De mellomlange tekstene

Mahasakuludayisutta

77. Den lange samtalen med Sakuludayi

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden bodde mange kjente og berømte omvandrende asketer i Påfuglparken. Der var Annabhara, Varadhara og den omvandrende asketen Sakuludayi og mange andre kjente og berømte asketer.

En morgen da Mesteren hadde kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte han:

«Det er for tidlig å gå inn til byen for å få mat. Kanskje jeg heller skulle gå til Påfuglparken, og treffe den omvandrende asketen Sakuludayi?»

Dermed gikk Mesteren til Påfuglparken.

Akkurat da satt Sakuludayi og de andre omvandrende asketene og snakket høyt og støyende sammen, og de hengav seg til all slags fruktesløst prat,—så som snakk om konger, forbrytere, statsmenn, tropper, krig og farlige situasjoner, mat og drikke, klær og møbler, kranser og parfyme, slektninger, kjøretøyer, landsbyer, små og store byer, nasjoner, kvinner, menn, berømte personer, sladder på gatehjørnet og ved brønnen, spøkelseshistorier, prat om løst og fast, spekulasjoner om hvordan verden ble til og om hvordan havet ble til, samt prat om vinning og tap.

Mens Mesteren enda var et godt stykke unna, fikk Sakuludayi se at han nærmet seg, og da han så det, brakte han forsamlingen til ro:

«Vær stille, mine herrer, ikke en lyd nå! Der borte kommer filosofen Gotama. Han setter pris på stillhet, er vant til stillhet og har mye godt å si om stillheten. Når han ser hvor stille denne forsamlingen er, kan det hende han kommer bort til oss.»

Da han sa dette, tidde alle asketene.

Så nådde Mesteren fram til den omvandrende asketen Sakuludayi, som sa til ham:

«Kom her, Mester, og vær velkommen! Det er lenge siden dine veier har ført deg hit til oss. Sitt ned, Mester, her er det plass!»

Mesteren satte seg på den plassen som ble budt ham, og Sakuludayi tok en lavere plass ved siden av ham. Da de hadde satt seg, sa Mesteren:

«Hva var det dere satt her og snakket om, Sakuludayi? Hvilken samtale var det jeg avbrøt dere i?»

«Ikke bry deg om hva vi snakket om, Mester. Det kan du godt få høre etterpå hvis du har lyst. Men for en tid siden var det flere filosofer og brahmaner fra forskjellige skoler som var samlet i debatthallen, og samtalen deres gikk slik:

’Folk i Anga og Magadha er sannelig heldige, siden flere kjente og berømte lærere som har grunnlagt en orden, som har stor tilslutning følge og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, holder til her i Rajagaha! Purana Kassapa er en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Makkhali Gosala er også en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Og Ajita Kesakambala er en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Pakudha Kaccayana er også en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Videre er Sañjaya Belatthaputta en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Og Nigantha Nataputta er en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Dessuten er Gotama en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha.

Hvem av disse kjente og berømte lærerne som har grunnlagt en orden, som har stor tilslutning følge og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, blir respektert og hedret av sine elever? Og hvem av dem har elevene så stor respekt for og tillit til at de virkelig følger deres anvisninger?’

Så var det noen som sa:

’Purana Kassapa er en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker. Men han blir ikke respektert og hedret av sine elever. Og elevene hans har ikke så stor respekt for ham og tillit til ham at de virkelig følger hans anvisninger. En gang da Purana Kassapa underviste en forsamling på flere hundre mennesker, var det en av elevene hans som sa:

—Ikke spør Purana Kassapa om dette, for det vet han ikke. Vi, derimot, vet dette. Spør oss, så skal vi forklare saken for dere.

Purana Kassapa løftet armene og ropte:

—Ti stille! Ikke si noe slikt! Spørsmålet var ikke rettet til dere, men til meg! Det er jeg som skal besvare det!

Men det hjalp ham ikke det minste. Og mange av elevene til Purana Kassapa falt fra ham og kranglet med ham og sa:

—Du forstår ikke denne lære og disiplin, men det gjør jeg! Hvordan skulle vel du kunne forstå den?

—Du tar feil! Jeg har rett!

—Du er usaklig! Jeg holder meg til saken!

—Det du burde ha nevnt først, nevner du på slutten, og det du burde ha nevnt sist, nevner du først!

—Metoden din er helt bakvendt!

