Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.31. Det som har blitt til

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, vendte han seg til Sariputta og sa:

«Dette verset finnes i Ajitas spørsmål i Parayana-kapitlet, Sariputta:

Jeg spør hva slags visdom de har,
de som har mestret tingenes natur
og de mange som er under opplæring.
Svar meg på dette, min herre.

Hvordan vil du gi en nærmere forklaringen av denne knappe uttalelsen?»

Sariputta svarte ikke. Mesteren spurte ham igjen, men fikk fortsatt ikke noe svar. Og Sariputta forholdt seg taus også da han ble spurt for tredje gang.

«Ser du at dette har blitt til, Sariputta?»

«Dette har blitt til, Mester. Når man ser dette som det er, trener man på å vende seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Dette har blitt til som følge av næring. Når man ser dette som det er, trener man på å vende seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Det som har blitt til, tar slutt når det ikke får mer næring. Når man ser dette som det er, trener man på å seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Slik ser man det når man er under opplæring, Mester.

Hvordan ser man det når man har mestret tingenes natur, Mester?

Dette har blitt til, Mester. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Dette har blitt til som følge av næring. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Det som har blitt til, tar slutt når det ikke får mer næring. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Slik ser man det når man har mestret tingenes natur, Mester. Slik er den detaljerte forklaringen jeg vil gi på den knappe uttalelsen i det verset du nevnte fra Ajitas spørsmål i Parayana-kapitlet:

«Jeg spør hva slags visdom de har,
de som har mestret tingenes natur
og de mange som er under opplæring.
Svar meg på dette, min herre.»

«Godt sagt, Sariputta!»