Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.2. Jorda

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

Hvis en mann skulle skjære hele jorden opp i småbiter på størrelse med en nøttekjerne og kaste dem i en haug, og hvis han for hver liten bit skulle si at dette er min far, dette er min farfar, og så videre, da ville han ha brukt opp hele jorden før han kom til slutten av rekken av sine fedre.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»