—Argumentet ditt er gjendrevet, innrøm at du er slått!

—Nå kan du jo bare prøve å vri deg unna det du har sagt!

Så Purana Kassapa er en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker. Men han blir ikke respektert og hedret av sine elever. Og elevene hans har ikke så stor respekt for ham og tillit til ham at de virkelig følger hans anvisninger. Han høster tvertimot forakt for sin lære.’

Og andre omtalte Makkhali Gosala, Ajita Kesakambala, Pakudha Kaccayana, Sañjaya Belatthaputta og Nigantha Nataputta i nøyaktig samme ordelag og sa at elevene deres heller ikke hadde så stor respekt for dem og tillit til dem at de virkelig følger deres anvisninger.

Men så var det noen som sa:

’Denne filosofen Gotama en kjent og berømt lærer som har grunnlagt en orden. Han har stor tilslutning og mange elever, og er høyt aktet av mange mennesker, og han holder til her i Rajagaha. Og elevene hans har så stor respekt for ham og tillit til ham at de virkelig følger hans anvisninger. En gang da Gotama underviste en forsamling på flere hundre mennesker, måtte en av elevene hans hoste. En av de andre elevene dyttet til ham med kneet og sa:

—Hysj, vær stille! Mesteren gir oss undervisning i læren!’

Når Gotama underviser en forsamling på flere hundre mennesker, hører man ikke et nys eller host fra elevene hans. Hele forsamlingen sitter i spent forventning, for de vil gjerne høre hva Mesteren har å si. Det er som om en mann skulle helle ut litt ren honning på et gatehjørne. Da ville mange følge med i spent forventning. Slik er det også når Gotama underviser en forsamling på flere hundre mennesker, hører man ikke et nys eller host fra elevene hans. Hele forsamlingen sitter i spent forventning, for de vil gjerne høre hva Mesteren har å si. Selv de av Gotamassa elever som har kranglet med sine medmunker, forlatt treningen og falt tilbake til et verdslig liv, roser ham som lærer og de roser læren hans og munkefellesskapet. De klandrer bare seg selv, og ikke noen annen, og sier: ’Det var vi som ikke klarte det, det var vi som hadde dårlige forutsetninger, siden vi ikke klarte å følge den rene og høyverdige treningen resten av livet, til tross for at vi hadde latt oss ordinere i denne læren og treningsdisiplinen som er så godt forklart.’ Og de fortsetter å støtte og hjelpe munkene som legtilhengere, og de praktiserer de fem treningsreglene. Dette viser at Gotamas elever har så stor respekt for ham og tillit til ham at de virkelig følger hans anvisninger.»

«Hvor mange egenskaper ser du da hos meg, som gjør at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger?»

«Jeg ser fem egenskaper hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger. Hvilke fem er det?

Du spiser lite, Mester, og du taler rosende om det å spise lite. Dette er den første egenskapen jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.

Videre er du fornøyd med den kappen du har, Mester, og du taler rosende om det å være fornøyd med den kappen man har. Dette er den andre egenskapen jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.

Videre er du fornøyd med den maten du får, Mester, og du taler rosende om å være fornøyd med den maten man får. Dette er den tredje egenskapen jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.

Videre er du fornøyd med den boligen du får, Mester, og du taler rosende om å være fornøyd med den boligen man får. Dette er den fjerde egenskapen jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.

Dessuten liker du å være alene, Mester, og du taler rosende om å være alene. Dette er den femte egenskapen jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.

Dette er altså de fem egenskapene jeg ser hos deg, Mester, som gjør at elevene dine har så stor respekt for deg og tillit til deg at de virkelig følger dine anvisninger.»

