De mellomlange tekstene

Catumasutta

67. Samtalen i Catuma

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Catuma, holdt han til i Amalaki-lunden. Ved den anledningen var Sariputta, Moggallana og fem hundre andre munker kommet til Catuma for å møte Mesteren. Mens de nyankomne munkene ordnet seg med boliger og ryddet bort boller og kapper, snakket de med de munkene som var der fra før av, slik at det ble mye støy og spetakkel.

Da henvendte Mesteren seg til Ananda og spurte:

«Hva er dette for støy og spetakkel, Ananda? Det høres ut som en flokk fiskere som haler inn fangsten sin!»

«Sariputta, Moggallana og fem hundre andre munker har kommet til Catuma for å møte deg, Mester. Mens de nyankomne munkene ordner seg med boliger og rydder bort boller og kapper, snakker de med de munkene som er her fra før av, slik at det blir mye støy og spetakkel.»

«Gå og si til disse munkene at Mesteren ber dem komme, Ananda.»

«Ja vel, Mester,» svarte Ananda, og gjorde som Mesteren hadde bedt ham om.

Da munkene fikk beskjeden, gikk de bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned.

Mesteren sa:

«Hva var det for støy og spetakkel, munker? Det hørtes ut som en flokk fiskere som haler inn fangsten sin!»

«Det er Sariputta, Moggallana og fem hundre andre munker har kommet til Catuma for å møte deg, Mester. Mens de nyankomne munkene ordnet seg med boliger og ryddet bort boller og kapper, snakket de med de munkene som er her fra før av, slik at det ble mye støy og spetakkel.»

«Dere kan gå, munker. Jeg viser dere bort. Dere skal ikke bo her i nærheten av meg!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Så reiste de seg og tok høflig avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Deretter ryddet de boplassene sine, tok kappe og bolle og gikk.

Akkurat da var sakyaene i Catuma samlet i bystyrehallen og behandlet en eller annen sak. De så at munkene nærmet seg, og gikk dem i møte og spurte:

«Hvor skal dere, mine herrer?»

«Vi er blitt vist bort av Mesteren.»

«Sitt ned litt, mine herrer. Kanskje vi kan få i stand forlik mellom dere og Mesteren.»

«Ja, min venn. Det skal vi gjøre,» svarte munkene.

Så gikk sakyaene bort til Mesteren. De hilste høflig på ham, satte seg ned hos ham og sa så:

«Du bør være glad det er noen som vil være munker, Mester, og du bør ta imot dem med glede. Du bør hjelpe dem slik du har hjulpet dem før. Noen av munkene er nyordinerte og har ikke vært munker så lenge, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Det er som når et lite frø ikke får vann. Da kan det hende at det utvikler seg feil og det går galt med det. Slik er det også med munker som er nyordinerte og ikke har vært munker så lenge, Mester, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Eller det er som når en liten kalv ikke får være sammen med moren sin. Da kan det hende at den utvikler seg feil og at det går galt med den. Slik er det også med munker som er nyordinerte og ikke har vært munker så lenge, Mester, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Så du bør være glad det er noen som vil være munker, Mester, og du bør ta imot dem med glede. Du bør hjelpe dem slik du har hjulpet dem før.»

Brahma Sahampati forsto hva Mesteren tenkte, og like raskt som en kraftig mann strekker ut eller bøyer armen forsvant han fra Brahmas verden og kom til syne foran Mesteren. Brahma Sahampati ordnet kappen over den ene skulderen og bøyde seg for Mesteren mens han løftet hendene med håndflatene mot hverandre. Så sa han:

«Du bør være glad det er noen som vil være munker, Mester, og du bør ta imot dem med glede. Du bør hjelpe dem slik du har hjulpet dem før. Noen av munkene er nyordinerte og har ikke vært munker så lenge, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Det er som når et lite frø ikke får vann. Da kan det hende at det utvikler seg feil og det går galt med det. Slik er det også med munker som er nyordinerte og ikke har vært munker så lenge, Mester, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Eller det er som når en liten kalv ikke får være sammen med moren sin. Da kan det hende at den utvikler seg feil og at det går galt med den. Slik er det også med munker som er nyordinerte og ikke har vært munker så lenge, Mester, slik at de ikke har så lang erfaring med læren og treningsdisiplinen, Mester. Hvis de ikke får treffe deg, kan det hende de utvikler seg feil og at det går galt med dem. Så du bør være glad det er noen som vil være munker, Mester, og du bør ta imot dem med glede. Du bør hjelpe dem slik du har hjulpet dem før.»

Slik klarte sakyane i Catuma og Brahma Sahampati å få til et forlik mellom munkene og Mesteren ved hjelp av lignelsene om frøet og den lille kalven.

Da sa Moggallana til munkene:

«Reis dere, mine venner, og ta kappe og bolle. Sakyane i Catuma og Brahma Sahampati har fått til et forlik med Mesteren ved hjelp av lignelsene om frøet og den lille kalven.»

«Ja vel, min venn,» svarte munkene. Så reiste de seg, tok kappe og bolle og gikk dit Mesteren var. De hilste høflig på ham og satte seg ned.

Da de hadde satt seg, sa Mesteren til Sariputta:

«Hva tenkte du da jeg viste bort munkene, Sariputta?»

