De mellomlange tekstene

Dhanañjanisutta

97. Samtalen med Dhanañjani

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Ved den anledningen var Sariputta ute på vandring i åsene sør for byen sammen med en stor flokk munker. En annen munk som oppholdt seg i Rajagaha under regntiden, gikk bort til Sariputta, hilste på ham og pratet litt med ham før han satte seg ned ved siden av ham.

Da han hadde satt seg, sa Sariputta til ham:

«Jeg håper Mesteren er sunn og frisk, min venn.»

«Ja, Mesteren er sunn og frisk.»

«Er de andre munkene også sunne og friske?»

«Ja, de andre munkene er også sunne og friske.»

«I nærheten av Tandulapali-porten bor det en brahman som heter Dhanañjani. Er han også sunn og frisk?»

«Ja, brahmanen Dhanañjani er også sunn og frisk.»

«Praktiserer ham med flid og omtanke?»

«Hvordan kan man vel si at Dhanañjani praktiserer med flid og omtanke? Under dekke av kongens beskyttelse plyndrer han brahmaner og husherrer, og under dekke av deres beskyttelse plyndrer han kongen. Han var tidligere gift med kvinne man kunne stole på, fra en familie man også kunne stole på. Men hun døde, og nå er han gift med en kvinne man ikke kan stole på, fra en familie man ikke kan stole på.»

«Dette var sannelig dårlige nyheter, min venn. Det er ille å høre at brahmanen Dhanañjali ikke praktiserer med flid og omtanke. Men kanskje jeg møter ham en dag og kan få en samtale med ham?»

Da Sariputta syntes han hadde vært lenge nok i åsene i sør, ga han seg på vandring mot Rajagaha, og etter en tid kom han fram til byen, der han slo seg til ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden. Neste morgen sto han opp, kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk inn mot byen for å motta matgaver.

Akkurat da holdt brahmanen Dhanañjani på med å melke kuene i ei kve utenfor byen. Etter at Sariputta hadde gått matrunden i Rajagaha og var ferdig med å spise, gikk han bort til Dhanañjani. Brahmanen fikk se ham komme og gikk ham i møte og sa:

«Drikk litt melk mens du venter på at det er tid for mat, Sariputta.»

«Takk, men jeg er ferdig med å spise, brahman. Nå har jeg tenkt å sette meg under det treet der borte. Blir du med?»

«Ja, jeg kommer,» svarte Dhanañjani. Så gjorde han ferdig frokosten og gikk bort til Sariputta. De snakket litt sammen før Dhanañjani satte seg ned ved siden av Sariputta. Så sa Sariputta:

«Praktiserer du med flid og omtanke, Dhanañjani?»

«Hvordan skal jeg kunne praktisere med flid og omtanke når jeg må sørge for foreldrene mine, kone og barn, slaver og tjenestefolk, og når jeg må utføre mine plikter for venner og kolleger, slekt og familie, gjester, for forfedrene, for gudene og for kongen, og når i tillegg denne kroppen må pleies og tilfredsstilles?»

«Hva mener du om dette, Dhanañjani? Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for foreldrene sine. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte ta seg av foreldrene sine? Eller tror du det hjelper om foreldrene hans sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for kone og barn, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte ta seg av kone og barn? Eller tror du det hjelper om hans kone og barn sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for slavene og tjenestefolkene sine, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte ta seg av slavene og tjenestefolkene sine? Eller tror du det hjelper om slavene og tjenestefolkene hans sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for sine venner og kolleger, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte sørge for sine venner og kolleger? Eller tror du det hjelper om hans venner og kolleger sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for sin slekt og familie, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte sørge for sin slekt og familie? Eller tror du det hjelper om hans slekt og familie sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må sørge for gjestene sine, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte sørge for gjestene sine? Eller tror du det hjelper om gjestene hans sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må utføre sine plikter overfor forfedrene sine, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte utføre sine plikter overfor forfedrene sine? Eller tror du det hjelper om forfedrene hans sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må utføre sine plikter overfor gudene, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte utføre sine plikter overfor gudene? Eller tror du det hjelper om gudene sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi han må utføre sine plikter overfor kongen, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi han måtte utføre sine plikter overfor kongen? Eller tror du det hjelper om kongen sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv for deres skyld?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Sett at en mann lever et skjendig og uhederlig liv fordi kroppen må pleies og tilfredsstilles, Dhanañjani. Så kommer helvetes voktere og trekker ham ned i helvete på grunn av det skjendige og uhederlige livet han har ført. Tror du da det hjelper ham å si at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi kroppen måtte pleies og tilfredsstilles? Eller tror du det hjelper om andre sier at han førte et så skjendig og uhederlig liv fordi kroppen måtte pleies og tilfredsstilles?»