«Hvis elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg spiser lite og taler rosende om det å spise lite, Udayi, så skal du vite at jeg har elever som bare spiser en kopp eller en halv kopp med mat, eller som lever av bare en beluva-frukt eller en halv beluva-frukt. Men noen dager spiser jeg like mye som det er plass til i denne bollen, eller enda mer. Hvis det hadde vært slik at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg spiser lite og taler rosende om det å spise lite, så ville ikke det ha vært noen grunn til at de av elevene mine som bare spiser en kopp eller en halv kopp med mat, eller som lever av bare en beluva-frukt eller en halv beluva-frukt, skulle ha så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Hvis elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den kappen jeg har og taler rosende om det å være fornøyd med den kappen man har, Udayi, så skal du vite at jeg har elever som bærer loslitte kapper av filler som de har funnet på gravplassen eller søppelhaugen, eller av tøyrester som handelsmennene har kassert. Hvis det hadde vært slik at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den kappen jeg har og taler rosende om det å være fornøyd med den kappen man har, så ville ikke det ha vært noen grunn til at de av elevene mine som bærer loslitte kapper av filler som de har funnet på gravplassen eller søppelhaugen, eller av tøyrester som handelsmennene har kassert, skulle ha så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Hvis elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den maten jeg får og taler rosende om det å være fornøyd med den maten man får, Udayi, så skal du vite at jeg har elever som bare spiser det de får i bollen sin, som går rundt for å motta matgaver og som er fornøyd med det lille de får, og som takker nei til invitasjoner til å spise hjemme hos folk. Men noen ganger takker jeg ja til invitasjoner og spiser den fineste ris med forskjellige krydder, sauser og andre tilsetninger. Hvis det hadde vært slik at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den maten jeg får og taler rosende om det å være fornøyd med den maten man får, så ville ikke det ha vært noen grunn til at de av elevene mine som bare spiser det de får i bollen sin, som går rundt for å motta matgaver og som er fornøyd med det lille de får, og som takker nei til invitasjoner til å spise hjemme hos folk, skulle ha så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Hvis elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den boligen jeg får og taler rosende om det å være fornøyd med den boligen man får, Udayi, så skal du vite at jeg har elever som bor ute i det fri og under trær, og som ikke går under tak på åtte måneder. Men noen ganger bor jeg i hus med spisse gavler og vegger som er pusset både på innsiden og utsiden, med gode og tette dører og vinduer som stenger for trekken. Hvis det hadde vært slik at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg er fornøyd med den boligen jeg får og taler rosende om det å være fornøyd med den boligen man får, så ville ikke det ha vært noen grunn til at de av elevene mine som bor ute i det fri og under trær, og som ikke går under tak på åtte måneder, skulle ha så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Hvis elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg liker å være alene og taler rosende om å være alene, Udayi, så skal du vite at jeg har elever som holder til ute i skog og mark og bare kommer sammen med de andre munkene hver fjortende dag for å resitere treningsdisiplinen. Men noen ganger er jeg omgitt av munker og nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministre, lærere fra andre skoler og deres elever. Hvis det hadde vært slik at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger bare fordi jeg liker å være alene og taler rosende om å være alene, så ville ikke det ha vært noen grunn til at de av elevene mine som holder til ute i skog og mark og bare kommer sammen med de andre munkene hver fjortende dag for å resitere treningsdisiplinen, skulle ha så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Så det er ikke disse fem egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger. Det finnes derimot fem andre egenskaper som gjør at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger. Og hvilke fem er det?

Elevene mine vet å verdsette god moral, og de sier at Gotama har god moral, at han har den høyeste moral. Dette er den første av de egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Videre vet elevene mine å verdsette den høyeste kunnskap og innsikt, og de sier at når Gotama sier at han vet noe, så er det fordi han vet det, og når han sier at han ser noe, så er det fordi han ser det. Gotama underviser oss i det han har forstått, ikke i noe han ikke har forstått. Han gir oss en begrunnet undervisning, ikke en undervisning som er ubegrunnet. Og han gir oss en undervisning som er overbevisende, ikke en undervisning som ikke er overbevisende. Dette er den andre av de egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Videre vet elevene mine å verdsette den høyeste visdom, og de sier at Gotama er en vismann med den høyeste visdom som ingen vil kunne bestride verken nå eller senere, og som ingen motstandere vil kunne gjendrive. Tror du at noen av elevene mine vil komme til å avbryte meg når de vet og innser dette?»

«Nei, Mester.»

