De mellomlange tekstene

Madhurasutta

84. Samtalen i Madhura

Slik har jeg hørt det:

En gang var Kaccana den store i Gundalunden i Madhura. Kong Avantiputta av Madhura fikk høre dette:

«Munken Kaccana den store er visst i Gundalunden i Madhura. Det sies mye godt om ham. Han skal være klok, intelligent og lærd. Han taler godt og har dyp forståelse, og han er gammel og ærverdig. Slike ærverdige er det godt å se.»

Kongen lot spenne de beste hestene sine for praktvognene og kjørte ut av byen med kongelig prakt for å besøke Kaccana den store. Da de hadde kommet så langt som det var mulig å kjøre, steg de ut og fortsatte inn i parken til fots. Kongen kom fram til Kaccana og ble stående og snakke høflig med ham. Deretter satte han seg ned ved siden av ham og sa:

«Brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Hva sier du til dette, Kaccana?»

«Det er bare prat, store konge. Og jeg skal vise deg hvordan du selv kan finne ut at det bare er prat.

Hva mener du om dette, store konge? Hvis en adelsmann er rik og har mye korn, sølv og gull, kan han da få en tjener som er adelsmann, brahman, borger eller arbeider, en tjener som står opp før ham og legger seg senere enn ham, som gjør det han blir bedt om og tenker vel om ham og snakker til ham med respekt?»

«Ja, Kaccana, det kan han.»

«Hvis en brahman er rik og har mye korn, sølv og gull, kan han da få en tjener som er adelsmann, brahman, borger eller arbeider, en tjener som står opp før ham og legger seg senere enn ham, som gjør det han blir bedt om og tenker vel om ham og snakker til ham med respekt?»

«Ja, Kaccana, det kan han.»

«Hvis en borger er rik og har mye korn, sølv og gull, kan han da få en tjener som er adelsmann, brahman, borger eller arbeider, en tjener som står opp før ham og legger seg senere enn ham, som gjør det han blir bedt om og tenker vel om ham og snakker til ham med respekt?»

«Ja, Kaccana, det kan han.»

«Hvis en arbeider er rik og har mye korn, sølv og gull, kan han da få en tjener som er adelsmann, brahman, borger eller arbeider, en tjener som står opp før ham og legger seg senere enn ham, som gjør det han blir bedt om og tenker vel om ham og snakker til ham med respekt?»

«Ja, Kaccana, det kan han.»

«Så hva mener du om dette, store konge? Når det er slik, er det da egentlig noen forskjell mellom disse fire klassene, eller hva?»

«Når det er slik, Kaccana, er disse fire klassene like. Det er ikke mulig å finne noen forskjell mellom dem.»

«Slik kan du se at det bare er prat når brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, sier de, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De sier de er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Men dette er bare prat.

Hva mener du om dette, store konge? Hvis en adelsmann begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han da til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en adelsmann begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du da om dette, store konge? Hvis en brahman begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han da til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en brahman begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du da om dette, store konge? Hvis en borger begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han da til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en borger begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du da om dette, store konge? Hvis en arbeider begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han da til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en arbeider begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler andre, kjefter, bedriver tomprat, er grådig, ondskapsfull og har feilaktige teorier, kommer han til å bli gjenfødt i smerte og lidelser i helvete etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du da om dette, store konge? Når det er slik, er det da egentlig noen forskjell mellom disse fire klassene, eller hva?»

«Når det er slik, Kaccana, er disse fire klassene like. Det er ikke mulig å finne noen forskjell mellom dem.»

«Slik kan du se at det bare er prat når brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, sier de, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De sier de er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Men dette er bare prat.

Hva mener du om dette, store konge? Hvis en adelsmann avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en adelsmann avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du om dette, store konge? Hvis en brahman avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en brahman avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du om dette, store konge? Hvis en borger avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en borger avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du om dette, store konge? Hvis en arbeider avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden? Eller kommer han ikke til å bli det? Hvordan er det med dette?»

