Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. Tidlig en morgen kom en gud og lyste opp hele Jetalunden. Han gikk bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:

«Hvordan krysset du floden, min herre?»

«Jeg krysset den uten å stoppe og uten å streve, min venn.»

«Hvordan krysset du floden uten å stoppe og uten å streve, min herre?»

«Hvis jeg stoppet, så sank jeg. Og hvis jeg strevde, så fløt jeg bort. Slik krysset jeg floden uten å stoppe og uten å streve, min venn.»

«Det er lenge siden jeg har sett
en brahman som har oppnådd det endelige nibbana.
Uten å stoppe og uten å streve
har han krysset den klebrige verden.»

Dette sa guden, og Mesteren erklærte seg enig. Da guden så at Mesteren var enig, tok han høflig avskjed ved å gå medsols rundt ham. Så forsvant den på stedet.