De mellomlange tekstene

Kukkuravatikasutta

57. Hundeasketen

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Koliya, holdt han til i en by der som het Haliddavasana. Da kom to asketer bort til ham. Det var Punna av koliyafolket, som var kuasket, og Seniya som var naken hundeasket.

Kuasketen Punna hilste på Mesteren og satte seg ned ved siden av ham. Men hundeasketen Seniya hilste og pratet litt med ham før han satte seg ned på huk som en hund.

Da Punna hadde satt seg, sa han:

«Denne nakne hundeasketen Seniya utfører en vanskelig praksis, Mester. Han ligger på marken når han spiser, og dette er noe han har praktisert i lang tid. Hva kommer til å skje med ham? Hvor kommer han til å bli gjenfødt?»

«Nok om det, Punna. Ikke spør meg om det!»

Punna spurte ham en gang til om dette, og fikk samme svar. For tredje gang spurte Punna:

«Denne nakne hundeasketen Seniya utfører en vanskelig praksis, Mester. Han ligger på marken når han spiser, og dette er noe han har praktisert i lang tid. Hva kommer til å skje med ham? Hvor kommer han til å bli gjenfødt?»

«Jeg sa jo at du skulle la dette være, Punna, at du ikke skulle spørre meg om det. Men nå skal jeg svare likevel. Den som bevisst lever som en hund, som tenker som en hund og oppfører seg som en hund over lang tid, han kommer til å bli født blant hunder etter at han er død og kroppen gått i oppløsning. Og hvis han tror at han ved hjelp av denne praksisen, denne levemåten eller denne askesen skal bli til en gud eller bli gjenfødt blant guder, så tar han feil. Denne feilaktige teorien fører til ett av to resultater, sier jeg: enten til helvete eller til gjenfødelse som et dyr. Denne hundeaskesen fører altså enten til gjenfødelse blant hunder eller til helvete.»

Da den nakne hundeasketen Seniya hørte dette, brast han i gråt, og Mesteren sa til Punna:

«Jeg sa jo at du skulle la dette være, Punna, at du ikke skulle spørre meg om det.»

«Jeg gråter ikke på grunn av det du sa, Mester, selv om jeg har praktisert denne hundeaskesen i lang tid. Men denne Punna er en kuasket som har praktisert kuaskese i lang tid. Hva kommer til å skje med ham? Hvor kommer han til å bli gjenfødt?»

«Nok om det, Seniya. Ikke spør meg om det!»

Seniya spurte ham en gang til om dette, og fikk samme svar. For tredje gang spurte Seniya:

«Denne Punna er en kuasket som har praktisert kuaskese i lang tid. Hva kommer til å skje med ham? Hvor kommer han til å bli gjenfødt?»

«Jeg sa jo at du skulle la dette være, Seniya, at du ikke skulle spørre meg om det. Men nå skal jeg svare likevel. Den som bevisst lever som ei ku, som tenker som ei ku og oppfører seg som ei ku over lang tid, han kommer til å bli født blant kuer etter at han er død og kroppen gått i oppløsning. Og hvis han tror at han ved hjelp av denne praksisen, denne levemåten eller denne askesen skal bli til en gud eller bli gjenfødt blant guder, så tar han feil. Denne feilaktige teorien fører til ett av to resultater, sier jeg: enten til helvete eller til gjenfødelse som et dyr. Denne kuaskesen fører altså enten til gjenfødelse blant kuer eller til helvete.»

Da kuasketen Punna hørte dette, brast han i gråt, og Mesteren sa til Seniya:

«Jeg sa jo at du skulle la dette være, Seniya, at du ikke skulle spørre meg om det.»

«Jeg gråter ikke på grunn av det du sa, Mester, selv om jeg har praktisert denne kuaskesen i lang tid. Jeg har tillit til at du kan gi meg en undervisning som hjelper meg til å slutte med denne kuaskesen nå med det samme, og som også kan hjelpe den nakne hundeasketen Seniya til å slutte med hundeaskesen.»

