Tekster fordelt etter tema

Boken om årsakssammenhenger

Samtaler om årsakssammenhenger

12.70. Susima

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden var Mesteren høyt respektert og hedret, og han fikk mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner. Munkefellesskapet var også høyt respektert og hedret, og de fikk mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner. Omvandrende asketer som tilhørte andre skoler, derimot, var ikke respektert og ble ikke hedret, og de fikk ingen gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner.

Samtidig var det en omvandrende asket i byen ved navn Susima, og han var sammen med en stor flokk andre omvandrende asketer. De andre asketene sa til ham:

«Gå og slutt deg til filosofen Gotama, min venn Susima. Finn ut hva læren hans går ut på, og kom og fortell det til oss. Da kan vi predike samme lære til folk i byen, og da kommer de til å respektere og hedre oss, og vi kommer til å få mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner.»

«Ja vel, mine venner,» svarte Susima og gikk bort til Ananda. Han snakket høflig litt med ham og satte seg deretter ned sammen med ham. Så sa han:

«Jeg vil gjerne praktisere det høyverdige liv i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen, min venn.»

Da tok Ananda med seg Susima og gikk bort til Mesteren. Han hilste på ham og satte seg. Så sa han:

«Dette er den omvandrende asketen Susima, Mester. Han sier at han gjerne vil praktisere det høyverdige liv i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen.»

«Så gi ham utgang, Ananda.»

Susima fikk utgang og opptak i Mesterens nærvær.

På den tiden var det mange munker som proklamerte sin innsikt framfor Mesteren:

«Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.»

Susima fikk høre dette, så han gikk bort til disse munkene og spurte om det var riktig at de hadde avgitt en slik erklæring.

«Ja, min venn, det er riktig,» svarte de.

«Når dere vet og ser dette, mestrer dere sikkert slike paranormale ferdigheter som disse, mine herrer: Fra å være en gjør dere dere til mange, og fra å være mange gjør dere dere til en. Dere gjør dere usynlig og kommer til syne igjen. Dere går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Dere dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Dere går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes dere gjennom luften som fuglen på vingene. Dere berører og stryker over sola og månen med handa, enda så mektige og veldige de er, og dere ferdes i deres legemer helt opp til Brahmas verden?»

«Nei, min venn.»

«Men når dere vet og ser dette, har dere sikkert også utviklet den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan dere høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne?»

«Nei, min venn.»

«Men når dere vet og ser dette, så retter dere sikkert også sinnet mot psykologisk innsikt. Ut fra dere selv forstår dere andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner dere som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner dere som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner dere som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner dere som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner dere som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner dere som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner dere som adspredt. Et avansert sinn erkjenner dere som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner dere som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner dere som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner dere som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner dere som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner dere som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner dere som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner dere som ikke frigjort?»

«Nei, min venn.»

«Men når dere vet og ser dette, mestrer dere sikkert også kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Dere husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker dere en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og dere kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og dere husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’ – og dere husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker dere mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk?»

«Nei, min venn.»

«Men når dere vet og ser dette, har dere fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at dere ser hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår dere hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Har dere fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at dere ser han hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår dere hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger?»

«Nei, min venn.»

«Men når dere vet og ser dette, kan dere få direkte kontakt med slike fredelige og frigjorte immaterielle tilstander som transcenderer det materielle?»

«Nei, min venn.»

«Men hvordan kan det ha seg at dere svarer nei på alle disse spørsmålene og sier at dere ikke har oppnådd disse tilstandene?»

«Vi har nådd fram til frihet gjennom visdom, min venn.»

«Jeg forstår ikke helt det korte svaret du gir. Det hadde vært fint om du kunne forklare dette slik at jeg kan forstå det korte svaret ditt.»

«Uansett om du forstår det eller ikke, min venn Susima, så har vi nådd fram til frihet gjennom visdom.»

Da reiste Susima seg og gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han ham om den samtalen han hadde hatt.

«Først kommer kunnskap om lovmessigheten, Susima. Deretter kommer kunnskap om nibbana.»

«Jeg forstår ikke helt det korte svaret du gir, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare dette slik at jeg kan forstå det korte svaret ditt.»

«Uansett om du forstår det eller ikke, Susima, så kommer kunnskap om lovmessigheten først. Deretter kommer kunnskap om nibbana. Hva mener du om dette, Susima: Er materielle former varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Susima: Er følelser varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Susima: Er identifikasjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Susima: Er reaksjoner varige eller uvarige?»

