Tekster fordelt etter tema

Boken med vers

Samtaler med Sakka

11.22. Den stygge yakkyaen med kulemage

En gang da Mesteren var i Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

«En gang var det en stygg yakkha med kulemage som satte seg på tronen til Sakka, gudenes konge, munker. Da de trettitre gudene fikk se dette, ble de sinte og irriterte, og de sa:

‘Har du sett på maken! Her har denne stygge yakkhaen med kulemage satt seg på tronen til Sakka, gudenes konge!’

Men jo sintere gudene ble, jo mer irriterte de ble, desto vakrere og mer tiltalende ble yakkyaen å se på. Da gikk de til Sakka og fortalte dette, og spurte ham:

‘Er dette kanskje en yakkha som ernærer seg av sinne?’

Sakka gikk bort til denne yakkhaen som ernærte seg av sinne, ordnet kappen over den ene skulderen, berørte golvet med høyre kne, løftet hendene med håndflatene mot hverandre og sa navnet sitt tre ganger:

‘Jeg er Sakka, gudenes konge, min herre. Jeg er Sakka, gudenes konge. Jeg er Sakka, gudenes konge.’

Og for hver gang han sa navnet sitt, ble yakkhaen styggere og styggere og fikk mer og mer framtredende kulemage. Til slutt bare forsvant den. Da satte Sakka seg på sin egen trone og blidgjorde de trettitre gudene med disse versene:

‘Jeg lar meg ikke hisse opp så lett,
og jeg blir ikke så lett fanget av lidenskapene.
Det er lenge siden jeg har vært sint,
og langsint er jeg aldri.

Om jeg blir sint, sier jeg ikke grove ord,
og jeg skryter ikke av mine gode egenskaper.
Jeg har god selvkontroll
og tenker på mitt eget beste.’»