De mellomlange tekstene

Culagopalakasutta

34. Den lille samtalen om gjeteren

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i vajjienes land, oppholdt han seg i Ukkacela ved bredden av Ganges.

Der talte Mesteren til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det var en gang en uforstandig gjeter fra Magadha som førte kveget sitt over Ganges i Suvideha et sted der det ikke var noe vadested, og dette gjorde han helt på slutten av regntiden, uten å undersøke verken den bredden han sto på eller den andre bredden. Kuene klumpet seg sammen midt ute i elva, og der gikk de under og druknet. Hvorfor skjedde dette? Jo, fordi denne uforstandige gjeteren fra Magadha førte kuene sine over Ganges i Suvideha et sted der det ikke var noe vadested, og dette gjorde han helt på slutten av regntiden, uten å undersøke verken den bredden han sto på eller den andre bredden.

Slik er det også med de munkene eller brahmanene som verken har greie på denne verden eller den neste, verken hva som er Maras rike eller hva som ikke er Maras rike, eller hva som er dødens rike eller hva som ikke er dødens rike. De som mener at slike folk er verdt å lytte til eller feste tillit til, vil påføre seg selv skade og lidelse i lang tid framover.

Men så var det også en gang en forstandig gjeter fra Magadha som førte kuene sine over Ganges i Suvideha helt på slutten av regntiden. Først undersøkte han den bredden han sto på, og deretter undersøkte han den andre bredden. Så førte han kveget over der det var et vadested. Først førte han de gamle lederoksene over, og de krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden. Så førte han de sterkeste av kuene og oksekalvene over, og de krysset også strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden. Så førte han de yngre kalvene og kvigene over, og de krysset også strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden. Så førte han de svakeste kalvene over, og de krysset også strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden. Til og med en nyfødt kalv fulgte morens rauting og kom trygt over. Og hvorfor? Fordi den forstandige gjeteren fra Magadha undersøkte begge breddene og fant et vadested før han førte kuene over Ganges.

Slik er det også med de munkene eller brahmanene som har greie på både denne verden og den neste, både hva som er Maras rike og hva som ikke er Maras rike, og hva som er dødens rike og hva som ikke er dødens rike. De som mener at slike folk er verdt å lytte til eller feste tillit til, vil skaffe seg nytte og glede i lang tid framover.

De gamle lederoksene som krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden, kan sammenlignes med ærverdige munker som har gjort slutt på sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse. Etter døden krysser de strømmen og kommer trygt over til den andre bredden.

De sterkeste av kuene og oksekalvene som krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden, kan sammenlignes med de munkene som har utslettet de fem bindingene som binder oss til denne verden, slik at de blir gjenfødt spontant i en annen verden og når parinibbana der, uten å vende tilbake til denne verden. Etter døden krysser også de strømmen og kommer trygt over til den andre bredden.

De yngre kalvene og kvigene som krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden, kan sammenlignes med de munkene som har utslettet de tre bindingene og svekket begjær, hat og uvitenhet, slik at de kommer bare én gang tilbake til denne verden, der de skal gjøre slutt på lidelsen. Etter døden krysser også de strømmen og kommer trygt over til den andre bredden.

De svakeste kalvene som krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden, kan sammenlignes med de munkene som har utslettet de tre bindingene, som har gått ut i strømmen og ikke kan falle tilbake, men er på sikker vei mot fullkommen oppvåkning. Etter døden krysser også de strømmen og kommer trygt over til den andre bredden.

Den nyfødte kalven fulgte morens rauting og krysset strømmen i Ganges og kom trygt over til den andre bredden, kan sammenlignes med de munkene som følger læren ut fra tillit. Etter døden krysser også de strømmen og kommer trygt over til den andre bredden.

Jeg har greie på både denne verden og den neste, munker, både hva som er Maras rike og hva som ikke er Maras rike, og hva som er dødens rike og hva som ikke er dødens rike. De som mener at jeg er verdt å lytte til eller feste tillit til, vil skaffe seg nytte og glede i lang tid framover.»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til:

«Han som har nådd den fullkomne oppvåkning,
som kjenner verden og har forstått den,
har tydelig forklart både denne verden
og den neste, Maras og dødens velde,
og der hvor de ikke har noen makt.

Nå er døren åpnet
til det som ikke kan dø,
til trygghet og nibbana.

Den ondes strøm er brutt,
den er knust og gjort til intet.
Gled dere nå, dere munker,
for dere vil finne veien til trygghet!»