I Savatthi. Guden ble stående ved siden av Mesteren. Mens han sto der, sa han:

«Hva kommer det av at de som fredelig
lever det opphøyde liv alene ute i skogen,
som nøyer seg med ett måltid om dagen,
alltid er preget av en dyp tilfredshet?»

Mesteren svarte:

«De sørger ikke over fortiden
og bekymrer seg ikke for framtiden.
De er tilfreds med øyeblikket her og nå.
Derfor er de alltid tilfredse.

Men tåpene sørger over fortiden
og de bekymrer seg for framtiden.
Derfor går de og visner bort
som et sivstrå sigden har skåret over.»