Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.20. Fjellet Vepulla

En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla (‘Storefjell’) kalt ‘Østberget’, og de menneskene som bodde her, ble kalt tivaraer. Tivaraene hadde en levetid på førti tusen år. De brukte fire dager på å klatre opp til toppen av Østberget og fire dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Kakusandha stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Vidhura og Sa¤jiva. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla kalt ‘Krokåsen’, og de menneskene som bodde her, ble kalt rohitassaer. Rohitassaene hadde en levetid på tretti tusen år. De brukte tre dager på å klatre opp til toppen av Krokåsen og tre dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Konagama stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Bhiyyosa og Uttara. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

En gang for lenge siden ble dette fjellet Vepulla kalt ‘Fagerli’, og de menneskene som bodde her, ble kalt suppiyaer. Suppiyaene hadde en levetid på tjue tusen år. De brukte to dager på å klatre opp til toppen av Fagerli og to dager på å komme ned igjen. På den tiden var arahanten Kassapa stått fram i verden som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene hans var Tissa og Bharadvaja. Se hvordan dette navnet på fjellet er blitt borte, se hvordan disse menneskene er døde og se hvordan denne Mesteren er gått bort, munker. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.

Nå til dags blir dette fjellet kalt Vepulla, og de menneskene som bor her nå, kalles magadhaere. De lever ikke så lenge. De eldste av dem kan bli hundre år eller litt mer. Folk i Magadha går opp til toppen på Vepulla på kort tid, og de bruker heller ikke lang tid på veien ned igjen. I dag er det jeg som har stått fram i verden som en arahant og som en fullkomment oppvåknet Mester, og de to fremste elevene mine er Sariputta og Moggallana. Det skal komme en tid da også dette navnet på fjellet er borte, da disse menneskene er døde og da også jeg har gått bort. Så forgjengelige er alle ting, munker, så uvarige og så flyktige er de. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»

Slik talte Mesteren. Og han la til disse versene:

«For tivaraene var det Østberget,
for rohitassaene var det Krokåsen.
For suppiyaene var det Fagerli
og for magadhaene er det Vepulla.

Alt som er sammensatt, er forgjengelig,
dets natur er å oppstå og gå til grunne,
oppstå og gå til grunne—
det er godt å finne fred.»