«Uvarige, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Hva mener du om dette, Susima: Er bevissthetstilstander varige eller uvarige?»

«Uvarig, Mester.»

«Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?»

«Lidelse, Mester.»

«Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv’?»

«Nei, Mester.»

«Derfor bør alle materielle former betraktes slik, Susima: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle følelser bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle identifikasjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle reaksjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle bevissthetstilstander bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv’, uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Når en velinformert elev av de edle ser dette, Susima, slipper han taket i materielle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthetsformer. Når han har sluppet taket i dem, er han ikke lenger opptatt av dem. Når han ikke lenger er opptatt av dem, blir han fri. Og når han blir fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Ser du at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Ser du at tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Ser du at forventningsmønstre er betinget av involveringer … at involveringer er betinget av begjær … at begjær er betinget av følelser … at følelser er betinget av persepsjon … at persepsjon er betinget av de seks sansefeltene … at de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt … at splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten … at den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner … at reaksjoner er betinget av uvitenhet, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Ser du at tilblivelsen tar slutt når forventningsmønstrene tar slutt, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Ser du forventningsmønstrene tar slutt når involveringene tar slutt … at involveringene tar slutt når begjæret tar slutt … at begjæret tar slutt når følelsene tar slutt … at følelsene tar slutt når persepsjonen tar slutt … at persepsjonen tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt … at de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt … at splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevisstheten tar slutt … at den skjelnende bevisstheten tar slutt når reaksjonene tar slutt … at reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, mestrer du sikkert slike paranormale ferdigheter som disse, Susima: Fra å være en gjør du deg til mange, og fra å være mange gjør du deg til en. Du gjør deg usynlig og kommer til syne igjen. Du går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Du dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Du går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes du gjennom luften som fuglen på vingene. Du berører og stryker over sola og månen med handa, enda så mektige og veldige de er, og du ferdes i ditt legemer helt opp til Brahmas verden?»

«Nei, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, har du sikkert også utviklet den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan du høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne?»

«Nei, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, så retter du sikkert også sinnet mot psykologisk innsikt. Ut fra deg selv forstår du andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner du som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner du som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner du som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner du som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner du som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner du som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner du som adspredt. Et avansert sinn erkjenner du som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner du som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner du som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner du som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner du som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner du som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner du som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner du som ikke frigjort?»

«Nei, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, mestrer du sikkert også kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Du husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker du en fødsel, to fødsler og vidu opp til flere hundre tusen fødsler, og du kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og du husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,’ – og du husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.’

Slik husker du mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk?»

«Nei, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, har du fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at du ser hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår du hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.’ Har du fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at du ser han hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår du hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger?»

«Nei, Mester.»

«Men når du vet og ser dette, kan du få direkte kontakt med slike fredelige og frigjorte immaterielle tilstander som transcenderer det materielle?»

«Nei, Mester.»

«Men hvordan kan det ha seg at du svarer nei på alle disse spørsmålene og sier at du ikke har oppnådd disse tilstandene?»

Da kastet Susima ned for Mesterens føtter og sa:

«Jeg har begått en overtredelse, Mester, jeg har vært dum og uvettig! Jeg kom som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som er forklart så tydelig. Vær så snill å tilgi meg, Mester, så skal jeg sørge for at det ikke gjentar seg!»

«Ja, det er riktig at du har begått en overtredelse, Susima. Det var dumt og uvettig av deg å komme som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som er forklart så tydelig.

Det er som om en tyv skulle bli tatt på fersk gjerning. De fører ham fram for kongen og sier: ‘Denne tyven tok vi på fersk gjerning, herre konge. La ham bli dømt til den straffen han fortjener.’ Og kongen sier: ‘Bind armene hans med sterke tau, rak håret av hodet hans og før ham rundt i byen fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss mens det blir slått på skarptromme. Deretter skal han bli ført ut til retterstedet sør for byen og halshogd!’ Dette blir gjort. Tror du denne mannen da opplever sorg og smerte, Susima?»

«Ja, Mester.»

«Den sorgen og den smerten den mannen da ville oppleve, er ikke så stor og så bitter som den sorgen og den smerten som rammer den som kommer som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som du har forklart så tydelig. Men siden du innser og innrømmer din overtredelse, skal vi tilgi deg. For slik er det i den edles disiplin, at den som ser sin feil som den er, og bekjenner den som rett er, han bedrer seg også for framtiden.»