De mellomlange tekstene

Maghadevasutta

83. Fortellingen om Maghadeva

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Mithila, holdt han til i Maghadevas mangolund. På et bestemt sted der smilte han. Ananda undret seg over dette, og tenkte: ’Hvorfor smiler Mesteren? En som har kommet fram til sannheten, smiler jo ikke uten å ha grunn til det.’

Derfor la Ananda kappen over den ene skulderen, hilste Mesteren ærbødig og sa:

«Hvorfor smiler du, Mester? En som har kommet fram til sannheten, smiler jo ikke uten å ha grunn til det.»

«En gang for lenge siden var det en konge her i Mithila som het Maghadeva. Han var en rettmessig og rettferdig konge som regjerte i samsvar med lov og rett. Han behandlet både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holdt helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, sa kong Maghadeva til sin barberer:

’Si ifra når du ser noen grå hår på hodet mitt.’

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, fikk han øye på noen grå hår på hodet til kong Maghadeva, og han sa:

’Nå har gudenes sendebud kommet til deg, herre konge. Nå kan jeg se noen grå hår.’

’Ta en pinsett og napp dem ut og legg dem i hånden min,’ sa kongen.

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren, og gjorde som kongen hadde sagt.

Kongen ga barbereren en landsby. Deretter tilkalte han sin eldste sønn og sa til ham:

’Gudenes sendebud har kommet til meg, min sønn, for nå har jeg begynt å få grå hår. Jeg har fått alt jeg kan ønske meg av jordiske nytelser, så nå er det på tide å søke de himmelske nytelser. Overta riket, min sønn. Selv vil jeg rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet.

Når så du finner at du har begynt å få grå hår, så gi din barberer en landsby og se til at den eldste sønnen din blir innsatt som konge. Deretter skal du rake av deg hår og skjegg, iføre deg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet. Dette er en god tradisjon som jeg her innfører, så ikke bli den siste etter meg. Den som bryter tradisjonen, om det så bare er to mennesker igjen, blir den siste. Det er derfor jeg sier til deg, kjære prins: Oppretthold den gode tradisjonen jeg her innfører. Ikke bli den siste etter meg!’

Etter at kong Maghadeva hadde gitt en landsby til sin barberer og sett til at den eldste sønnen var blitt innsatt som konge, raket han av seg hår og skjegg nettopp her i denne Maghadevas mangolund, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet.

Så fylte han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenkte store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje. På samme måte fylte han den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Og han tenkte store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje.

Som barn hadde kong Maghadeva lekt i åttifire tusen år, Ananda. Han var visekonge i åttifire tusen år og konge i åttifire tusen år. I åttifire tusen år var han eneboer her i denne Maghadevas mangolund og praktiserte det opphøyde liv. Etter at han hadde utviklet de fire høyverdige holdninger, døde han og ble gjenfødt i Brahmas verden.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, sa kong Maghadevas sønn til sin barberer:

’Si ifra når du ser noen grå hår på hodet mitt.’

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, fikk han øye på noen grå hår på hodet til kong Maghadevas sønn, og han sa:

’Nå har gudenes sendebud kommet til deg, herre konge. Nå kan jeg se noen grå hår.’

’Ta en pinsett og napp dem ut og legg dem i hånden min,’ sa kongen.

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren, og gjorde som kongen hadde sagt.

Kongen ga barbereren en landsby. Deretter tilkalte han sin eldste sønn og sa til ham:

’Gudenes sendebud har kommet til meg, min sønn, for nå har jeg begynt å få grå hår. Jeg har fått alt jeg kan ønske meg av jordiske nytelser, så nå er det på tide å søke de himmelske nytelser. Overta riket, min sønn. Selv vil jeg rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet.

Når så du finner at du har begynt å få grå hår, så gi din barberer en landsby og se til at den eldste sønnen din blir innsatt som konge. Deretter skal du rake av deg hår og skjegg, iføre deg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet. Dette er en god tradisjon som jeg her innfører, så ikke bli den siste etter meg. Den som bryter tradisjonen, om det så bare er to mennesker igjen, blir den siste. Det er derfor jeg sier til deg, kjære prins: Oppretthold den gode tradisjonen jeg her innfører. Ikke bli den siste etter meg!’

