Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Sakka

11.13. Mahali

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren bodde i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali, kom licchavien Mahali bort og hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Da Mahali hadde satt seg, sa han:

«Har du sett Sakka, gudenes konge, Mester?»

«Ja, jeg har sett ham, Mahali,» svarte Mesteren

«Men kanskje du bare så noen som lignet på Sakka, Mester. For det er jo ikke lett å få øye på Sakka, gudenes konge.»

«Jeg kjenner Sakka, Mahali og jeg kjenner de reglene Sakka har gitt seg selv, og som gjorde at han ble Sakka, gudenes konge.

En gang for lenge siden var Sakka, gudenes konge, et menneske, Mahali. Han var en ung brahman ved navn Magha, så derfor blir han kalt Maghava, det vil si av Magha-slekten.

Den gangen da Sakka var et menneske, ga han gaver i flere byer. Derfor blir han kalt Purindado, det vil si Byherre-giver.

Den gangen da Sakka var et menneske, ga han gaver i fleng (sakkacca). Derfor blir han kalt Sakka.

Den gangen da Sakka var et menneske, ga han boliger (vasa). Derfor blir han kalt Vasava.

Sakka, gudenes konge, kan tenke på tusen ting samtidig. Derfor blir han kalt Sahassakkha (med tusen øyne).

Sakka, gudenes konge, er gift med asurapiken Suja, og derfor kalles han Sujampati (Sujas ektemann),

Sakka, gudenes konge, hersker over de trettitregudene, og derfor kalles han gudenes konge.

Den gangen da Sakka, gudenes konge, fortsatt var et menneske, påtok han seg sju regler for oppførsel, og det var disse som gjorde at han ble gjenfødt som Sakka. Hvilke sju regler var det?

‘Så lenge jeg lever, vil jeg hjelpe og støtte foreldrene mine.

Så lenge jeg lever, vil jeg respektere de eldste i familien.

Så lenge jeg lever, vil jeg føre mild tale.

Så lenge jeg lever, vil jeg ikke bruke krenkende ord.

Så lenge jeg lever, vil jeg bo i huset mitt med et sinn uten ondskap og grådighet, og jeg vil gi med åpne hender til alle som trenger det, glede meg over et liv i nøysomhet, lytte til bønner og glede meg over å kunne dele med andre.

Så lenge jeg lever, vil jeg snakke sant.

Så lenge jeg lever, vil jeg ikke bli sint. Og skulle det likevel skje at jeg blir sint for noe, skal jeg raskt overvinne det.’

Dette var de sju reglene Sakka påtok seg å følge mens han fortsatt var et menneske, og som en følge av dette ble han Sakka, gudenes konge.

En mann som hjelper og støtter sine foreldre,
som har respekt for de eldste i familien,
som taler milde og vennlige ord
og som avstår fra krenkende tale,

som avstår fra gjerrighet,
som taler sant og ikke blir sint,
han vil de trettitre guder
omtale som en god mann.»