Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene disse versene:

«Menneskets nærmeste venn er tillit,
så ikke bli gående uten tillit til noen.
Den som har tillit, får godt ry og berømmelse,
og etter at kroppen har lagt seg til hvile
kommer han til himmelen.»

En annen av gudene sa:

«Slutt å være sint og slipp taket i stoltheten.
Overvinn alle bindinger som holder deg
fast til oppfatninger om objekt og subjekt.
Da vil du ikke lenger involvere deg i noe.»

Mesteren svarte:

«Tosker med lite vett sløser bort livet sitt.
De kloke, derimot, er flittige
og betrakter fliden som sin største rikdom.
Ikke hengi deg til sløvhet og sansenytelser.
Hvis du mediterer iherdig og flittig,
vil du oppnå den høyeste lykke.»