Etter at kong Maghadevas sønn hadde gitt en landsby til sin barberer og sett til at den eldste sønnen var blitt innsatt som konge, raket han av seg hår og skjegg nettopp her i denne Maghadevas mangolund, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet.

Så fylte han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenkte store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje. På samme måte fylte han den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Og han tenkte store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje.

Som barn hadde kong Maghadevas sønn lekt i åttifire tusen år, Ananda. Han var visekonge i åttifire tusen år og konge i åttifire tusen år. I åttifire tusen år var han eneboer her i denne Maghadevas mangolund og praktiserte det opphøyde liv. Etter at han hadde utviklet de fire høyverdige holdninger, døde han og ble gjenfødt i Brahmas verden.

Kong Maghadevas etterkommere i åttifire tusen slektsledd raket av seg hår og skjegg nettopp her i denne Maghadevas mangolund, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet.

Så fylte de først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. De tenkte store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje. På samme måte fylte de den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Og de tenkte store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje.

Som barn hadde kong Maghadevas etterkommere lekt i åttifire tusen år, Ananda. De var visekonge i åttifire tusen år og konge i åttifire tusen år. I åttifire tusen år var de eneboer her i denne Maghadevas mangolund og praktiserte det opphøyde liv. Etter at de hadde utviklet de fire høyverdige holdninger, døde han og ble gjenfødt i Brahmas verden.

Den siste av disse kongene var Nimi. Han var en rettmessig og rettferdig konge som regjerte i samsvar med lov og rett. Han behandlet både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holdt helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden.

En gang da de trettitre gudene satt forsamlet i Sudhamma-hallen, Ananda, sa de til hverandre:

’Videha-folket er sannelig heldig som har en konge som Nimi. Han er en rettmessig og rettferdig konge som regjerer i samsvar med lov og rett. Han behandler både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holder helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden.’

Da grep Sakka, gudenes konge, ordet og sa:

’Har dere lyst til å treffe kong Nimi, mine herrer?’

’Ja, det har vi. Vi vil treffe kong Nimi.’

Akkurat da satt kong Nimi med nyvasket hår på takterrassen i palasset sitt og feiret helligdagen på den femtende i måneden, og. Like raskt som en kraftig mann strekker ut eller bøyer armen, forsvant Sakka, gudenes konge, fra de trettitre gudenes himmel og kom til syne foran kong Nimi. Han vendte seg mot kong Nimi og sa:

’Du er virkelig heldig, konge. De trettitre gudene sitter i Sudhamma-hallen og roser deg. De sier at Videha-folket er sannelig heldig som har en konge som Nimi. Han er en rettmessig og rettferdig konge som regjerer i samsvar med lov og rett. Han behandler både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holder helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden. Nå vil gudene gjerne treffe deg, konge. Nå skal jeg sende deg en vogn forspent med tusen fullblodshester. Stig opp i denne himmelvognen, konge, og ikke vær redd.’

Kong Nimi samtykket i taushet.

Da Sakka, gudenes konge, så at kong Nimi samtykket, forsvant han like raskt som en kraftig mann strekker ut eller bøyer armen. Han kom til syne i de trettitre gudenes himmel og sa til sin vognstyrer, Matali:

’Spenn de tusen fullblodshestene for vognen min, Matali. Dra ned til kong Nimi, hils ham fra meg og be ham stige opp i vognen.’

’Ja vel, herre,’ svarte Matali, og dro ned til kong Nimi.

’Det er Sakka, gudenes konge, som har sendt denne vognen, store konge,’ sa han. ’Stig opp i himmelvognen, og ikke vær redd. Hvilken vei vil du vi skal kjøre? Skal vi kjøre forbi dem som høster fruktene av sine onde handlinger? Eller skal vi kjøre forbi dem som høster fruktene av sine gode handlinger?’

’Kjør meg forbi begge, Matali.’

Og slik kjørte Matali kong Nimi til Sudhamma-hallen. Sakka, gudenes konge, fikk se at de nærmet seg, og sa:

’Kom inn, store konge, velkommen skal du være! Gudene vil gjerne treffe deg. For da de trettitre gudene satt forsamlet her i Sudhamma-hallen, sa de at Videha-folket er sannelig heldig som har en konge som Nimi. Han er en rettmessig og rettferdig konge som regjerer i samsvar med lov og rett. Han behandler både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holder helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden. Nå vil gudene gjerne treffe deg, konge. Gled deg over gudenes herlighet sammen med dem!’

