De mellomlange tekstene

Esukarisutta

96. Samtalen med Esukari

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. Da kom brahmanen Esukari bort til ham. De snakket litt sammen før han satte seg ned ved siden av ham. Så sa brahmanen Esukari til Mesteren:

«Brahmanene snakker om fire slags tjeneste, Gotama. Det er tjeneste for en brahman, tjeneste for en adelsmann, tjeneste for en borger og tjeneste for en arbeider. Brahmanene sier at brahman, en adelsmann, en borger eller en arbeider kan være tjener for en brahman. En adelsmann, en borger eller en arbeider kan være tjener for en adelsmann. En borger eller en arbeider kan være tjener for en borger. En arbeider kan være tjener for en arbeider. Hvem andre kan vel være tjener for en arbeider? Dette er hva brahmanene sier om å stå i tjeneste, Gotama. Hva sier du om dette?»

«Er alle andre enige med brahmanene i dette, brahman?»

«Nei, det er de ikke.»

«Det er som å presse en fattig og eiendomsløs mann til å spise noe kjøtt han ikke har lyst på og deretter kreve at han skal betale for det, brahman. På samme måte definerer brahmanene disse fire formene for tjeneste uten å få godkjenning fra filosofer og andre brahmaner.

Jeg sier ikke at alle bør arbeide som tjenere. Men jeg sier heller ikke at ingen bør arbeide som tjenere. Hvis noen arbeider som tjener og av den grunn får det verre og ikke bedre enn før, da mener jeg han ikke bør fortsette i jobben. Men dersom noen arbeider som tjener og av den grunn får det bedre og ikke verre enn før, da mener jeg han bør fortsette i jobben.

Hvis vi spør en adelsmann om han vil bli betjent av en tjener som har fått det verre enn før etter at han kom i hans tjeneste, eller en tjener som har fått det bedre enn før, vil han sikkert svare at han heller vil bli betjent av en tjener som har fått det bedre enn før, og ikke av en som har fått det verre enn før. Det samme vil en brahman, en borger eller en arbeider svare om vi stiller dem det samme spørsmålet.

Jeg sier ikke at noen er bedre bare fordi de er født i en overklassefamilie. Men jeg sier heller ikke at noen er dårligere bare fordi de er født i en overklassefamile. Jeg sier ikke at noen er bedre bare fordi de har den eller den hudfargen, men heller ikke at de er dårligere. Jeg sier ikke at noen er bedre bare fordi de har mye penger, men heller ikke at de er dårligere.

Det hender at noen som er født i en overklassefamilie, begår drap, stjeler, begår seksuelle overtredelser, lyver, baktaler, sårer andre med ordene sine og farer med tankeløst prat, er grådige, voldelige og har feilaktige meninger. Derfor mener jeg at de ikke er bedre enn andre. Men det hender også at noen som er født i en overklassefamilie, lar være å drepe, stjele eller begå seksuelle overtredelser, at de lar være å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, at de verken er grådige, voldelige eller har feilaktige meninger. Derfor mener jeg at de ikke er verre enn andre.

Det hender også at de som har den eller den hudfargen eller har mye penger, begår alle disse dårlige handlingene. Derfor mener jeg at de ikke er bedre enn andre. Men det hender også at de avstår fra dem, og derfor mener jeg at de ikke er verre enn andre.

Jeg sier ikke at alle bør arbeide som tjenere, brahman. Men jeg sier heller ikke at ingen bør arbeide som tjenere. Hvis noen arbeider som tjener og av den grunn får mer tillit, bedre moral, større lærdom, mer nøysomhet og mer visdom, enn før, da mener jeg han bør fortsette i jobben.»

Da brahmanen Esukari hørte dette, sa han:

«Brahmanene snakker om fire slags rikdom, Gotama. Det er brahmanens oppgave her i livet, adelsmannens oppgave her i livet, borgerens oppgave her i livet og arbeiderens oppgave her i livet. Brahmanene sier at brahmanens oppgave her i livet er å motta gaver. Hvis derimot en brahman forakter sin oppgave her i livet, som er å motta gaver, utfører han ikke sin plikt. Da er han som en vaktmann som begår tyveri. Slik definerer brahmanene brahmanens oppgave her i livet.

Brahmanene sier at adelsmannens oppgave her i livet er bue og pilekogger. Hvis derimot en adelsmann forakter sin oppgave her i livet, som er bue og pilekogger, utfører han ikke sin plikt. Da er han som en vaktmann som begår tyveri. Slik definerer brahmanene adelsmannens oppgave her i livet.

Brahmanene sier at borgerens oppgave her i livet er pløying og kveghold. Hvis derimot en borger forakter sin oppgave her i livet, som er pløying og kveghold, utfører han ikke sin plikt. Da er han som en vaktmann som begår tyveri. Slik definerer brahmanene borgerens oppgave her i livet.

Brahmanene sier videre at arbeiderens oppgave her i livet er sigd og bærestang. Hvis derimot en arbeider forakter sin oppgave her i livet, som er sigd og bærestang, utfører han ikke sin plikt. Da er han som en vaktmann som begår tyveri. Slik definerer brahmanene arbeidernes oppgave her i livet. Dette er de fire formene for rikdom som brahmanene definerer, Gotama. Hva sier du om dette?»

«Er alle andre enige med brahmanene i dette, brahman?»

«Nei, det er de ikke.»

