En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, munker, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis en mann fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan lampen brenne lenge fordi flammen får næring. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, munker, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis ingen fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan ikke lampen brenne lenge, for flammen får ikke noen næring. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.»