Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

35. De irritable gudene

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk av irritable guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og ble stående der i lufta. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

«Hvis en mann påstår han er noe annet
enn hva han egentlig er,
spiser han sin mat som en tyv,
en svindler og en juksemaker.
Han bør gjøre som han sier
og ikke skryte på seg noe han ikke har gjort.
De vise vil gjennomskue ham
som prøver å skryte på seg det han ikke har gjort.»

Mesteren svarte:

«Bare prat eller lytting er ikke nok
til å gjøre framskritt på den veien
som de sterke og vise følger mot frigjøring,
mens de mediterer seg fri fra Maras bindinger.
Det er ikke slik de vise gjør
når de har lært verden å kjenne.
Når de vise ser hvordan det henger sammen,
krysser de den klebrige verden
og oppnår nibbana.»

Da steg guden ned på marken, bøyde sitt hode for Mesterens føtter og sa:

«Vi har begått en overtredelse, Mester. Vi har vært så uvitende, dumme og tåpelige at vi trodde vi kunne fornærme Mesteren. Vær så snill å tilgi oss for dette, Mester, så skal det ikke gjenta seg!»

Mesteren bare smilte.

Da ble disse gudene enda mer irriterte og steg til værs. En av dem sa:

«Den som ikke gir tilgivelse
til dem som bekjenner sine overtredelser,
men fortsatt ruger på sitt sinne og ikke kan slippe det,
han binder en knute av hat i sitt indre.

Hvis man ikke erkjenner overtredelsen
og heller ikke kan slippe taket i den,
tar hatet aldri slutt.
Hvem har da en sunn holdning?

Hvem er det som ikke erkjenner overtredelsen?
Hvem er det som ikke kan slippe taket i den?
Hvem er det som ikke oppfører seg dumt?
Hvem er alltid vis og oppmerksom?»

Mesteren svarte:

«Han som har kommet fram til sannheten,
den fullkomment oppvåknede,
har medfølelse med alle levende vesener.

Han ser ingen overtredelser,
så derfor kan han heller ikke slippe taket i dem.
Han oppfører seg ikke dumt,
men er alltid vis og oppmerksom.

Den som ikke gir tilgivelse
til dem som bekjenner sine overtredelser,
men fortsatt ruger på sitt sinne og ikke kan slippe det,
han binder en knute av hat i sitt indre.
Jeg har ingen glede av slikt hat,
så jeg gir gjerne tilgivelse.»