«Det er som å presse en fattig og eiendomsløs mann til å spise noe kjøtt han ikke har lyst på og deretter kreve at han skal betale for det, brahman. På samme måte definerer brahmanene disse fire formene for rikdom uten å få godkjenning fra filosofer og andre brahmaner.

Jeg vil heller si at en persons oppgave her i livet er den edle, oververdslige lære. En person blir betegnet ut fra hvilken ætt og stand vedkommendes foreldre gjennom flere generasjoner har hatt. En som er født av adelige foreldre, kalles adelsmann. En som er født av brahmanslekt, kalles brahman. En som er født av borgerslekt, kalles borger. Og en som er født av arbeiderslekt, kalles arbeider.

Det er som når en ild får navn etter hva det er som brenner, brahman. Når det er kvister som brenner, kalles det kvistbrann. Når det er fliser som brenner, kalles det flisbrann. Når det er gras som brenner, kalles det grasbrann. Når det er gjødsel som brenner, kalles det gjødselbrann.

På tilsvarende vis vil jeg heller si at en persons oppgave her i livet er den edle, oververdslige lære. En person blir betegnet ut fra hvilken ætt og stand vedkommendes foreldre gjennom flere generasjoner har hatt. En som er født av adelige foreldre, kalles adelsmann. En som er født av brahmanslekt, kalles brahman. En som er født av borgerslekt, kalles borger. Og en som er født av arbeiderslekt, kalles arbeider.

Men hvis en som er født i en adelsslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Hvis en som er født i en brahmanslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Hvis en som er født i en borgerslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Og hvis en som er født i en arbeiderslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Mener du ut fra dette at det bare er brahmaner som kan utvikle et sinn fylt av vennlighet, et sinn uten hat og ondskap, brahman, og at adelsmenn, borgere og arbeidere ikke kan det?»

«Slett ikke, Gotama! En adelsmann kan utvikle et sinn fylt av vennlighet, et sinn uten hat og ondskap, og det samme kan en brahman, en borger og en arbeider. Alle de fire klassene kan ut fra dette utvikle et sinn fylt av vennlighet, et sinn uten hat og ondskap, Gotama.»

«Nettopp, brahman. Hvis en som er født i en adelsslekt, brahmanslekt, borgerslekt eller arbeiderslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Hvordan er det, brahman—mener du at det bare er brahmaner som kan ta med seg såpe og ryggskraper og gå ned til elva og vaske av seg støv og skitt, og at en adelsmann, en borger eller en arbeider ikke kan det?»

«Slett ikke, Gotama! En adelsmann kan også ta med seg såpe og ryggskraper og gå ned til elva og vaske av seg støv og skitt, og det samme kan en brahman, en borger eller en arbeider. Alle de fire klassene kan ta med seg såpe og ryggskraper og gå ned til elva og vaske av seg støv og skitt, Gotama.»

«Nettopp, brahman. Hvis en som er født i en adelsslekt, brahmanslekt, borgerslekt eller arbeiderslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.

Sett at en salvet adelsmann samlet hundre personer av forskjellig opphav, brahman, og sa til dem: ’Kan alle som er av brahmanslekt, adelsslekt eller kongelig slekt ta med seg tennstikker av teak, salatre, salalatre, sandeltre eller granatepletre og lage ild med dem. Og kan alle som er av laveste kaste, som er av jegerslekt, kurvmakerslekt, vognmakerslekt eller søpletømmerslekt ta med seg tennstikker av veden fra et hundetrau, et grisetrau, en avfallsdunk eller en tranbusk og lage ild med dem.’

Ville da den ilden som de av brahmanslekt, adelsslekt eller kongelig slekt tente opp med tennstikker av teak, salatre, salalatre, sandeltre eller granatepletre være varmere eller lyse klarere og vakrere og være mer dugelig som ild enn den ilden som de av lavere kaste, som er av jegerslekt, kurvmakerslekt, vognmakerslekt eller søpletømmerslekt tente opp med tennstikker av veden fra et hundetrau, et grisetrau, en avfallsdunk eller en tranbusk, brahman?»

«Slett ikke, Gotama! Den ilden som de av brahmanslekt, adelsslekt eller kongelig slekt tente opp med tennstikker av teak, salatre, salalatre, sandeltre eller granatepletre vil være varm, lyse klart og vakkert og være dugelig som ild. Og den ilden som de av lavere kaste, som er av jegerslekt, kurvmakerslekt, vognmakerslekt eller søpletømmerslekt tente opp med tennstikker av veden fra et hundetrau, et grisetrau, en avfallsdunk eller en tranbusk, vil også være varm, lyse klart og vakkert og være dugelig som ild. All ild vil være varm, lyse klart og vakkert og være dugelig som ild, Gotama.»

«Nettopp, brahman. Hvis en som er født i en adelsslekt, brahmanslekt, borgerslekt eller arbeiderslekt, forlater hjemmet og går ut i hjemløshet og følger den læren og den treningsdisiplinen som er lagt fram av en som er kommet fram til sannheten, slik at han avstår fra å drepe, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra å lyve, baktale, såre andre med ordene sine og fare med tankeløst prat, og at han ikke er grådig, ikke har voldelige tanker, men har et rett syn, da følger han den rette veien og praktiserer en sunn lære.»

Da brahmanen Esukari hørte dette, sa han:

«Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Gotama. Nå tar jeg tilflukt til deg, Gotama, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»