Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

34. De er ikke permanente

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene disse versene:

«De sansenytelsene vi skaper oss, er ikke permanente.
De er til stede, de nytelsene vi binder oss til
mens vi i ørska tror de vil gjenta seg.
Men vi møter døden uten å møte nytelsene igjen.

Sorger fødes av begjær, smerte fødes av begjær.
Når begjæret blir fordrevet, forsvinner sorgene.
Når begjæret blir fordrevet, forsvinner også smerten.
Nytelsene kommer ikke av den fargerike verden.
Nytelsene kommer fra dine egne ønsker.

La verden være så fargerik den vil.
De vise fordriver uansett sitt begjær.
Vær ikke sint, og gi avkall på stolthet
gå rolig forbi alt som binder.

Lidelsen kommer aldri til den
som ikke henger ved objekt og subjekt.
Han har fridd seg fra klassifiseringer
og lagt stoltheten bak seg,
og skåret over båndene, glad og uten lengsler.
Guder og mennesker leter etter ham her og der,
men finner ham ikke, verken i himmelen eller andre steder.»

Munken Mogharaja sa:

Hvis verken guder eller mennesker kan finne ham,
verken her eller der, den fremste av mennesker,
han som har nådd målet,
er det fordi han har funnet frihet.
Skal vi også rose dem som lovpriser ham?

Mesteren sa:

«Ja, de fortjener også ros, munk,
de som lovpriser ham som har funnet frihet.
De som forstår læren, foretar undersøkelser
og gir deretter avkall. De blir også
fri fra alle bindinger, munk.»