Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.22. En annen tekst om de ti kreftene

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

«Den som har kommet fram til sannheten, er utrustet med ti krefter og med fire grunnlag for selvtillit, munker. Han er en naturlig leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingen og setter det guddommelige hjul i omdreining, idet han sier: ‘Slik er from, slik oppstår form og slik opphører form. Slik er følelser, slik oppstår følelser og slik opphører følelser. Slik er identifikasjoner, slik oppstår identifikasjoner og slik opphører identifikasjoner. Slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjoner og slik opphører reaksjoner. Slik er den skjelnende bevissthet, slik oppstår den skjelnende bevissthet og slik opphører den skjelnende bevissthet. Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.

Slik har jeg forklart læren tydelig, munker. Jeg har gjort den tilgjengelig, åpnet den, kastet lys over den og fjernet sløret. Dette er tilstrekkelig for at en mann av god familie som har forlatt hjemmet ut fra tillit, setter inn alle krefter og treffer en beslutning: ‘Om så hud, sener og knokler skulle visne, om alt kjøtt i kroppen min skulle tørke inn, så vil jeg mandig sette inn alle krefter og all min styrke for å få framgang og oppnå det jeg ennå ikke har klart å oppnå!’

En latsabb har et dårlig liv, munker, for han blir overkjørt av vonde og usunne fenomener og klarer ikke å nå fram til det høye målet. Men den som er energisk og iherdig, lever et godt liv. Han rister av seg alle vonde og usunne fenomener og klarer å nå fram til det høye målet. En person av dårlig kvalitet når ikke toppen, munker, men en person av god kvalitet når toppen. Det opphøyde liv er noe dere bør nyte, munker, for dere har læreren her, like for øynene på dere. Derfor bør dere sette inn alle krefter for å klare det dere ennå ikke har klart, for å oppnå det dere ennå ikke har oppnådd og for å virkeliggjøre det dere ennå ikke har virkeliggjort.

Dere bør trene slik: ‘På denne måten skal det ikke være nytteløst at vi ble munker, det skal ikke være uten frukt eller resultat. Og vi skal også være til stor hjelp og nytte for dem som gjør at vi kan nyte godt av nødvendighetsartikler som kapper, mat, boliger og medisin.’

Når dere ser hva som er best for dere selv, bør det motivere dere til iherdighet, munker. Når dere ser hva som er best for andre, bør det motivere dere til iherdighet. Og når dere ser hva som er best for både dere selv og for andre, bør det motivere dere til iherdighet.»