Saṃyutta Nikaya 1

Samtaler med guder

38. Steinsplinten

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i hjorteparken Maddakucchi i Rajagaha. På den tiden var foten hans såret av en steinsplint. Mesteren var plaget av sterke smerter, av stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen. Men han holdt ut smertene med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg. Han brettet kappen i fire lag og la seg oppmerksomt og med klar forståelse i løvestilling på høyre side, idet han støttet hodet med hånden og la den ene foten oppå den andre.

Da kom sju hundre Satullapa-guder til parken like før morgengry. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, utbrøt en av gudene:

«Filosofen Gotama er sannelig en elefant! På elefanters vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Filosofen Gotama er sannelig en løve! På løvers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Filosofen Gotama er sannelig en fullblodshest! På fullblodshesters vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Filosofen Gotama er sannelig en førerokse! På føreroksers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Filosofen Gotama er sannelig en trekkokse! På trekkoksers vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Filosofen Gotama er sannelig veltemmet! På veltemmedes vis holder han ut sterke smerter, stikkende, skarpe, vonde og plagsomme smerter i kroppen, med oppmerksomhet og klar forståelse, uten å la dem gå inn på seg!»

En annen gud utbrøt:

«Se hvordan konsentrasjonen hans er velutviklet og sinnet hans er frigjort! Det lener seg verken framover eller til siden! Det er verken holdt tilbake eller hindret av noen indre tendenser! Jeg skulle mene at det ikke finnes noen som kan overgå en slik elefant av en mann, en slik løve av en mann, en slik fullblodshest av en mann, en slik førerokse av en mann, en slik trekkokse av en mann, en slik veltemmet mann!

Vedakyndige brahmaner kan praktisere askese i hundre år.
Sinnet deres blir ikke like frigjort,
for de som setter seg så usle mål,
krysser ikke over til den andre bredden.

De er gjennomsyret av grådighet
og følger ritualer og regler,
så selv om de driver sin usle askese i hundre år,
blir ikke sinnet deres fullstendig frigjort,
for de som setter seg så usle mål,
krysser ikke over til den andre bredden.»

Mesteren svarte:

«Den som er stolt og nytelsessyk,
klarer ikke å temme seg selv,
og den som ikke er konsentrert,
vinner ikke noen visdom.

Den som er distrahert og sløv,
klarer ikke å fri seg fra dødens velde
og krysse over til den andre bredd,
selv om han lever alene i skogen.

Men den som fordriver sin stolthet
og som øver god konsentrasjon,
vil alltid ha et lyst sinn
og nå fram til frigjøring.

Om han lever alene i skogen
og ikke henfaller til sløvhet,
vil han fri seg fra dødens velde
og krysse over til den andre bredd.»