«Nei, Sariputta. Helvetes voktere kommer til å kaste ham ned i helvete samme hvor mye han skriker.»

«Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for sine foreldre ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for sine foreldre ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for sine foreldre på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for kone og barn ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for kone og barn ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for kone og barn på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for slaver og tjenestefolk ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for slaver og tjenestefolk ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for slaver og tjenestefolk på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for venner og kolleger ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for venner og kolleger ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for venner og kolleger på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for slekt og familie ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for slekt og familie ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for slekt og familie på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å sørge for sine gjester ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å sørge for dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å sørge for sine gjester ved å leve et godt og hederlig liv enn å sørge for dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å sørge for sine gjester på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å utføre sine plikter overfor forfedrene ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å utføre dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å utføre sine plikter overfor forfedrene ved å leve et godt og hederlig liv enn å utføre dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å utføre sine plikter overfor forfedrene på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å utføre sine plikter overfor gudene ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å utføre dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å utføre sine plikter overfor gudene ved å leve et godt og hederlig liv enn å utføre dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å utføre sine plikter overfor gudene på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å utføre sine plikter overfor kongen ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å utføre dem ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å utføre sine plikter overfor kongen ved å leve et godt og hederlig liv enn å utføre dem ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å utføre sine plikter overfor kongen på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.

Hva mener du om dette, Dhanañjani? Hva er best av å pleie og tilfredsstille sin kropp ved å leve et skjendig og uhederlig liv, eller å pleie og tilfredsstille den ved å leve et godt og hederlig liv?»

«Det er bedre å pleie og tilfredsstille sin kropp ved å leve et godt og hederlig liv enn å pleie og tilfredsstille den ved å leve et skjendig og uhederlig liv, Sariputta. For det er bedre å leve et godt og hederlig liv enn å leve et skjendig og uhederlig liv.»

«Det finnes andre og hederlige måter å pleie og tilfredsstille sin kropp på, Dhanañjani, samtidig som man ikke gjør noe vondt, men samler gode fortjenester.»

Brahmanen Dhanañjani gledet seg over Sariputtas ord, takket for samtalen, reiste seg og gikk. En tid senere ble han alvorlig syk og hadde store smerter. Da tilkalte han en mann og sa:

«Gå til Mesteren, bøy deg for føttene hans og hils ham fra meg. Fortell ham at jeg er syk og har store smerter. Så skal du gå til Sariputta, bøye deg for føttene hans og hilse ham fra meg. Fortell ham at jeg er syk og har store smerter. Si også til ham at det hadde vært fint om han kunne være så vennlig å komme hit og besøke meg.»

«Ja vel,» svarte mannen og gjorde som han ble bedt om.

Sariputta samtykket i taushet. Så tok han kappe og bolle og gikk hjem til brahmanen Dhanañjani, der han satte seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham og sa:

«Hvordan går det med deg, brahman? Jeg håper smertene minsker og ikke øker. Jeg håper du blir bedre.»

