De mellomlange tekstene

Brahmanimantikasutta

49. En utfordring til Brahma

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte de.

Mesteren sa:

«En gang var jeg i Ukkattha og satt under et sal-tre i Subhagalunden. På den tiden hadde Baka rahma fått følgende skadelige oppfatning:

’Dette er uforgjengelig, dette er varig, dette er evig, dette er fullkomment, dette kommer ikke til å gå til grunne, dette blir ikke født, det dør ikke, det eldes ikke, det verken oppstår eller går til grunne, og utenom dette finnes det ingen frigjøring.’

Jeg forsto hva Baka Brahma tenkte på, og like raskt som en kraftig mann bøyer eller strekker ut armen, forsvant jeg fra sitteplassen min i Subhagalunden og kom til syne i Brahmas himmel. Baka Brahma fikk se at jeg kom, og han sa:

’Kom hit, min herre! Velkommen skal du være, min herre, det er lenge siden du har vært her. Dette er uforgjengelig, min herre, dette er varig, dette er evig, dette er fullkomment, dette kommer ikke til å gå til grunne, dette blir ikke født, det dør ikke, det eldes ikke, det verken oppstår eller går til grunne, og utenom dette finnes det ingen frigjøring.’

Jeg svarte:

’Du sitter sannelig dypt forankret i uvitenheten, Baka Brahma. Hvordan i all verden kan du si at det forgjengelige er uforgjengelig? At det som er uvarig, er varig? At det som ikke er evig, er evig? At det som ikke er fullkomment, er fullkomment? At det som kommer til å gå til grunne, ikke kommer til å gå til grunne? Hvordan kan du si om det som blir født, dør, eldes, oppstår og går til grunne, at det ikke blir født, ikke dør, ikke eldes, ikke oppstår og ikke går til grunne? Og hvordan kan du si at det ikke finnes noen frigjøring utenom dette, når det faktisk finnes en frigjøring utenom dette?’

Den ondskapsfulle Mara hadde besatt en av dem som var i Maras følge, og han sa:

’Ikke bland deg inn i dette, munk, ikke bland deg inn i dette! For dette er Gud, den store Brahma, den store, uovervinnelige, allvitende og allmektige Gud, Mesteren som skaper og opprettholder, den øverste hersker og autoritet, far til alle fødte og ufødte vesener, munk!

Det har vært andre filosofer og brahmaner i verden før deg som har følt avsky for jordegenskapene og fordømt dem, som har følt avsky for vannegenskapene og fordømt dem, som har følt avsky for ildegenskapene og fordømt dem, som har følt avsky for luftegenskapene og fordømt dem, som har følt avsky for levende vesener og fordømt dem, som har følt avsky for gudene og fordømt dem, som har følt avsky for Skaperen og fordømt ham, som har følt avsky for Brahma og fordømt ham. Etter at livet deres tok slutt og kroppen gikk i oppløsning, ble de gjenfødt som lavere vesener.

Men det har vært andre filosofer og brahmaner i verden før deg som har gledet seg over jordegenskapene og rost dem, som har gledet seg over vannegenskapene og rost dem, som har gledet seg over ildegenskapene og rost dem, som har gledet seg over luftegenskapene og rost dem, som har gledet seg over levende vesener og rost dem, som har gledet seg over gudene og rost dem, som har gledet seg over Skaperen og rost ham, som har gledet seg over Brahma og rost ham. Etter at livet deres tok slutt og kroppen gikk i oppløsning, ble de gjenfødt som høyere vesener.

Derfor sier jeg deg dette, munk: Hør her, min herre! Gjør det som Brahma sier, ikke sett deg imot Brahmas ord! Hvis du motsetter deg Brahmas ord, er du som en mann som slår bort lykken med en stokk når den kommer til ham. Da er du som en mann som faller ned i helvete og forgjeves griper etter jorden med hender og føtter. Gjør derfor det som Brahma sier, ikke sett deg imot Brahmas ord! Ser du ikke forsamlingen av Brahmas følge som sitter her, munk?’

Og den ondskapsfulle Mara førte meg bort til Brahmas følge.

Da sa jeg til Mara:

’Jeg kjenner deg, du onde! Ikke tro at jeg ikke har gjenkjent deg! Du er Mara, den ondskapsfulle! Og du har grepet på alle som er Brahma og Brahmas følgesvenner, de er alle i din makt, i ditt grep. Du tror at du skal få meg også i din makt, du onde. Men meg får du ikke grepet på. Jeg kommer ikke i din makt, du onde.’

