Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.51. Grundige undersøkelser

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, talte han til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Hvor mange måter bør en munk undersøke lidelse på hvis han skal foreta en grundig undersøkelse, munker?»

«For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!»

«Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«En munk som foretar grundige undersøkelser, undersøker saken slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forfall og undergang, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at forfall og undergang skal skje? Hva er det som må være fraværende om forfall og undergang ikke skal skje?’

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er tilblivelsen som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forfall og undergang, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Tilblivelse må være til for at forfall og undergang skal skje. Tilblivelse må være fraværende om forfall og undergang ikke skal skje.

Han forstår forfall og undergang, han forstår opphavet til forfall og undergang, han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og han forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på forfall og undergang.

Videre undersøker han slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles tilblivelse, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at tilblivelse skal skje? Hva er det som må være fraværende om tilblivelse ikke skal skje?’

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er forventningsmønstrene som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles tilblivelse, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Forventningsmønstre må være til for at tilblivelse skal skje. Forventningsmønstrene må være fraværende om tilblivelse ikke skal skje.

Han forstår tilblivelse, han forstår opphavet til tilblivelse, han forstår hvordan tilblivelse tar slutt og han forstår veien som fører til at tilblivelse tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på tilblivelse.

Videre undersøker han slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forventningsmønstre … involveringer … begjær … følelser … de seks sansefeltene … splittelsen i subjekt og objekt … den skjelnende bevissthet … reaksjoner, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at reaksjoner skal skje? Hva er det som må være fraværende om reaksjoner ikke skal skje?’

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er uvitenhet som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles reaksjoner, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Uvitenhet må være til for at reaksjoner skal skje. Uvitenhet må være fraværende om reaksjoner ikke skal skje.

Han forstår reaksjoner, han forstår opphavet til reaksjoner, han forstår hvordan reaksjoner tar slutt og han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på reaksjoner.

Hvis en uvitende person reagerer med å planlegge å utføre en handling som gir gode resultater, blir bevisstheten hans opphengt på disse gode resultatene. Hvis han reagerer med å planlegge å gjøre noe som gir dårlige resultater, blir bevisstheten opphengt på disse dårlige resultatene. Hvis han reagerer med å planlegge å gjøre noe som gir likevektige resultater, blir bevisstheten opphengt på disse likevektige resultatene. Men når en munk legger uvitenheten bak seg og oppnår kunnskap, når han slipper taket i uvitenheten og kunnskapen oppstår i ham, reagerer han verken med å planlegge å utføre en handling som gir gode, dårlige eller likevektige resultater. Når han verken har reaksjoner eller intensjoner, binder han seg ikke til noe i verden. Siden han ikke binder seg, har han ingen bekymringer, og når han ikke har noen bekymringer, oppnår han fullkommen ro i sitt indre. Han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Hvis han opplever en behagelig følelse, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den. Hvis han opplever en ubehagelig følelse, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den. Hvis han opplever en følelse som verken er behagelig eller ubehagelig, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den.

Opplever han en behagelig følelse, binder han seg ikke til den. Opplever han en ubehagelig følelse, binder han seg ikke til den. Og opplever han en følelse som verken er behagelig eller ubehagelig, binder han seg heller ikke til den.

Hvis han føler at kreftene tar slutt, vet han at han føler at kreftene tar slutt. Hvis han føler at livet går mot slutten, vet han at han føler at livet går mot slutten. Han vet at når kroppen går i oppløsning og livet er ser slutt, vil alle følelser miste sin forlokkelse og bli kalde, og bare knoklene blir liggende tilbake.

Det er som når en mann tar ut en varm krukke fra pottemakerovnen og setter den fra seg på et jevnt underlag, munker. Der vil den stå og bli kjølig mens leirgodset setter seg. På samme måte er det hvis munken føler at kreftene tar slutt, da vet han at han føler at kreftene tar slutt. Hvis han føler at livet går mot slutten, vet han at han føler at livet går mot slutten. Han vet at når kroppen går i oppløsning og livet er ser slutt, vil alle følelser miste sin forlokkelse og bli kalde, og bare knoklene blir liggende tilbake.

Hva mener dere om dette, munker: Vil en munk som har utslettet sine negative tendenser i sinnet planlegge en handling som gir gode resultater, en handling som gir dårlige resultater eller en handling som gir likevektige resultater?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen reaksjoner, vil da den skjelnende bevisstheten kunne oppstå ut fra mangel på reaksjoner?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen skjelnende bevissthet, vil da splittelsen mellom subjekt og objekt kunne oppstå ut fra mangel på skjelnende bevissthet?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen splittelse mellom subjekt og objekt, vil da de seks sansefeltene kunne oppstå ut fra mangel på splittelse mellom subjekt og objekt?»

«Nei, Mester.»

«Hvis de seks sansefeltene ikke finnes, vil da persepsjoner kunne oppstå ut fra mangel på de seks sansefeltene?»

«Nei, Mester.»

«Hvis persepsjonene ikke finnes, vil da følelser kunne oppstå ut fra mangel på persepsjoner?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes følelser, vil da begjær kunne oppstå ut fra mangel på følelser?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noe begjær, vil da involveringer kunne oppstå ut fra mangel på begjær?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen involveringer, vil det da kunne oppstå noen forventningsmønstre ut fra mangel på involveringer?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen forventningsmønstre, vil det da kunne oppstå noen tilblivelse?»

«Nei, Mester.»

«Hvis det ikke finnes noen tilblivelse, vil det da kunne oppstå forfall og undergang?»

«Nei, Mester.»

«Bra, munker! Slik er det, og ikke annerledes. Stol på meg i dette, munker, og ha tillit til dette. Ikke ha noen tvil eller usikkerhet på dette området. Det er slik lidelsen tar slutt.»