I de edles treningsdisiplin har vi en annen metode for å undervise i den høyeste utvikling av sanseevnene.»

«Dette er en god anledning, Mester, for å forklare hvilken metode de edles treningsdisiplin følger for å oppnå den høyeste utvikling av sanseevnene. Munkene vil lytte og huske det du sier.»

«Så hør godt etter, Ananda, og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte Ananda.

Mesteren sa:

«Hvordan er så undervisningen i den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin, Ananda? Når en munk ser en form med øyet sitt, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som om en mann med friske øyne skulle åpne eller lukke øynene, Ananda. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder former øyet kan se, Ananda.

Og videre: Når en munk hører en lyd med øret sitt, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som om en sterk mann skulle knipse med fingrene, Ananda. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder lyder øret kan høre, Ananda.

Og videre: Når en munk kjenner en duft i nesen sin, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som når en vanndråpe sklir av et hellende lotusblad, Ananda. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder dufter nesen kan kjenne, Ananda.

Og videre: Når en munk kjenner en smak på tungen sin, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som når en sterk mann samler en spyttklyse på tungespissen og spytter den ut, Ananda. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder smaker tungen kan kjenne, Ananda.

Og videre: Når en munk kjenner en berøring mot kroppen sin, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som når en sterk mann bøyer eller strekker ut armen, Ananda. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder berøringer kroppen kan kjenne, Ananda.

Og videre: Når en munk tenker en tanke i sinnet sitt sin, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes verken at den er tiltalende eller utiltalende. Da vet han at han synes den er tiltalende, eller at han synes den er utiltalende, eller at han verken synes den er tiltalende eller utiltalende. Han vet at dette er en grov reaksjon som er oppstått ut fra betingelser, og at en sinnslikevektig holdning er bedre og bringer fred. Da faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro. Det er som om en sterk mann skulle la to eller tre dråper vann falle på en jernplate som er blitt varmet opp en hel dag, Ananda. Dråpene faller langsomt, men fordunster og forsvinner på et øyeblikk. Like raskt, like hurtig og like lett faller denne reaksjonen, der han synes det han ser er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, til ro, og sinnslikevekten inntreffer. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin når det gjelder tanker sinnet kan tenke, Ananda. Slik er den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin, Ananda.

Hvordan praktiserer eleven, Ananda? Når en munk ser en form med øyet sitt, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes at den verken er tiltalende eller utiltalende. Han skjemmes over at han synes den er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, og vender seg bort fra dette. Når han hører en lyd med øret sitt, kjenner en duft i nesen sin, kjenner en smak på tungen sin, kjenner en berøring mot kroppen sin eller tenker en tanke med sinnet sitt, synes han den tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes at den verken er tiltalende eller utiltalende. Han skjemmes over at han synes den er tiltalende, utiltalende eller verken tiltalende eller utiltalende, og vender seg bort fra dette. Slik praktiserer eleven, Ananda.

Hvordan praktiserer den edle som har utviklet sine sanseevner, Ananda? Når en munk ser en form med øyet sitt, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes at den verken er tiltalende eller utiltalende. Hvis han vil betrakte det motbydelige som ikke motbydelig, gjør han det. Da betrakter han det som ikke er motbydelig. Hvis han vil betrakte det som ikke er motbydelig, som motbydelig, gjør han det. Da betrakter han det motbydelige. Hvis han vil betrakte både det motbydelige og det som ikke er motbydelig, som ikke motbydelig, så gjør han det. Da betrakter han det som ikke er motbydelig. Hvis han vil betrakte både det motbydelige og det som ikke er motbydelig, som motbydelig, så gjør han det. Da betrakter han det motbydelige. Hvis han verken bryr seg om det som er motbydelig eller det som ikke er motbydelig, men lever i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjør han det. Da lever han i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse.

Og videre: Når han hører en lyd med øret sitt, kjenner en duft i nesen sin, kjenner en smak på tungen sin, kjenner en berøring mot kroppen sin eller tenker en tanke med sinnet sitt, synes han den er tiltalende, eller han synes den er utiltalende, eller han synes at den verken er tiltalende eller utiltalende. Hvis han vil betrakte det motbydelige som ikke motbydelig, gjør han det. Da betrakter han det som ikke er motbydelig. Hvis han vil betrakte det som ikke er motbydelig, som motbydelig, gjør han det. Da betrakter han det motbydelige. Hvis han vil betrakte både det motbydelige og det som ikke er motbydelig, som ikke motbydelig, så gjør han det. Da betrakter han det som ikke er motbydelig. Hvis han vil betrakte både det motbydelige og det som ikke er motbydelig, som motbydelig, så gjør han det. Da betrakter han det motbydelige. Hvis han verken bryr seg om det som er motbydelig eller det som ikke er motbydelig, men lever i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse, så gjør han det. Da lever han i sinnslikevekt med oppmerksomhet og klar forståelse. Slik er den edle som har utviklet sine sanseevner, Ananda.

Nå har jeg gitt undervisning i den høyeste utvikling av sanseevnene i de edles treningsdisiplin, Ananda, jeg har gitt undervisning i hvordan eleven praktiserer og hvordan den edle som har utviklet sine sanseevner, praktiserer. Nå har jeg gjort alt det som en lærer kan gjøre for elevene sine, Ananda, fordi jeg har medfølelse med dere og gjerne vil at dere skal få det godt. Her er det trær dere kan sitte under, og her er det rom dere kan meditere i. Begynn derfor å meditere og ikke vær dovne, så dere ikke skal angre det senere. Det er det rådet jeg vil gi dere.»

Slik talte Mesteren, og Ananda gledet seg over Mesterens ord.