Baka Brahma grep ordet og sa til meg:

’Jeg sier at dette er uforgjengelig, min herre, fordi det er uforgjengelig. Jeg sier at dette er varig fordi deg er varig. Jeg sier at dette er evig fordi det er evig. Jeg sier at dette er fullkomment fordi det er fullkomment. Jeg sier at dette ikke kommer til å gå til grunne fordi det ikke kommer til å gå til grunne. Jeg sier at dette blir ikke født, det dør ikke, det eldes ikke, det verken oppstår eller går til grunne, fordi det ikke blir født, fordi det ikke dør, ikke eldes, ikke oppstår og ikke går til grunne. Jeg sier at det ikke finnes noen frigjøring utenom dette, fordi det ikke finnes noen frigjøring utenom dette.

Det har vært andre filosofer og brahmaner før deg, munk, som har praktisert askese så lenge som du har levd. De burde vite om det finnes noen frigjøring utenom denne, eller ikke. Derfor sier jeg deg dette, munk: Du kommer aldri til å finne noen annen frigjøring, samme hvor mye du strever og sliter. Men hvis du vil knytte deg til jord, munk, da kommer du meg nær og kommer i mitt rike. Da underkaster du deg min makt og min myndighet. Hvis du likedan vil knytte deg til vann, til ild, til vind, til levende vesener, til gudene, til Skaperen og til Brahma, da kommer du meg nær og kommer i mitt rike. Da underkaster du deg min makt og min myndighet.’

’Jeg vet også at hvis jeg knytter meg til jord, til vann, til ild, til vind, til levende vesener, til gudene, til Skaperen og til Brahma, da kommer jeg deg nær og kommer i ditt rike. Da underkaster jeg meg din makt og din myndighet. Men jeg kjenner din ferd, Brahma, og jeg kjenner din prakt. Jeg vet hvor sterk, mektig og innflytelsesrik du er.’

’Så hva vet du om min ferd, min herre? Hva vet du om min prakt, og hva vet du om hvor sterk, mektig og innflytelsesrik jeg er?’

’Så langt som sol og måne kaster sine stråler,
så langt strekker de tusen verdenene seg,
og så langt rekker også din makt.
Der ser du hva som foregår,
du ser lidenskap og lidenskapsløshet,
og du ser hva det blir av hver enkelt.

Slik kjenner jeg din ferd, Brahma, og jeg kjenner din prakt. Jeg vet hvor sterk, mektig og innflytelsesrik du er.

Det finnes imidlertid andre gudeklasser som du ikke vet om og ikke ser, Brahma. Men jeg vet om dem og ser dem. Det finnes en klasse som kalles de strålende gudene, og blant dem levde du før du døde og kom hit. Nå har du vært her så lenge at du har glemt det, så derfor verken vet eller ser du dette. Men jeg vet og ser. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Så finnes det de lysende gudene, de gudene som nyter herlige frukter og de veldige gudene. Disse vet du ikke om, og du ser dem ikke. Men jeg vet og ser. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Jeg erkjenner jord som jord, Brahma. Jeg erkjenner også det som ligger hinsides jord. Jeg tenker ikke ’jord’, jeg tenker ikke ’i jord’, jeg tenker ikke ’fra jord’, og jeg tenker ikke ’dette er min jord’. Jeg kommer ikke med noen påstander om jord. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Jeg erkjenner vann som vann, Brahma. Jeg erkjenner også det som ligger hinsides vann. Jeg tenker ikke ’vann’, jeg tenker ikke ’i vann’, jeg tenker ikke ’fra vann’, og jeg tenker ikke ’dette er mitt vann’. Jeg kommer ikke med noen påstander om vann. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Jeg erkjenner ild som ild, Brahma. Jeg erkjenner også det som ligger hinsides ild. Jeg tenker ikke ’ild’, jeg tenker ikke ’i ild’, jeg tenker ikke ’fra ild’, og jeg tenker ikke ’dette er min ild’. Jeg kommer ikke med noen påstander om ild. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Jeg erkjenner luft som luft, Brahma. Jeg erkjenner også det som ligger hinsides luft. Jeg tenker ikke ’luft’, jeg tenker ikke ’i luft’, jeg tenker ikke ’fra luft’, og jeg tenker ikke ’dette er min luft’. Jeg kommer ikke med noen påstander om luft. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.

Jeg erkjenner levende vesener … gudene … Skaperen … Brahma … de strålende gudene … de lysende gudene … de rene gudene … de gudene som nyter herlige frukter … de veldige gudene … alt som alt, Brahma. Jeg erkjenner også det som ligger hinsides alt. Jeg tenker ikke ’alt’, jeg tenker ikke ’i alt’, jeg tenker ikke ’fra alt’, og jeg tenker ikke ’dette er mitt alt’. Jeg kommer ikke med noen påstander om alt. Jeg er altså ikke på samme nivå som deg når det gjelder innsikt, Brahma, og ikke står jeg lavere, heller. Jeg står faktisk høyere enn deg.’

