Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.10. Knokler

En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.
En enkelt mann som gjennomløper verdenskretsløpet, ville ha etterlatt seg en haug av knokler på størrelse med fjellet Vepulla, hvis noen hadde samlet disse knoklene og de ikke hadde gått til grunne.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»

Og han la til disse versene:

«De knoklene en person etterlater seg
gjennom bare én verdensalder,
ville dannet en haug så stor som et fjell,
sier den store vismannen.

Hvis man legger alle sammen,
blir de som fjellet Vepulla
nord for Gribbetoppen,
Magadhas fjellfestning.

Den som med fullkommen visdom
ser de fire edle sannheter:
lidelsen, dens opphav
at lidelsen kan overvinnes,

og den edle åttedelte veien
som fører til lidelsens opphør,
han kommer tilbake
høyst sju ganger til denne verden.

Da gjør han slutt på lidelsen
og bryter alle bindinger.»