Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.18. Timbaruka

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, fikk den omvandrende filosofen Timbaruka fikk se Mesteren nærme seg, så han gikk bort til ham og snakket høflig litt med ham. Så ble han stående, og mens han sto der, sa han:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

Men Timbaruka gjentok:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

For tredje gang sa Timbaruka:

«Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar.»

«Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen.»

Men Timbaruka sa:

«Men det er ikke så mye vi vil spørre deg om, Gotama.»

«Så spør om hva du vil da, Timbaruka.»

«Hvordan er det, Gotama, er vi selv ansvarlig for den lykke og de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det andre som er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det slik at både vi selv og andre er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka.»

«Hvordan er det da, Gotama, er det slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, men at de er et resultat av tilfeldigheter?»

«Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka.»

«Hvordan er det, Gotama, eksisterer det ikke noen lykke eller lidelse?»

«Det er ikke slik at det ikke eksisterer noen lykke eller lidelse, Timbaruka. Lykke og idelser finnes jo.»

«Da kan du verken kjenne eller se noen lykke eller lidelse, Gotama.»

«Det er ikke slik at jeg ikke kjenner eller ser noen lykke eller lidelse, Timbaruka. Jeg kjenner lykke og lidelse, Timbaruka. Jeg ser lykke og lidelse.»

«Hvordan kan du si at det ikke er slik jeg skal stille et spørsmål når jeg spør deg om vi selv er ansvarlig for den lykke og de lidelser vi opplever, om andre er ansvarlig for dem, om både vi selv og andre er ansvarlig for dem eller om verken vi selv eller andre er ansvarlig for dem, Gotama? Hvordan kan du si at det eksisterer lykke og lidelse og at du både ser og kjenner lykke og lidelse? Forklar lidelsen for meg, Mester. Gi meg undervisning i dette, Mester.»

«Da du først spurte om vi selv er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for at følelsen er den som føler. Men dette er ikke slik jeg vil si det. Da du deretter spurte om det er andre som er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for en følelse av at følelser er én ting og den som føler, er noe annet. Men den som har kommet fram til sannheten, unngår begge disse ytterlighetene, Timbaruka, og underviser heller i middelveien: Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.»

Da Mesteren hadde sagt dette, sa den omvandrende filosofen Timbaruka:

«Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever.»