«Det er ikke jeg som forventer å bli undervist av elevene mine, det er de som forventer å bli undervist av meg. Dette er den tredje av de egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Videre kjenner elevene mine lidelse, de har erfart lidelse, Udayi. De kommer bort til meg og stiller spørsmål om den edle sannhet om lidelsen, og jeg svarer og forklarer den edle sannhet om lidelsen slik at de blir glade til sinns. De spør meg også om den edle sannhet om lidelsens årsak, den edle sannhet om lidelsens opphør og den edle sannhet om veien som fører til lidelsens opphør, og jeg svarer og forklarer disse edle sannheten for dem slik at de blir glade til sinns. Dette er den fjerde av de egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve oppmerksomhet, Udayi. De gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. De gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. De gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. De gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve rett bestrebelse, Udayi. De bestreber seg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter de kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. De bestreber seg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter de kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. De bestreber seg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter de kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. De bestreber seg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter de kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve opp de fire grunnlagene for suksess, Udayi. De utvikler det grunnlaget for suksess som består av konsentrert intensjon og besluttsom innsats, de utvikler det grunnlaget for suksess som består av konsentrert energi og besluttsom innsats, de utvikler det grunnlaget for suksess som består av konsentrert meditasjon og besluttsom innsats og de utvikler det grunnlaget for suksess som består av konsentrert forskning og besluttsom innsats. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve opp de fem evnene, Udayi. De utvikler evnen til tillit som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler evnen til energisk innsats som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler evnen til oppmerksomhet som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler evnen til konsentrasjon som fører til indre ro og oppvåkning, og de utvikler evnen til visdom som fører til indre ro og oppvåkning. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve opp de fem kreftene, Udayi. De utvikler tillitens kraft som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler den energiske innsatsens kraft som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler oppmerksomhetens kraft som fører til indre ro og oppvåkning, de utvikler konsentrasjonens kraft som fører til indre ro og oppvåkning, og de utvikler visdommens kraft som fører til indre ro og oppvåkning. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve opp de sju oppvåkningsfaktorene, Udayi. De utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. De utvikler oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. De utvikler oppvåkningsfaktoren iherdighet, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. De utvikler oppvåkningsfaktoren glede, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. De utvikler oppvåkningsfaktoren indre fred, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. De utvikler oppvåkningsfaktoren konsentrasjon, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. Og de utvikler oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt, som baserer seg på tilbaketrekning, lidenskapsløshet og opphør og fører til at man slipper taket. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve den åttedelte veien, Udayi. De utvikler rett syn, rett beslutning, rett tale, rette handlinger, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve de åtte frigjøringene, Udayi. De betrakter former mens de er oppmerksomme på sin egen form. Dette er den første frigjøringen.

De betrakter ytre former uten å bry seg om sin egen form. Dette er den andre frigjøringen.

De konsentrerer seg om det som er vakkert. Dette er den tredje frigjøringen.

De legger forminntrykkene helt bak seg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. De ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Dette er den fjerde frigjøringen.

De legger det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så de går inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er den femte frigjøringen.

De legger den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og de går inn på intethetens plan. Dette er den sjette frigjøringen.

De legger intethetens plan bak seg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er den sjuende frigjøringen.

De legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak seg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Dette er den åttende frigjøringen. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og utvikle de åtte mestringsstrategiene, Udayi. De er oppmerksomme på at de selv har form og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den første mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på at de selv har form og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den andre mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre, avgrensede former, stygge eller pene. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den tredje mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre, ubegrensede former, stygge eller pene. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den fjerde mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått—som for eksempel blå linblomster eller førsteklasses blått musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er de oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er blå, har blå farge, ser blå ut og reflekterer blått. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den femte mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult—som for eksempel gule kanikarablomster eller førsteklasses gult musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er de oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er gule, har gul farge, ser gule ut og reflekterer gult. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjette mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt—som for eksempel røde bandhujivakablomster eller førsteklasses rødt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er de oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er røde, har rød farge, ser røde ut og reflekterer rødt. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den sjuende mestringsstrategien.

De er oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt—som for eksempel den strålende hvite morgenstjernen eller førsteklasses hvitt musselinklede fra Baranasi som er like jevnt på begge sider. Slik er de oppmerksomme på det formløse i seg selv og betrakter ytre former som er hvite, har hvit farge, ser hvite ut og reflekterer hvitt. De vet at de ser dem, kjenner dem og mestrer dem. Dette er den åttende mestringsstrategien. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og gjøre bruk av ti meditasjonsobjekter, Udayi. De erkjenner jordobjektet oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner vannobjektet oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner ildobjektet oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner vindobjektet oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner et blått objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner et gult objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner et rødt objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner et hvitt objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner rommet som objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. De erkjenner sinnet som objekt oppe, nede, på tvers, udelt og ubegrenset. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, slik at de kan følge den og øve fire meditasjonstilstander. Munken isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand,—den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære,—og forblir i den. Han lar den glede og velvære som fødes av ensomhet strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av den glede og velvære som fødes av ensomhet.