«Så hør godt etter, Punna, og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte Punna.

Mesteren sa:

«Det finnes fire slags handlinger som jeg selv har erkjent, opplevd og forklart, Punna. Hvilke fire? Det er handlinger som er mørke og har mørke frukter, det er handlinger som er lyse og har lyse frukter, det er handlinger som er både lyse og mørke og har både lyse og mørke frukter, og det er handlinger som verken er lyse eller mørke og som verken har lyse eller mørke frukter.

Hva slags handlinger er det som er mørke og har mørke frukter, Punna? Sett at en person utfører skadelige handlinger, sier skadelige ord eller tenker skadelige tanker. Da vil han skape en skadelig verden der han får vonde opplevelser. Disse vonde opplevelsene gir ham vonde og uhyre smertelige følelser slik man kan oppleve i helvete, Punna. På denne måten skaper han sin egen framtid, for det han selv gjør, vil forme den, og han får oppleve det han selv skaper. Det er derfor jeg sier at enhver er sine handlingers arving. Dette er handlinger som er mørke og har mørke frukter.

Hva slags handlinger er det som er lyse og har lyse frukter, Punna? Sett at en person utfører handlinger som ikke er til skade, sier ord som ikke er til skade eller tenker tanker som ikke er til skade. Da vil han skape en god verden der han får gode opplevelser. Disse gode opplevelsene gir ham gode og meget lykkelige følelser slik man kan oppleve blant de strålende gudene, Punna. På denne måten skaper han sin egen framtid, for det han selv gjør, vil forme den, og han får oppleve det han selv skaper. Det er derfor jeg sier at enhver er sine handlingers arving. Dette er handlinger som er lyse og har lyse frukter.

Hva slags handlinger er det som er både lyse og mørke og har både lyse og mørke frukter, Punna? Sett at en person utfører både skadelige og uskadelige handlinger, at han sier både skadelige og uskadelige ord og tenker både skadelige og uskadelige tanker. Da vil han skape en verden som er både skadelig og god, der han får både vonde og gode opplevelser. Disse vonde og gode opplevelsene gir ham blandede følelser som er både vonde og gode, slik man opplever som menneske og som de falne gudene opplever, Punna. På denne måten skaper han sin egen framtid, for det han selv gjør, vil forme den, og han får oppleve det han selv skaper. Det er derfor jeg sier at enhver er sine handlingers arving. Dette er handlinger som er både lyse og mørke og har både lyse og mørke frukter.

Hva slags handlinger er det som verken er lyse eller mørke og verken har lyse eller mørke frukter, Punna? Sett at en person har vilje til å unngå å utføre handlinger som er mørke og har mørke frukter, har vilje til å unngå å utføre handlinger som er lyse og har lyse frukter, og har vilje til å unngå å utføre handlinger som er både lyse og mørke og har både lyse og mørke frukter. Dette kalles handlinger som verken er lyse eller mørke og verken har lyse eller mørke frukter, det er handlinger som utsletter handlinger. Dette er de fire slags handlinger som jeg selv har erkjent, opplevd og forklart, Punna.»

Da Punna hørte dette, sa han:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»

Men den nakne hundeasketen Seniya sa:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Mester.»

«Den som kommer fra en annen sekt og ønsker utgang og opptak i denne lære og disiplin må vente fire måneder, Seniya. Hvis munkene etter fire måneder er tilfreds med ham, gir de ham utgang og opptak som munk. Men dette kan jeg også tilpasse etter individuelle forskjeller.»

«Hvis de som kommer fra andre sekter skal ha en prøvetid på fire måneder, da venter jeg gjerne fire år, Mester. La munkene gi meg utgang og opptak hvis de er tilfreds med meg etter fire år.»

Den nakne hundeasketen Seniya fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Seniya seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Seniya en av de ærverdige.