En gud sa:

«En munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant.
Han kan si: ‘Jeg sier’, og han kan si:
‘De sier: Det er mitt’.»

Mesteren svarte:

«En munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant.
Han kan si: ‘Jeg sier’, og han kan si:
‘De sier: Det er mitt’.»
Han vet hvilke ord og uttrykk folk bruker,
og han kjenner vanlig språkbruk.»

En gud sa:

«Hvis en munk som har gjort det som skal gjøres,
som har utslettet sine negative tendenser
og som bærer sitt siste legeme, er en arahant,
sier: ‘Jeg sier’, og hvis han sier:
‘De sier: Det er mitt’,
har han da gjort seg skyldig i arroganse?»

Mesteren svarte:

«Den som er fri fra arroganse, har ingen bindinger.
Alle arrogansens bindinger er gått opp i røyk.
Den kloke har sluppet taket i alle meninger.
Han kan godt si: ‘Jeg sier’, og han kan si:
‘De sier: Det er mitt.’
Han vet hvilke ord og uttrykk folk bruker,
og han kjenner vanlig språkbruk.»