Det er som når en dyktig badetjener eller læregutten hans strør såpepulver i ei bronseskål og tilsetter vann litt etter litt og knar til såpeklumpen er fuktig, gjennomfuktet både utvendig og innvendig, men ikke så den drypper. Nettopp slik lar munken den glede og velvære som fødes av ensomhet strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av den glede og velvære som fødes av ensomhet.

Deretter bringer munken de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand,—en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker,—og forblir i den. Han lar den glede og velvære som fødes av konsentrasjon strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av den glede og velvære som fødes av konsentrasjon.

Det er som et stille tjern med kildevann. Det har ikke noe tilsig verken fra nord, sør, øst eller vest, og det kommer heller ikke noe regnskyll fra skyene av og til og fyller det opp. Men fra kilden springer det fram en strøm med kjølig vann som strømmer inn, omkring i og gjennom hele tjernet og fyller det helt, slik at ingen del av tjernet er uberørt av det kjølige vannet. Nettopp slik lar munken den glede og velvære som fødes av konsentrasjon strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av den glede og velvære som fødes av konsentrasjon.

Deretter søker ikke munken lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand,—den som de edle omtaler slik: ’Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!’—og forblir i den. Han lar det velvære som er uten glede strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av det velvære som er uten glede.

Det er liksom blomstene i en lotusdam. Der vokser lotus, vannliljer og nøkkeroser som er født i vannet og lever helt neddykket i vannet, uten å komme opp til overflaten. Det kjølige vannet strømmer over, omkring og mellom dem, så ingen del av disse blomstene er uberørt av det kjølige vannet. Nettopp slik lar han det velvære som er uten glede strømme omkring, over og gjennom hele kroppen sin og fylle den helt, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av det velvære som er uten glede.

Deretter forlater munken velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand,—den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag,—og forblir i den. Han sitter og lar tankens klarhet og lysende renhet gjennomtrenge hele kroppen sin, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av tankens klarhet og lysende renhet.

Det er som om en mann skulle sitte innhyllet i en hvit kappe og trekke den over hodet. Da ville ingen del av kroppen hans stikke utenfor den hvite kappen. Nettopp slik sitter munken og lar tankens klarhet og lysende renhet gjennomtrenge hele kroppen sin, slik at ingen del av kroppen hans er uberørt av tankens klarhet og lysende renhet. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og innse følgende: ’Denne kroppen min har form og består av de fire grunnelementene. Den er avlet av far og mor og opprettholdt av ris og melk. Den er underlagt forandringens, forfallets, forråtnelsens, ødeleggelsens og oppløsningens lov. Men bevisstheten min er basert på nettopp denne kroppen, og er avhengig av den.’

Det er som en strålende vakker juvel, Udayi, en smaragd av førsteklasses kvalitet med åtte velslepne fasetter, gjennomsiktig, pur og ren og perfekt på alle vis. Og denne juvelen er trædd inn på ei blå, gul, hvit, rød eller beige snor. En mann med synet i behold som får den i handa og ser på den, ville vite at dette er en strålende vakker juvel, en smaragd av førsteklasses kvalitet med åtte velslepne fasetter, gjennomsiktig, pur og ren og perfekt på alle vis, og at den er trædd inn på ei blå, gul, hvit, rød eller beige snor. Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og innse følgende: ’Denne kroppen min har form og består av de fire grunnelementene. Den er avlet av far og mor og opprettholdt av ris og melk. Den er underlagt forandringens, forfallets, forråtnelsens, ødeleggelsens og oppløsningens lov. Men bevisstheten min er basert på nettopp denne kroppen, og er avhengig av den.’ Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og ut fra sitt eget legeme skape et annet legeme som har form, består av ren tanke og har full førlighet i alle lemmer og alle sanser og evner i orden.

Det er som når en mann trekker et sivstrå ut av bladslira. Da tenker han som så: ’Her er strået og her er bladslira. Strået er en ting og bladslira en annen, men likevel har strået kommet ut av bladslira.’ Eller det er som når en mann trekker et sverd ut av skjeden, og tenker: ’Her er sverdet og her er skjeden. Sverdet er en ting og skjeden en annen, men likevel har sverdet kommet ut av skjeden.’ Eller du kan sammenligne det med en mann som trekker en slange ut av skinnet dens, og tenker: ’Her er slangen og her er skinnet. Slangen er en ting og skinnet en annen, men likevel har slangen kommet ut av skinnet.’ Slikforklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og ut fra sitt eget legeme skape et annet legeme som har form, består av ren tanke og har full førlighet i alle lemmer og alle sanser og evner i orden. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utvikle paranormale ferdigheter. Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom luften som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden.

