De mellomlange tekstene

Tevijjavacchagottasutta

71. Samtalen med Vacchagotta om de tre kunnskaper

Slik har jeg hørt det:

En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. På den tiden oppholdt den omvandrende asketen Vacchagotta seg i vandrernes park, Ekapundarika.

En morgen da Mesteren hadde kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk inn i Vesali for å motta matgaver. Men så tenkte han:

«Det er for tidlig å gå inn til Savatthi for å få mat. Kanskje jeg heller skulle gå til vandrernes park, Ekapundarika, og treffe den omvandrende asketen Vacchagotta?»

Dermed gikk Mesteren til vandrernes park, Ekapundarika, og der gikk han bort til Vacchagotta. Da Vacchagotta så Mesteren komme, sa han:

«Kom her, Mester, og vær velkommen! Det er lenge siden dine veier har ført deg hit til oss. Sitt ned, Mester, her er det plass!»

Mesteren satte seg på den plassen som ble gjort klar for ham. Den omvandrende asketen Vacchagotta tok en annen og lavere sitteplass. Da Vacchagotta hadde satt seg, sa han:

«Jeg har hørt noen si at Mester Gotama vet alt og ser alt, og at han gjør krav på å vite og se alt som finnes, og at han sier: ’Uansett om jeg går, står, sover eller er våken, så er vet og ser jeg alltid.’ Er dette sant, Mester? Sier de noe som du har sagt? Eller feilsiterer de deg, slik at de fortjener kritikk når de diskuterer dette med andre?»

«De som sier dette, Vacchagotta, de feilsiterer meg, for dette er ikke noe jeg har sagt.»

«Hvilke forklaringer skal vi gi, Mester, slik at det stemmer med det du har sagt, og slik at vi ikke feilsiterer deg? Hvordan skal vi forklare læren i hovedtrekk og i detaljer, slik at ikke noen av våre medvandrere får grunn til å komme med kritikk?»

«Dere kan si at munken Gotama har tre kunnskaper, Vaccha. Da vil det stemme med det jeg har sagt, og dere vil ikke feilsitere meg. Slik kan dere forklare læren i hovedtrekk og i detaljer, slik at ikke noen av deres medvandrere får grunn til å komme med kritikk.

For når som helst jeg måtte få lyst til det, kan jeg huske tidligere oppholdssteder. Jeg husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker jeg en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og jeg kan til og med huske at universet hadde utvidet seg og trukket seg sammen mangfoldige ganger. Og jeg husker følgende:

’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og jeg husket like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker jeg mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

Og når som helst jeg måtte få lyst til det, kan jeg se hvordan alle vesener oppstår og går under. Med rent, himmelsk og overmenneskelig syn ser jeg hvordan alle vesener oppstår og går under. Han så og forsto hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet og lidelse i helvete. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår i himmelen.’ Slik ser jeg med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Jeg ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Og jeg har fridd meg fra forurensninger i sinnet, slik at jeg selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.

Derfor kan dere si at munken Gotama har tre kunnskaper, Vaccha. Da vil det stemme med det jeg har sagt, og dere vil ikke feilsitere meg. Slik kan dere forklare læren i hovedtrekk og i detaljer, slik at ikke noen av deres medvandrere får grunn til å komme med kritikk.»

Deretter spurte Vacchagotta:

«Finnes det noen hjemmeboende som ikke har klart å fri seg fra hjemmets bindinger, men som likevel gjør slutt på all lidelse etter døden, Gotama?»

«Nei, Vaccha. Ingen hjemmebonde som ikke har klart å fri seg fra hjemmets bindinger, gjør slutt på all lidelse etter døden.»

«Finnes det noen hjemmeboende som ikke har klart å fri seg fra hjemmets bindinger, men som likevel kommer til himmelen etter døden, Gotama?»

«Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere hjemmeboende kommer til himmelen etter døden, selv om de ikke har klart å fri seg fra hjemmets bindinger.»

«Finnes det noen ajivikaer (determinister) som har gjort slutt på all lidelse etter døden, Gotama?»

«Nei, Vaccha. Ingen ajivika har gjort slutt på all lidelse etter døden.»

«Finnes det noen ajivikaer som kommer til himmelen etter døden, Gotama?»

«Jeg kan huske nittien verdensaldrer, Vaccha, men jeg vet ikke om noen ajivika som kom til himmelen, bortsett fra én, men han hadde gitt slipp på sin determinisme.»

«Da er altså den skolen helt nytteløs hvis man vil komme til himmelen, Gotama?»

«Ja, Vaccha. Den skolen er helt nytteløs hvis man vil komme til himmelen.»

Slik talte Mesteren, og den omvandrende asketen Vacchagotta gledet seg over Mesterens ord.