Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

37. Det store møtet

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det var omtrent fem hundre munker der, og alle var ærverdige. Det hadde også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene. Da sa fire guder fra de rene boligene til hverandre:

«Mesteren oppholder seg i Storskogen i Kapilavatthu sammen med en stor flokk munker. Det er omtrent fem hundre munker der, og alle er ærverdige. Det har også møtt fram en stor skare guder fra de ti verdenssystemene for å besøke Mesteren og munkene. Enn om vi også gikk og besøkte Mesteren og leste et vers hver for ham?»

Dermed forsvant disse fire gudene fra de rene boligene like hurtig som når en kraftig mann bøyer eller retter ut armen, og kom til syne framfor Mesteren. De hilste høflig på ham, og en av gudene sa:

«Det er en stor forsamling her i lunden,
mange guder er kommet sammen.
Vi har også kommet hit
for å se den ubeseirede munkeforsamling.»

Så tok en annen av gudene ordet og sa:

«Der har munkene kommet sammen
og samlet sinnet i konsentrasjon.
De vise vokter sine sanser
slik vognstyreren griper om tøylene.»

En tredje gud sa dette verset:

«Som kraftige elefanter
bryter de alle stengsler og sperrer
og vandrer i frihet og renhet,
med klart og våkent blikk.»

Til slutt sa den fjerde av gudene følgende:

«De som tar sin tilflukt til Buddha,
kommer aldri til helvete.
Når livet som menneske tar slutt,
slutter de seg til de himmelske skarer.»