Det er som når en dyktig pottemaker eller læregutten hans kan lage og utforme hva slags krukke han vil av god leire. Eller som når en dyktig elfenbeinskjærer eller læregutten hans kan lage og utforme hva slags elfenbeingjenstand han vil, ut av godt elfenbein. Eller som når en dyktig gullsmed eller læregutten hans kan lage og utforme hva slags gullsmykke han vil, av godt gull. Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utvikle paranormale ferdigheter:

Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorda og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom lufta som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utvikle den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne.

Det er som når en mann er ute og går langsetter hovedveien, store konge, og så får høre lyden av stortrommer, små trommer, horn, bekken og pauker. Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utvikle den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan han høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og ut fra seg selv forstå andre menneskers sinn. Munken erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort.

Det er som når en ung kvinne, mann eller gutt som er nøye med sitt utseende, betrakter ansiktet sitt i et speil eller i en bolle med rent, klart og gjennomsiktig vann, store konge. Hvis det er en føflekk der, ser han at det er det, og hvis det ikke er en føflekk der, ser han at det ikke er det. Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og ut fra seg selv forstå andre menneskers sinn. Munken erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner han som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner han som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner han som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner han som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner han som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner han som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner han som adspredt. Et avansert sinn erkjenner han som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner han som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner han som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner han som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner han som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner han som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner han som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner han som ikke frigjort. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og huske tidligere oppholdssteder. Munken husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og han husker like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

Det er som om en mann skulle gå fra sin egen landsby til en annen landsby, store konge. Og fra denne landsbyen går han til enda en landsby, og derfra går han hjem til sin egen landsby igjen. Da ville han vite følgende: ’Nå gikk jeg fra min egen landsby til den andre landsbyen, og der sto jeg slik og satt slik og snakket om ditt og tiet om datt. Så gikk jeg til neste landsby, og der sto jeg slik og satt slik og snakket om ditt og tiet om datt. Og deretter gikk jeg hjem til min egen landsby igjen.’

Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og huske tidligere oppholdssteder. Munken husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

’Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’—og han husker like mange detaljer her—’Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og med rent, himmelsk og overmenneskelig syn se hvordan alle vesener oppstår og går under. Munken ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Det er som om en mann med synet i behold skulle stå mellom to hus. Da kunne han se hvem som gikk inn og ut, hvem som gikk forbi og hvem som ruslet rundt. Slikforklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og med rent, himmelsk og overmenneskelig syn se hvordan alle vesener oppstår og går under. Munken ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ’Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Videre forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utslette sinnets forurensninger, og fri fra forurensninger i sinnet kan de selv forstå og virkeliggjøre sinnets frigjøring gjennom visdom og hvile i denne her og nå.

Det er som om en mann med synet i behold skulle stå på stranda av et krystallklart lite fjellvann med helt gjennomsiktig vann og uten noe gjørme. Da ville han kunne se skjell og muslinger, sand og småstein uti vannet, og han ville kunne se fiskestimer stå eller svømme omkring der ute. Og han ville vite dette: ’Denne innsjøen har krystallklart og gjennomsiktig vann, uten noe gjørme. Der ligger det skjell og muslinger, der ligger det sand og småstein, og der står det fiskestimer og der svømmer de.’

Slik forklarer jeg treningsveien for elevene mine, Udayi, slik at de kan følge den og utslette sinnets forurensninger, og fri fra forurensninger i sinnet kan de selv forstå og virkeliggjøre sinnets frigjøring gjennom visdom og hvile i denne her og nå. Mange av elevene mine har nådd fram til fullkommen forståelse ved å bruke denne metoden.

Dette er den femte av de egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger. Og dette er altså de fem egenskapene som er grunnen til at elevene mine har så stor respekt for meg og tillit til meg at de virkelig følger mine anvisninger.»

Slik talte Mesteren, og den omvandrende asketen Sakuludayi gledet seg over Mesterens ord.