Tekster fordelt etter tema

Kapitlet om årsakssammenhenger

Samtaler om det som ingen kan regne ut

15.5. Fjellet

En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort til ham. Munken hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:

«Hvor lang er en verdensalder, Mester?»

«En verdensalder er meget lang, munk. Det er ikke lett å si noe tall på hvor mange år, hvor mange århundrer, hvor mange årtusener eller hvor mange hundre tusen år den varer.»

«Kan du forklare det med en lignelse, Mester?»

«Det kan jeg,» svarte Mesteren.

«Tenk deg et enormt fjell som er ei mil langt, ei mil bredt og ei mil høyt. Det er kompakt og massivt og uten den minste kløft eller revne. Hvert hundrede år kommer en mann og gir det et lett strøk med et fint bomullsklede. Dette fjellet kommer til å være slitt ned og forsvunnet før det har gått en verdensalder. Så lang er en verdensalder, munk. Og det totale verdensløpet har vart ikke bare én slik verdensalder, ikke bare hundre slike verdensaldrer, ikke bare tusen, men mange hundre tusen slike verdensaldrer.

Og hvorfor?

Fordi det er umulig å regne ut når verden begynte, munker. Ingen kan vite når kretsløpet begynte for levende vesener, lenket til uvitenhet og bundet til begjær som de er. Slik har dere opplevd smerter, lidelser og jammer i lange tider, og gravplassene har blitt større og større. Dette burde være nok til at dere slipper taket i alle ting her i verden, mister lysten på dem og gjør dere fri.»