«Da tenkte jeg: Mesteren har vist bort munkene. Nå vil han trekke seg tilbake og glede seg over øyeblikket her og nå, uten å engasjere seg. Vi vil også trekke oss tilbake og glede oss over øyeblikket her og nå, uten å engasjere oss.»

«Vent nå litt, Sariputta! Vent nå litt med å trekke deg tilbake! Men hva med deg, Moggallana? Hva tenkte du da jeg viste bort munkene?»

«Da tenkte jeg: Mesteren har vist bort munkene. Nå vil han trekke seg tilbake og glede seg over øyeblikket her og nå, uten å engasjere seg. Så nå får Sariputta og jeg veilede munkene videre.»

«Godt sagt, Moggallana! Enten skal jeg veilede munkene videre, eller så skal Sariputta og Moggallana gjøre det.»

Deretter vendte Mesteren seg mot munkene og sa:

«Det er fire farer som truer den som går ut i vannet, munker. Hvilke fire? Det er farlige bølger, farlige krokodiller, farlige strømvirvler og farlige haier. Dette er de fire farene som truer den som går ut i vannet. På samme måte er det fire farer som truer den som forlater hjemmet og går ut i hjemløshet i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen. Hvilke fire? Det er farlige bølger, farlige krokodiller, farlige strømvirvler og farlige haier.

Hva er så farlige bølger, munker? Sett at en mann forlater hjemmet ut fra tillit og går ut i hjemløsheten, og tenker som så:

’Jeg er offer for fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, plaget av sorger og lidelser. Men kanskje jeg kan gjøre slutt på alle disse lidelsene!’

Etter at han har blitt ordinert som munk, rettleder de andre munkene ham og veileder ham i hvordan han skal gå, hvordan han skal komme, hvordan han skal se seg om, hvordan han skal bøye og strekke armene og hvordan han skal bære kappen sin.

Da tenker han:

’Da jeg fortsatt bodde hjemme, var det jeg som rettledet og veiledet andre. Men her kommer disse munkene som kunne ha vært mine sønner og mine barnebarn, og mener at de kan rettlede og veilede meg!’

Dermed forlater han treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Dette kalles farlige bølger, munker, når han forlater treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Her er ’bølger’ et synonym for sinne og irritasjon.

Hva er så farlige krokodiller, munker? Sett at en mann forlater hjemmet ut fra tillit og går ut i hjemløsheten, og tenker som så:

’Jeg er offer for fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, plaget av sorger og lidelser. Men kanskje jeg kan gjøre slutt på alle disse lidelsene!’

Etter at han har blitt ordinert som munk, rettleder de andre munkene ham og veileder ham i hva han skal spise og hva han ikke skal spise, hvordan han skal spise og hvordan han ikke skal spise, når han skal spise og når han ikke skal spise, hva han skal drikke og hva han ikke skal drikke, når han skal drikke og når han ikke skal drikke, og han tenker:

’Da jeg fortsatt bodde hjemme, spiste og drakk jeg det jeg ville og når jeg ville. Men når tillitsfulle borgere gir oss god mat og det ikke er den rette spisetiden for oss, så er det som om det blir satt lås på munnen min!’

Dermed forlater han treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Dette kalles farlige krokodiller, munker, når han forlater treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Her er ’krokodiller’ et synonym for glupskhet.

Hva er så farlige strømvirvler, munker? Sett at en mann forlater hjemmet ut fra tillit og går ut i hjemløsheten, og tenker som så:

’Jeg er offer for fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, plaget av sorger og lidelser. Men kanskje jeg kan gjøre slutt på alle disse lidelsene!’

Etter at han har blitt ordinert som munk, står han opp en morgen, tar kappe og bolle og går inn i byen eller landsbyen for å motta matgaver. Han passer ikke på hva han gjør, hva han ser og hva han sier, og han har ikke etablert oppmerksomhet og heller ikke styring med sanseorganene sine. Der får han se en borger eller sønnen hans som nyter livet gjennom alle fem sanser, og da tenker han:

’Da jeg fortsatt bodde hjemme, kunne jeg også nyte livet gjennom alle fem sanser. Familien min er rik. Kanskje jeg heller skulle nyte denne rikdommen og i tillegg gjøre noen gode gjerninger?’

Dermed forlater han treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Dette kalles farlige strømvirvler, munker, når han forlater treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Her er ’strømvirvler’ et synonym for de fem sansenytelsene.

Hva er så farlige haier, munker? Sett at en mann forlater hjemmet ut fra tillit og går ut i hjemløsheten, og tenker som så:

’Jeg er offer for fødsel, alderdom, død, sorg, klage, smerter, tungsinn og mismot, plaget av sorger og lidelser. Men kanskje jeg kan gjøre slutt på alle disse lidelsene!’

Etter at han har blitt ordinert som munk, står han opp en morgen, tar kappe og bolle og går inn i byen eller landsbyen for å motta matgaver. Han passer ikke på hva han gjør, hva han ser og hva han sier, og han har ikke etablert oppmerksomhet og heller ikke styring med sanseorganene sine. Der får han se en lettkledd kvinne, og sinnet hans blir fylt med begjær.

Dermed forlater han treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Dette kalles farlige haier, munker, når han forlater treningen og faller tilbake til en lavere levemåte igjen. Her er ’haier’ et synonym for kvinner.

Dette er de fire farene som truer den som forlater hjemmet og går ut i hjemløshet i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen, munker.»

Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.