«Det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en sterk man kløver hodet mitt med en skarp kniv. Slik herjer det i hodet mitt. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en sterk mann har lagt et kraftig tau rundt hodet mitt og strammer det til. Så vondt har jeg i hodet. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om en dyktig slakter eller slaktersvenn skjærer opp magen min med en skarp slaktekniv. Slik herjer det i magen min. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre. Det kjennes som om to sterke menn har grepet en svakere mann i armer og bein og steker ham over glødende trekull. Slik brenner det inne i meg. Så det står dårlig til, Sariputta. Smertene minsker ikke, de bare øker. Jeg blir visst bare verre.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt i helvete eller gjenfødt som et dyr, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som et dyr enn å bli gjenfødt i helvete, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som et dyr eller gjenfødt som et spøkelse, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som et spøkelse enn å bli gjenfødt som et dyr, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som menneske eller gjenfødt som et spøkelse, brahman.»

«Det er bedre å bli gjenfødt som menneske enn å bli gjenfødt som et spøkelse, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som menneske eller gjenfødt som en gud i de fire store kongenes følge, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en gud i de fire store kongenes følge enn å bli gjenfødt som menneske, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en gud i de fire store kongenes følge eller en av de trettitre gudene, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en av de trettitre gudene enn å bli gjenfødt som en gud i de fire store kongenes følge, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en av de trettitre gudene eller en av vektergudene, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en av vektergudene enn en av de trettitre gudene, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en av vektergudene eller en av de lykkelige gudene, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en av de lykkelige gudene enn å bli gjenfødt som en av vektergudene, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en av de lykkelige gudene eller en av de gudene som liker å skape, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en av de gudene som liker å skape enn å bli gjenfødt som en av de lykkelige gudene, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en av de gudene som liker å skape, eller en av de gudene som hersker over andres skaperverk, brahman?»

«Det er bedre å bli gjenfødt som en av de gudene som hersker over andres skaperverk, enn å bli gjenfødt som en av de gudene som liker å skape, Sariputta.»

«Hva mener du er best av å bli gjenfødt som en av de gudene som hersker over andres skaperverk, eller en av gudene i Brahmas verden, brahman?»

«Sa du Brahmas verden, Sariputta? Sa du Brahmas verden?»

«Disse brahmanene er veldig opphengt på Brahma,» tenkte Sariputta. «Kanskje jeg skulle vise ham veien til samvær med Brahma?»

Høyt sa han:

«Jeg skal vise deg veien til samvær med Brahma, Dhanañjani. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier.»

«Ja vel,» svarte Dhanañjani.

«Hvilken vei fører til samvær med Brahma, Dhanañjani? Det er når en munk fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette er veien til samvær med Brahma, Dhanañjani.

Videre fyller han først den ene himmelretningen med medlidenhet, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette er veien til samvær med Brahma, Dhanañjani.

Videre fyller han først den ene himmelretningen med medglede, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette er veien til samvær med Brahma, Dhanañjani.

Videre fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette er veien til samvær med Brahma, Dhanañjani.»

«Da får du bøye deg for Mesterens føtter og hilse ham fra meg, Sariputta, og si at jeg håper han har det bra.»

Selv om det var mer som gjenstå å gjøre, viste Sariputta Dhanañjani bare veien til et lavere plan, til Brahmas verden. Deretter reiste han seg og gikk. Ikke lenge etter at han hadde gått, døde Dhanañjani og ble gjenfødt i Brahmas verden.

Da sa Mesteren til munkene:

«Selv om det var mer som gjenstå å gjøre, viste Sariputta Dhanañjani bare veien til et lavere plan, til Brahmas verden. Deretter reiste han seg og gikk.»

Nå kom Sariputta fram til Mesteren. Han hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham og sa:

«Brahmanen Dhanañjani er syk og har store smerter, Mester. Han ba meg hilse så mye til deg.»

«Men hvorfor viste du ham veien bare til et lavere plan, til Brahmas verden, når det fortsatt var mer som gjensto å gjøre, Sariputta?»

«Det var fordi jeg tenkte at disse brahmanene er veldig opphengt på Brahma,» svarte Sariputta. «Derfor ville jeg vise ham veien til samvær med Brahma.»

«Brahmanen Dhanañjani er død og er blitt gjenfødt i Brahmas verden, Sariputta.»