«Hvis en arbeider avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale andre, kjefte og bedrive tomprat, hvis han verken er grådig eller ondskapsfull, men har rett syn, kommer han da til å bli gjenfødt i en lykkelig tilstand i himmelen etter døden, Kaccana. Dette er slik jeg forstår denne saken, for dette har jeg hørt fra ærverdige mennesker.»

«Det er bra, store konge! Det er bra at du forstår det slik, og det er bra at du har hørt det fra ærverdige mennesker. Hva mener du da om dette, store konge? Når det er slik, er det da egentlig noen forskjell mellom disse fire klassene, eller hva?»

«Når det er slik, Kaccana, er disse fire klassene like. Det er ikke mulig å finne noen forskjell mellom dem.»

«Slik kan du se at det bare er prat når brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, sier de, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De sier de er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Men dette er bare prat.

Hva mener du om dette, store konge? Sett at en adelsmann begår innbrudd, ran, plyndring eller landeveisrøveri, eller han går til en annens hustru. Så blir han grepet og ført fram for deg, og de som tok ham, sier til deg: ’Her er en skurk og en tyv, herre konge. Gi ham den straffen du synes passer.’ Hva vil du gjøre med ham?»

«Da lar jeg ham henrette, Kaccana. Eller jeg beslaglegger alt han eier, forviser ham eller gir ham en annen passende straff. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles adelsmann, men må regnes som en tyv.»

Hva mener du om dette, store konge? Sett at en brahman begår innbrudd, ran, plyndring eller landeveisrøveri, eller han går til en annens hustru. Så blir han grepet og ført fram for deg, og de som tok ham, sier til deg: ’Her er en skurk og en tyv, herre konge. Gi ham den straffen du synes passer.’ Hva vil du gjøre med ham?»

«Da lar jeg ham henrette, Kaccana. Eller jeg beslaglegger alt han eier, forviser ham eller gir ham en annen passende straff. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles brahman, men må regnes som en tyv.»

Hva mener du om dette, store konge? Sett at en borger begår innbrudd, ran, plyndring eller landeveisrøveri, eller han går til en annens hustru. Så blir han grepet og ført fram for deg, og de som tok ham, sier til deg: ’Her er en skurk og en tyv, herre konge. Gi ham den straffen du synes passer.’ Hva vil du gjøre med ham?»

«Da lar jeg ham henrette, Kaccana. Eller jeg beslaglegger alt han eier, forviser ham eller gir ham en annen passende straff. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles borger, men må regnes som en tyv.»

Hva mener du om dette, store konge? Sett at en arbeider begår innbrudd, ran, plyndring eller landeveisrøveri, eller han går til en annens hustru. Så blir han grepet og ført fram for deg, og de som tok ham, sier til deg: ’Her er en skurk og en tyv, herre konge. Gi ham den straffen du synes passer.’ Hva vil du gjøre med ham?»

«Da lar jeg ham henrette, Kaccana. Eller jeg beslaglegger alt han eier, forviser ham eller gir ham en annen passende straff. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles arbeider, men må regnes som en tyv.»

«Hva mener du da om dette, store konge? Når det er slik, er det da egentlig noen forskjell mellom disse fire klassene, eller hva?»

«Når det er slik, Kaccana, er disse fire klassene like. Det er ikke mulig å finne noen forskjell mellom dem.»

«Slik kan du se at det bare er prat når brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, sier de, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De sier de er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Men dette er bare prat.

Hva mener du om dette, store konge? Sett at en adelsmann raker av seg hår og skjegg, ifører seg den gule kappen, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet. Der avstår han fra å drepe, fra å stjele og fra å tale urett. Han spiser bare en gang om dagen, lever det opphøyde liv, har god moral og fin atferd. Hva vil du gjøre med ham?»

