En gang da Mesteren var i Bambuslunden ved Rajagaha, kom det tretti munker fra Pava bort til ham. Alle disse munkene var skogsmunker som levde kun av matgaver, og hver av dem hadde bare tre kapper sydd sammen av avlagte filler. Ingen av dem hadde klart å fri seg fra bindingene ennå. Da de kom fram til Mesteren, hilste de høflig på ham og satte seg ned. Da tenkte Mesteren:

«Disse tretti munkene fra Pava er skogsmunker som lever kun av matgaver, og hver av dem har bare tre kapper sydd sammen av avlagte filler. Men ingen av dem har klart å fri seg fra bindingene ennå. Kanskje jeg skulle gi dem undervisning slik at de kan slippe taket og fri seg fra de negative tendensene i sinnet mens de sitter her?»

Høyt sa han:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Hva mener dere er mest, munker: Det blodet som har rent når dere er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, eller vannet i de fire verdenshavene?»

«Slik vi forstår din lære, Mester, har det rent mer blod når vi er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, enn det er vann i de fire verdenshavene.»

«Bra, munker! Godt svart! Fint at dere har forstått læren slik! Det har rent mer blod når dere er blitt halshogd gjennom dette lange tidsrommet, enn det er vann i de fire verdenshavene. Gjennom lange tider har dere vært okser som har blitt halshogd, bøfler, sauebukker, geiter, hjorter, haner, svin, tyver, innbruddstyver og landeveisrøvere som er blitt halshogd, og da har det rent mer blod enn det er vann i de fire verdenshavene.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over hans ord. Og mens han talte, slapp de tretti munkene fra Pava taket og ble fri seg fra de negative tendensene i sinnet.