’Takk, min herre, men vær heller så vennlig å kjøre meg tilbake til Mithila. Der vil jeg regjere i samsvar med lov og rett. Der vil jeg behandle både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og der vil jeg holde helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden.’

Dermed tilkalte Sakka sin vognstyrer, Matali, igjen, og ba ham kjøre kong Nimi tilbake til Mithila. Det gjorde han, og da kong Nimi kom hjem, fortsatte han å være en rettmessig og rettferdig konge som regjerte i samsvar med lov og rett. Han behandlet både brahmaner, husherre, byfolk og bønder rettferdig, og han holdt helligdag den åttende, fjortende og femtende dagen i måneden.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, sa kong Nimi til sin barberer:

’Si ifra når du ser noen grå hår på hodet mitt.’

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren.

Etter at det hadde gått mange år, mange hundre år, mange tusen år, fikk han øye på noen grå hår på hodet til kong Nimi, og han sa:

’Nå har gudenes sendebud kommet til deg, herre konge. Nå kan jeg se noen grå hår.’

’Ta en pinsett og napp dem ut og legg dem i hånden min,’ sa kongen.

’Ja vel, herre konge,’ svarte barbereren, og gjorde som kongen hadde sagt.

Kongen ga barbereren en landsby. Deretter tilkalte han sin eldste sønn og sa til ham:

’Gudenes sendebud har kommet til meg, min sønn, for nå har jeg begynt å få grå hår. Jeg har fått alt jeg kan ønske meg av jordiske nytelser, så nå er det på tide å søke de himmelske nytelser. Overta riket, min sønn. Selv vil jeg rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet.

Når så du finner at du har begynt å få grå hår, så gi din barberer en landsby og se til at den eldste sønnen din blir innsatt som konge. Deretter skal du rake av deg hår og skjegg, iføre deg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløshet. Dette er en god tradisjon som jeg her innfører, så ikke bli den siste etter meg. Den som bryter tradisjonen, om det så bare er to mennesker igjen, blir den siste. Det er derfor jeg sier til deg, kjære prins: Oppretthold den gode tradisjonen jeg her innfører. Ikke bli den siste etter meg!’

Etter at kong Nimi hadde gitt en landsby til sin barberer og sett til at den eldste sønnen var blitt innsatt som konge, raket han av seg hår og skjegg nettopp her i denne Maghadevas mangolund, iførte seg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet.

Så fylte han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenkte store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje. På samme måte fylte han den ene himmelretningen med medlidenhet … medglede … sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Og han tenkte store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som var fri fra hat og motvilje.

Som barn hadde kong Nimi lekt i åttifire tusen år, Ananda. Han var visekonge i åttifire tusen år og konge i åttifire tusen år. I åttifire tusen år var han eneboer her i denne Maghadevas mangolund og praktiserte det opphøyde liv. Etter at han hadde utviklet de fire høyverdige holdninger, døde han og ble gjenfødt i Brahmas verden.

Kong Nimis sønn het Kalarajanaka. Han forlot ikke hjemmet og gikk ikke ut i hjemløshet. Han brøt den gode tradisjonen og ble den siste i rekken.

Nå tror du kanskje at kong Maghadeva var en annen, Ananda. Men slik skal du ikke se det. Det var jeg som var kong Maghadeva den gangen. Det var jeg som innførte den gode tradisjonen, og de som kom etter meg, fulgte den. Den gode tradisjonen fører likevel ikke til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og heller ikke til innsikt, oppvåkning eller nibbana. Men nå har jeg innført en god tradisjon som virkelig fører til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana.

Og hvordan er den gode tradisjonen jeg nå har innført, og som virkelig fører til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana, Ananda? Det er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den gode tradisjonen jeg nå har innført, og som virkelig fører til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana.

Derfor sier jeg dere, Ananda: Oppretthold den gode tradisjonen jeg nå har innført, og som virkelig fører til at man føler man har fått nok og ønsker fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana. Ikke bli den siste etter meg. Den som bryter tradisjonen, om det så bare er to mennesker igjen, blir den siste. Det er derfor jeg sier til deg, Ananda: Oppretthold den gode tradisjonen jeg her innfører. Ikke bli den siste etter meg!»

Slik talte Mesteren, og Ananda gledet seg over Mesterens ord.