Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

20. Samiddhi

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Rajagaha, bodde han i Tapoda-parken. Munken Samiddhi sto tidlig opp en morgen og gikk til de varme kildene i Tapoda-parken for å bade. Da han kom opp av vannet, sto han med en enkel kappe på seg og tørket seg. Da kom en gud og lyste opp hele Tapoda-parken. Han gikk bort til Samiddhi, ble stående og sveve i lufta og sa:

«Du har ennå ikke spist deg mett, munk,
og du kommer heller ikke til å spise deg mett.
Men gå nå og spis deg mett
før du mottar matgaver.
Ikke la timen gå fra deg.»

Samiddhi svarte:

«Jeg kjenner ikke timen,
for den er skjult.
Derfor spiser jeg først etter
at jeg har mottatt matgaver,
så ikke timen skal gå fra meg.»

Da steg guden ned på marken og sa til Samiddhi:

«Du er ung, munk. Du har forlatt hjemmet som ung mann og er fortsatt mørk i håret. Du er i din beste ungdom, men har ikke hatt slik moro som hører ungdommen til. Ta for deg av livets retter, munk. Ikke si fra deg øyeblikket her og nå for å løpe etter slikt som tar tid!»

«Jeg sier ikke fra meg øyeblikket her og nå for å løpe etter slikt som tar tid, min venn. Jeg sier fra meg slikt som tar tid for å oppnå noe her og nå. For Mesteren har sagt at sanselige nytelser er noe som tar tid, og de er knyttet til angst og lidelser, så det er stor fare forbundet med dem. Denne læren gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.»

«Hvordan har Mesteren forklart at sanselige nytelser er noe som tar tid, og de er knyttet til angst og lidelser, så det er stor fare forbundet med dem, munk? Og hvordan har Mesteren forklart at denne læren gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den?»

«Jeg er ny som munk, min venn. Det er ikke lenge siden jeg sluttet meg til denne læren og treningsdisiplinen, så jeg kan ikke gi noen detaljert forklaring. Men nå holder Mesteren til i Tapoda-parken i Rajagaha. Gå og spør ham om dette, så kan du huske det slik han forklarer det.»

«Det er ikke så lett for oss å komme fram til Mesteren, munk, for han er omgitt av andre og mektigere guder. Men hvis du vil gå og spørre ham om dette, så blir vi med og hører hva han sier.»

«Det skal jeg gjøre,» svarte Samiddhi. Han gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han om møtet med guden.

«Og hvis den guden snakket sant, så er han like i nærheten.»

Og guden sa:

«Spør, munk, spør, for her er jeg!»

Mesteren henvendte seg til guden med disse versene:

«Folk oppfatter verden ut fra ord og betegnelser,
og de baserer sin oppfattelse på disse.
De som ikke helt har forstått dette,
er bundet av tunge lenker.

Men den som forstår ord og betegnelser,
forestiller seg ikke at noen har uttalt dem.
Han forestiller seg ikke noe
som kan legges ham til last.
Si om du forstår dette, du ånd.»

«Jeg forstår ikke helt den kortfattede forklaringen du ga, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare det slik at jeg kan forstå detaljene i den fullt ut.»

«Den som mener han er bedre enn andre,
eller dårligere, slik at han mener det er en forskjell,
framprovoserer bare krangel.
Men den som beholder roen
i alle tre situasjoner, mener heller ikke
at han er likeverdig eller annerledes.
Si om du forstår dette, ånd.»

«Jeg forstår ikke helt den kortfattede forklaringen du ga nå heller, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare det slik at jeg kan forstå detaljene i den fullt ut.»

«Han har lagt bort all klassifisering og all stolthet.
Han har ikke lenger noe begjær etter det objektive eller det subjektive.
Han har brutt alle bånd, er fri og glad.
Om guder eller mennesker leter etter ham her eller der,
så finner de ham ikke, verken i himmelen eller noe annet sted.
Si om du forstår dette, ånd.»

«Den kortfattede forklaringen du nå ga, forstår jeg slik, Mester:

Vi bør ikke gjøre noe galt her i verden,
verken i tanke, ord eller handling.
Om vi slipper taket i sansenytelser
og vandrer i oppmerksomhet, med klar forståelse,
slipper vi alle unyttige sorger.»