Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Sakka

11.20. Sakka hyller fellesskapet

En gang da Mesteren var i Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

«Det var en gang at Sakka, gudenes konge, vendte seg mot sin vognstyrer Matali og sa:

‘Spenn de tusen fullblodshestene for vogna, Matali, så drar vi ut og ser på den varkre parken.’

‘Ja vel, Herre,’ svarte Matali. Han gjorde vogna klar og meldte fra til Sakka om det. Og dermed steg Sakka ned fra Vejayanta-palasset og hilste fellesskapet av Mesterens elever med løftede hender og håndflatene mot hverandre. Da sa Matali til ham:

‘De burde jo tvert imot ha hyllet deg,
disse menneskene med råtnende kropper!
De har sunket ned i fysiske kropper
og blir styrt av sult og tørst!

Hvorfor misunner du disse
eneboerne, Vasava?
Fortell oss hvordan disse seerne lever.
Vi vil gjerne høre hva du har å si!’

Sakka svarte:

‘Jeg misunner disse eneboerne
det at de kan vandre ut av landsbyen
fri til sinns, uten å være plaget
av den minste bekymring, Matali.

De har ikke samlet lagre av forråd
verken i hus, i krukker eller i kurver.
De tar bare imot det andre har gjort klar for dem,
og på den måten overholder de sine leveregler.

De er vismenn som kommer med kloke råd,
eller de lever i fred uten å si noe.
Guder og asuraer slåss med hverandre,
og mange mennesker også, Matali.

De vandrer i fred der andre strides.
De beholder roen der andre bevæpner seg.
De lever i nøysomhet der andre grafser til seg.
Disse er det jeg hyller, Matali.’

Matali sa:

‘Da hyller du de beste her i verden, Sakka!
Jeg hyller også disse som du hyller, Vasava!’

Slik talte Maghava,
gudenes konge, Sujas ektemann.
Så bøyde han seg for Mesteren
før han igjen steg opp i vogna.