Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med yakkhaer

10.8. Sudatta

En gang da Mesteren var i Rajagaha, holdt han til i den svale lunden. Akkurat da var den rike borgeren Anathapindika i Rajagaha i forbindelse med noen forretninger. Anathapindika fikk høre at det skulle ha stått fram en mann som var oppvåknet, og straks ville han besøke Mesteren. Men så innså han at det var for sent på dagen til å besøke Mesteren, så han bestemte seg for å gå neste dag. Dette tenkte han på da han gikk og la seg. Tre ganger i løpet av natten våknet han og syntes det begynte å lysne.

Deretter gikk Anathapindika til inngangen til den svale lunden, og porten ble åpnet av usynlige ånder. Men idet han kom ut av byen, syntes han lyset forsvant og det ble mørkt, så han ble redd og fikk gåsehud av skrekk. Han ville aller helst snu og gå tilbake igjen. Da sa den usynlige yakkhaen Sivaka:

«Hundre elefanter, hundre hester,
hundre vogner forspent med muldyr,
hundre tusen jomfruer med juveler og ringer,
er ikke verd en brøkdel av et videre skritt.

Gå videre, borger! Gå videre!
Det er bedre for deg å fortsette
enn å vende om og gå tilbake.»

Da letnet mørket for Anathapindika. Det ble lyst så han kunne se igjen, og redselen forlot ham. Men så ble det mørkt igjen, lyset forsvant, og han fikk gåsehud av skrekk. Han ville aller helst snu og gå tilbake igjen. Da gjentok den usynlige yakkhaen Sivaka:

«Hundre elefanter, hundre hester,
hundre vogner forspent med muldyr,
hundre tusen jomfruer med juveler og ringer,
er ikke verd en brøkdel av et videre skritt.

Gå videre, borger! Gå videre!
Det er bedre for deg å fortsette
enn å vende om og gå tilbake.»

Da letnet mørket for Anathapindika. Det ble lyst så han kunne se igjen, og redselen forlot ham. Men så ble det mørkt for tredje gang, lyset forsvant, og han fikk gåsehud av skrekk. Han ville aller helst snu og gå tilbake igjen. Da gjentok den usynlige yakkhaen Sivaka:

«Hundre elefanter, hundre hester,
hundre vogner forspent med muldyr,
hundre tusen jomfruer med juveler og ringer,
er ikke verd en brøkdel av et videre skritt.

Gå videre, borger! Gå videre!
Det er bedre for deg å fortsette
enn å vende om og gå tilbake.»

Da letnet mørket for Anathapindika. Det ble lyst så han kunne se igjen, og redselen forlot ham. Han gikk inn i den svale lunden og gikk bort til Mesteren. Da hadde Mesteren nettopp stått opp og gikk og praktiserte gående meditasjon. Han fikk se Anathapindika komme gående, gikk ned fra vandrebanen sin, satte seg på en sitteplass som sto klar for ham og sa:

«Velkommen, Sudatta!»

Anathapindika ble glad og overrasket over at Mesteren kjente det virkelige navnet hans. Han bøyde seg til marken for Mesterens føtter og sa:

«Har du sovet godt i natt, Mester?»

Mesteren svarte:

«En brahman som har nådd det endelige nibbana,
sover alltid godt! For det hefter ikke lenger
noen sanselighet ved ham. Han har kjølt seg ned
og er fri fra enhver involvering.

Når alle bindinger er skåret over
og alle sorger er fordrevet fra hjertet,
da sover den fredelige godt,
siden han har funnet fred i sinnet.»