’Hvis du erkjenner det som ligger hinsides alt, så pass deg så du ikke bare blir tomhet og ingenting, min herre!’

’Bevisstheten er usynlig og uendelig, men lyser opp alt. Den befinner seg hinsides jord, hinsides vann, hinsides ild, hinsides luft, hinsides levende vesener, hinsides gudene, hinsides Skaperen, hinsides Brahma, hinsides de strålende gudene, hinsides de lysende gudene, hinsides de rene gudene, hinsides de gudene som nyter herlige frukter, hinsides de veldige gudene, hinsides alt.’

’Se nå at jeg forsvinner, min herre!’

’Det er greit, Brahma. Bare forsvinn, hvis du kan.’

Men til tross for at Baka Brahma prøvde å forsvinne fra mitt synsfelt, klarte han det ikke. Da sa jeg til ham:

’Nå kan du se på at jeg forsvinner, Brahma.’

’Det er greit, min herre. Bare forsvinn, hvis du kan.’

Jeg bestemte meg for at Brahma og hans følge skulle høre meg, men ikke se meg. Dermed forsvant jeg fra deres synsfelt og uttalte dette verset:

Jeg har sett farene i lengsler
så jeg har fjernet meg fra lengslene.
Jeg roser ikke lengsler og nytelser,
og heller ikke involveringer.

Brahma og hele hans følge ble over seg av forundring, og de utbrøt:

’Fantastisk! Utrolig! Munken Gotama er virkelig sterk og mektig! Vi har aldri sett eller hørt tidligere at noen annen munk eller brahman har vært så sterk og mektig som denne munken Gotama sakya-sønn som har utgått fra sakya-klanen. De som gleder seg over lengsler, trives med lengsler og frydes over lengsler, er sannelig blitt rykket opp med roten!’

Den ondskapsfulle Mara hadde besatt en av dem som var i Maras følge, og han sa:

’Men hvis du forstår dette, min herre, hvis du har våknet opp til dette, så ikke undervis noen elever i det, og ikke ordiner dem som munker! Ikke undervis dem i læren! Ikke ønsk deg noen elever og ikke ønsk deg noen munkeorden! Det har vært munker og brahmaner før deg her i verden som har hevdet å være ærverdige, fullkomment oppvåknede. De underviste elever og munker, de underviste dem i læren, for de ønsket seg elever og de ønsket seg en munkeorden. Men fordi de underviste elever og munker i læren, og fordi de ønsket seg elever og en munkeorden havnet de i smertefulle tilstander etter døden, etter at kroppen var gått i oppløsning. Det har også vært andre munker og brahmaner før deg her i verden som har hevdet å være ærverdige, fullkomment oppvåknede. De lot være å undervise elever og munker, de lot være å undervise andre i læren, for de ønsket seg ikke elever og de ønsket seg ikke noen munkeorden. Og fordi de lot være å undervise elever og munker i læren, fordi de ikke ønsket seg elever eller en munkeorden, havnet de i sublime tilstander etter døden, etter at kroppen var gått i oppløsning. Derfor sier jeg deg, min herre: Trekk deg tilbake og gled deg over friheten her og nå. Det er best å ikke si noe til andre, så ikke prøv å undervise noen!’

Da den ondskapsfulle Mara hadde sagt dette, svarte jeg ham slik:

’Jeg kjenner deg, du onde! Ikke tro at jeg ikke har gjenkjent deg! Du er Mara, den ondskapsfulle! Du sier ikke dette fordi du vil meg vel, du onde. Du sier det fordi du vil skade meg. Du tenker nemlig at de som får undervisning av meg, kommer til å smette ut av dine hender. De som tidligere har hevdet at de hadde nådd den fullkomne oppvåkningen, de hadde egentlig ikke oppnådd dette. Men jeg har nådd fullkommen oppvåkning, slik jeg erklærer at jeg har gjort. For han som har kommet fram til sannheten, er som han er, uansett om han underviser andre eller ikke. Og hvorfor? Fordi han som har kommet fram til sannheten, har rykket opp med roten de forurensningene som tilsmusser sinnet, som fører til ny tilværelse, som skaper problemer og lidelser og som skaper ny tilblivelse, forfall og undergang. Disse har han skåret over som man skjærer over et palmetre slik at det ikke kan vokse opp igjen. På samme måten som et palmetre ikke kan vokse opp igjen når det er skåret over, slik har han som har kommet fram til sannheten, rykket opp med roten de forurensningene som tilsmusser sinnet, som fører til ny tilværelse, som skaper problemer og lidelser og som skaper ny tilblivelse, forfall og undergang.’

Siden Mara ikke klarte å overtale meg, og siden Brahma ble utfordret, kan denne utlegningen av læren kalles En utfordring til Brahma.»