Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.25. Bhumija

En kveld da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, reiste munken Bhumija seg fra sin meditasjon og gikk bort til Sariputta. De snakket litt sammen, og deretter satte Bhumija seg ned og sa til Sariputta:

«Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever, Sariputta. Det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Og det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Men så finnes det også filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv. Hva sier vår Mester om dette, Sariputta? Hvordan skal vi sitere eller gjengi Mesteren slik at vi ikke siterer ham feil eller lyver om ham, men gjengir læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere oss for det?»

«Mesteren sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse, Bhumija . Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan du sitere eller gjengi læren til Mesteren. Da vil du ikke sitere ham feil eller lyve om ham, men gjengi læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere deg for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon.»

Nå satt Ananda og lyttet til denne samtalen. Deretter gikk han til Rajagaha for å motta matgaver. Etter at han hadde spist, gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Deretter fortalte han Mesteren om samtalen mellom Sariputta og de andre filosofene.

«Det er bra, Ananda, Sariputta ga de andre filosofene et godt svar. For jeg sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi min lære. Da vil dere ikke sitere meg feil eller lyve om meg, men gjengi læren min nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon, Ananda.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon, Ananda.

Hvis du har intensjoner om å foreta handlinger, kan handlingene dine gi deg lykke eller lidelse. Hvis du har intensjoner om å si noe, kan ordene dine gi deg lykke eller lidelse. Hvis du har intensjoner om å tenke noe, kan tankene dine gi deg lykke eller lidelse, alt ut fra uvitenhet.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra legemlige reaksjoner i deg selv, eller de kan oppstå ut fra legemlige reaksjoner hos andre. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisste handlinger, eller de kan oppstå ut fra ubevisste handlinger.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra dine egne ord, eller de kan oppstå ut fra andres ord. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisst tale, eller de kan oppstå ut fra ord sagt i tankeløshet.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra dine egne tanker, eller de kan oppstå ut fra andres tanker. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisste tanker, eller de kan oppstå ut fra ubevisste tanker.

Disse tingene skyldes uvitenhet, Ananda. Men blir vi helt kvitt uvitenheten, begår vi ikke slike handlinger som skaper lykke eller lidelse for oss. Vi sier heller ikke slike ord og tenker heller ikke slike tanker som skaper lykke eller lidelse for oss. Da finnes det ingen åker, ingen grobunn og ingen anledning for at vi skal oppleve lykke eller lidelse.»