En gang da Mesteren var i Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

«Det var en gang at Sakka, gudenes konge, vendte seg mot sin vognstyrer Matali og sa:

‘Spenn de tusen fullblodshestene for vogna, Matali, så drar vi ut og ser på den varkre parken.’

‘Ja vel, Herre,’ svarte Matali . Han gjorde vogna klar og meldte fra til Sakka om det. Og dermed steg Sakka ned fra Vejayanta-palasset og hilste Mesteren med løftede hender og håndflatene mot hverandre. Da sa Matali til ham:

‘Både guder og mennesker hyller deg, Vasava.
Men hvilken stor ånd hyller du, Sakka?’

Sakka svarte:

‘Jeg hyller den fullkomment oppvåknede
som har stått fram i verden med alle dens guder,
læremesteren med det fullkomne navn.

De som er arahanter, og som har
utslettet alle negative egenskaper i seg selv,
som er fri fra lidenskaper, hat og uvitenhet,
dem hyller jeg, Matali.

De som har fordrevet lidenskaper og hat
som har overvunnet sin uvitenhet,
som er fullt utlærte og som fryder seg
over trene iherdig på å svekke alt som er negativt,
dem hyller jeg, Matali.’

Matali sa:

‘Da hyller du de beste her i verden, Sakka!
Jeg hyller også disse som du hyller, Vasava!’

Slik talte Maghava,
gudenes konge, Sujas ektemann.
Så bøyde han seg for Mesteren
før han igjen steg opp i vogna.