Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.52. Involveringer

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Det er som om noen skulle tenne et stort bål av ti, tjue, tretti eller førti kvistbunter, og deretter fra tid til annen kaste tørt gras, tørr kumøkk eller tørre kvister på bålet. Da ville det store bålet bli tilført næring slik at det kunne brenne lenge. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Det er om noen skulle tenne et stort bål av ti, tjue, tretti eller førti kvistbunter, men deretter ikke kaste mer brensel på bålet, verken tørt gras, tørr kumøkk eller tørre kvister. Da ville det store bålet dø ut og slokne, siden det ikke blir tilført mer næring. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.»