«Jeg vil hilse ham ærbødig, Jeg vil reise oss for ham og be ham sitte ned, og jeg vil invitere ham og be ham motta det han måtte trenge av klær, mat, bolig og medisiner. Og jeg vil yte ham all lovlig støtte, vern og beskyttelse. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles adelsmann, men må regnes som en asket.»

«Hva mener du så om dette, store konge? Sett at en brahman raker av seg hår og skjegg, ifører seg den gule kappen, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet. Der avstår han fra å drepe, fra å stjele og fra å tale urett. Han spiser bare en gang om dagen, lever det opphøyde liv, har god moral og fin atferd. Hva vil du gjøre med ham?»

«Jeg vil hilse ham ærbødig, Jeg vil reise oss for ham og be ham sitte ned, og jeg vil invitere ham og be ham motta det han måtte trenge av klær, mat, bolig og medisiner. Og jeg vil yte ham all lovlig støtte, vern og beskyttelse. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles brahman, men må regnes som en asket.»

«Hva mener du så om dette, store konge? Sett at en borger raker av seg hår og skjegg, ifører seg den gule kappen, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet. Der avstår han fra å drepe, fra å stjele og fra å tale urett. Han spiser bare en gang om dagen, lever det opphøyde liv, har god moral og fin atferd. Hva vil du gjøre med ham?»

«Jeg vil hilse ham ærbødig, Jeg vil reise oss for ham og be ham sitte ned, og jeg vil invitere ham og be ham motta det han måtte trenge av klær, mat, bolig og medisiner. Og jeg vil yte ham all lovlig støtte, vern og beskyttelse. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles borger, men må regnes som en asket.»

«Hva mener du så om dette, store konge? Sett at en arbeider raker av seg hår og skjegg, ifører seg den gule kappen, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet. Der avstår han fra å drepe, fra å stjele og fra å tale urett. Han spiser bare en gang om dagen, lever det opphøyde liv, har god moral og fin atferd. Hva vil du gjøre med ham?»

«Jeg vil hilse ham ærbødig, Jeg vil reise oss for ham og be ham sitte ned, og jeg vil invitere ham og be ham motta det han måtte trenge av klær, mat, bolig og medisiner. Og jeg vil yte ham all lovlig støtte, vern og beskyttelse. Og hvorfor? Det er fordi han ikke lenger kan kalles arbeider, men må regnes som en asket.»

«Hva mener du da om dette, store konge? Når det er slik, er det da egentlig noen forskjell mellom disse fire klassene, eller hva?»

«Når det er slik, Kaccana, er disse fire klassene like. Det er ikke mulig å finne noen forskjell mellom dem.»

«Slik kan du se at det bare er prat når brahmanene sier at brahmanene er den beste klassen og at andre klasser er foraktelige. De sier at brahmaner er den lyse klassen, de andre klassene er mørke. Brahmanene er rene, sier de, det er ikke de andre. Brahmanene er Brahmas ektefødte sønner. De sier de er født av Brahmas munn, født av Brahma og skapt av Brahma, og de er Brahmas arvinger. Men dette er bare prat.»

Da kong Avantiputta av Madhura hørte dette, sa han:

«Utmerket, Kaccana, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Kaccana. Nå tar jeg tilflukt til deg, Kaccana, til læren og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Kaccana, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»

«Ikke ta tilflukt til meg, store konge. Ta heller tilflukt til den Mesteren som jeg har tatt tilflukt til.»

«Men hvor er den ærverdige og fullkomment oppvåknede Mesteren nå, Kaccana?»

«Den ærverdige og fullkomment oppvåknede Mesteren har gått inn i det endelige nibbana, store konge.»

«Hvis jeg hadde fått høre at Mesteren var ti, tjue, femti eller hundre mil borte, så hadde jeg reist så langt for å treffe ham, Kaccana. Men siden Mesteren har gått inn i det endelige nibbana, tar jeg tilflukt til den ærverdige og fullkomment oppvåknede Mesteren, selv om han har gått inn i det endelige nibbana. Og jeg tar tilflukt til læren og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Kaccana, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»