Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.24. Andre filosofer

En gang oppholdt Mesteren seg i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen sto Sariputta opp, tok kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte han:

«Det er for tidlig å gå til Rajagaha for å motta matgaver. Kanskje jeg heller skulle gå bort til parken der de andre filosofene holder til?»

Dermed gikk Sariputta bort til parken der de andre filosofene holdt til. Han utvekslet noen høflighetsfraser med dem og satte seg deretter ned hos dem. Så sa de andre filosofene:

«Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Og det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Men så finnes det også filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv. Hva sier filosofen Gotama om dette, Sariputta? Hvordan skal vi sitere eller gjengi filosofen Gotama slik at vi ikke siterer ham feil eller lyver om ham, men gjengir læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere oss for det?»

«Mesteren sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse, mine venner. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi læren til Mesteren. Da vil dere ikke sitere ham feil eller lyve om ham, men gjengi læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon.»

Nå satt Ananda og lyttet til denne samtalen. Deretter gikk han til Rajagaha for å motta matgaver. Etter at han hadde spist, gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Deretter fortalte han Mesteren om samtalen mellom Sariputta og de andre filosofene.

«Det er bra, Ananda, Sariputta ga de andre filosofene et godt svar. For jeg sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi min lære. Da vil dere ikke sitere meg feil eller lyve om meg, men gjengi læren min nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon, Ananda.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon, Ananda.

Det var en gang da jeg var nettopp her i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen sto jeg, tok kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte jeg:

’Det er for tidlig å gå til Rajagaha for å motta matgaver. Kanskje jeg heller skulle gå bort til parken der de andre filosofene holder til?’

Jeg gikk til parken og hilste på de andre filosofene. Jeg fikk det samme spørsmålet som Sariputta fikk, og jeg ga dem nøyaktig samme svar som Sariputta ga dem.»

«Det er ypperlig, Mester, at meningen kan uttrykkes gjennom en enkel setning! Er det også mulig å forklare dette mer detaljert, slik at forklaringen blir dyp og slik at andre kan se at den er dyp?»

«Du kan prøve å besvare dette selv, Ananda.»

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til forfall og undergang, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at tilblivelse er grunnen til forfall og undergang. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til tilblivelse, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at forventningsmønstre er grunnen til tilblivelse. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til forventningsmønstre, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at involveringer er grunnen til foventningsmønstre. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til involveringer, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at begjær er grunnen til involveringer. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til begjæret, hva som forårsaker det, hva årsaken og opphavet til det er, Mester, da svarer jeg at følelser er grunnen til begjæret. Det er dette som forårsaker det, som er årsaken og opphavet til det.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til følelser, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at persepsjon er grunnen til følelser. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

«Hvis noen spør meg hva som er grunnen til persepsjon, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at de seks sansefeltene er grunnen til persepsjon. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

Hvis de seks sansefeltene tar fullstendig slutt uten at man lengter tilbake til dem, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Hvis involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det slutt på forfall og undergang, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik gjør vi slutt på alt det vi opplever som vondt.

Slik vil jeg svare på dette spørsmålet, Mester.»